-
Harriet Bosse, som skal bli Augusts Strindbergs tredje hustru, er tyve år gammel og flytter fra sin hjemby Kristiania til Paris for å studere teater.
-
Amalie Skram er syk av bekymring etter flere våkenetter over Småen som har magekatarr med feber. Hun er så redd for å miste barnet sitt, og skriver til sin venn Valdermar Irminger om den gangen hun visste med seg selv at hun gjerne kunne ha ofret sitt eget liv for at broren Ludivig skulle bli frisk. Men nå ser det heldigvis endelig ut til å gå bedre med Småen, skriver hun.
-
August Strindberg er i Lund og skriver til Gustaf af Geijerstam at han skriver på romanen Klostret, som handler om tiden i Zum Schwarzen Ferkel i Berlin, hvis innredning ga assosiasjoner til et kirkerom, med kapell og korstoler, og til ekteskapet med Frida Uhl.
Romanen kommer ikke til å bli utgitt, men Strindberg kommer siden til å omarbeide den til "Karantänmästarens Andra Berättelse" i novellesamlingen Fagervik och Skamsund.
-
Henrik Ibsen skriver til Gustaf af Geijerstam og takker for at han sendt ham Strindbergs nye bok. Han ber ham hilse Strindberg, og gjør oppmerksom på at han hans portrett hengende i sitt arbeidsværelse, og at han er levende for Ibsen gjennom sine verker, som han alltid kjøper og leser, så snart de kommer ut. Han vil imidlertid ikke skrive til Strindberg direkte, men vente til han får sjansen til å møte ham personlig.
-
Mons Monsen Alver dør etter tre-fire dagers sykdom. Nevøen Olay/Ole Oliver får ansvaret for å administrere boet inntil skiftet er gjennomført. Dette drøyer imidlertid, og skal ikke komme til å bli avsluttet før i 1904, da den siste eiendommen hans i Fargo blir solgt.
-
Den norske avisen Aftenposten bringer en notis om at "Forfatterinnen Fru Amalie Skram kommer i begynnelsen av neste uke hertil og akter for en tid å slå seg ned på Holmenkollen."
-
Dagbladet bringer en notis om at Mons Alver, Amalies far, er død, og at han etterlater seg en kone og en datter på tolv år. Amalie blir svært opprørt når hun får vite dette. Hun skriver et brev til Erik og forteller at hun og søsknene hadde lovet hverandre å aldri snakke om faren fordi de mente det ville sette deres mor i et dårlig lys.
Derfor har hun ikke fortalt Erik noe om faren.
-
Amalie Skrams roman Afkom er ferdig for utgivelse. Selv er hun fullstendig utslitt. Hun reiser vekk før de første anmeldelsene kommer på trykk.
For pengene hun får for boken vil hun en tur hjem til Kristiania. Til å begynne med bor hun på en sanatorium i Holmenkollen. Men hun finner ikke ro, får ikke sove, hoster, blir svimmel av den sterke luften, og sliten av den minste anstrengelse. Dessuten er det altfor dyrt å bo der: 59 kroner for en uke.
-
August Müller dør i New Orelans. Amalie Skram, han sførste kone, får beskjeden to dager senere.
-
Amalie er i Kristiania. Det går ikke så bra med hennes eldste sønn Jakob, som nå er 32 år gammel. Han har store alkoholproblemer, og klarer ikke å få orden på livet sitt. Broren Ludvig forsøker å hjelpe, men til ingen nytte.
I dag får de vite at guttenes far, August Müller, som har gått til sjøs igjen som kaptein, er død.
Amalie skriver hjem til Erik:
-
Amalie Skram skriver et langt brev til Bjørnstjerne Bjørnson som hun påbegynte i København den tolvte november, men ikke fikk skrevet ferdig, fordi hun plutselig bestemte seg for å reise til Norge for å forsøke å gjenvinne kreftene som hun brukte opp i sommer da hun satt så intenst og skrev på Afkom.
Det var så tungt arbeid i sommer, forteller hun. Hun skrev og skrev, men arbeidet rikket seg ikke av flekken. Erik og Småen var på landet, hun satt der da de reiste, og da de kom tilbake.
-
Amalie Skram har kommet til å at det er for dyrt å bo på hotell på Holmenkollen. Hun flytter tilbake til sønnen Ludvig og hans kone Signe nede i byen, selv om hun elsker dette hotellet.
Hun er svært glad for å være tilbake i Norge, det våkner sterke patriotiske følelser i henne. Hun skriver til Erik:
