Dato
mars 1899

Edvard Munch tilbringer vinteren og våren i Berlin og Paris.Tulla Larsen har reist i forveien til Berlin, og derfra sender hun ham kjærlige brev som han svarer på så vakkert han kan.

Han tenker på det vakre ansiktet hennes, og det skjønne håret, skriver han. Men han vil ikke at hun skal tro på en for sterk kjærlighet.

Munch returnerer til Norge i juni, og kjøper hus i Åsgårdstrand. Etter noen dager i Berlin og Dresden reiser de to sammen til Paris.

Siden skal Edvard komme til å skrive at det først er her at forholdet blir fullbyrdet, i forlengelsen av en belivet champagnefest. En solblank morgen sitter han og Tulla på en kafé. Hele natten har de ligget i hverandres armer, men nå unngår de å se på hverandre, de er som to fremmede mennesker. I tilbakeblikk skal dette komme til å fremstå om en skjebnesvanger hendelse, en felle og et syndefall.

På Tullas forlsag drar de to videre sydover via Nice til Firenze. Men forventningen om bedre klima blir ikke innfridd. Edvard blir stadig dårligere, og havner igjen på sykehuset, mens Tulla blir overtalt til å reise tilbake til Paris alene. Edvard vil først og fremst ha ro og hvile.

Etter dette følger en lang atskillelse. Edvard flytter til Fiesole, hvor han tilbringer nesten to måneder. Han får blant annet besøk av sin gode venne Helge Rode, som også er venn med Amalie Skrams sønner Jakob og Ludvig. Brevene Munch sender til Tulla i denne perioden er dystre og fulle av betekeligheter når det gjleder forholdet deres. Han skriver at den lange sykdomsperioden har gjort ham gammel, og at han har fått tvil i sjelen. Mens Tulla på sin side spør rett ut: Er han glad i henne, eller ikke?

Munch svarer at hun kan da skjønne at han er glad i henne. Det er nettopp det som er det gale. Han syns han passer så dårlig til å være sammen med noen. Han har sett det så tydelig da de var sammen; han er umulig.

Han tror han bare passer til å male bilder. Og han føler bestemt at han må velge mellom kjærligheten og arbeidet sitt.

Tullas brev er fulle av berettelser av hva hun opplever i Paris.

Oda Krohg lever på denne tiden sammen med Gunnar Heiberg i Paris. Et mangeårig forhold i «fri kjærlighet» begynner nå å knake i sammenføyningene. Tulla tilbringer mye tid sammen med de to, og det setter Munch liten pris på.

Tulla klager også tidvis over parets turbulente kjærlighetsliv. Etter en stund flytter hun ut til kunstnermagneten Grez sur Loing i Fontainebleau. Oda følger snart etter med sønnen Per.

Korrekturlest?
Nei
Kilde

Høifødt, F. (2010). Kunsten, kvinnen og en ladd revolver : Edvard Munch anno 1900. Oslo, Press. s. 53-54