Det står en notis i Dagbladet om at Amalie Skrams far Mons Alver er død i Amerika. Det er et sjokk.

Dagbladet bringer en notis om at Mons Alver, Amalies far, er død, og at han etterlater seg en kone og en datter på tolv år. Amalie blir svært opprørt når hun får vite dette. Hun skriver et brev til Erik og forteller at hun og søsknene hadde lovet hverandre å aldri snakke om faren fordi de mente det ville sette deres mor i et dårlig lys.

Derfor har hun ikke fortalt Erik noe om faren.

I lang tid etter Mons' død skal det komme til å være snakk om arven etter ham. Noen rykter sier at han har tjent seg opp en formue, andre at han har dødd som en fattig mann. Den amerikanske dommeren vil ikke godkjenne testamentet før det er avklart om den første konen lever -- og det gjør hun jo. Amalie skriver til dommeren og til Ludvig; hvis det er riktig at det fins penger, så bør moren få halvparten. Hun foreslår også at de alle sammen kan reise til Amerika for å finne ut av saken, og samtidig gjøre en turné. Hun rådfører seg med den norske advokaten Vilhelm Dybwad, som er gift med skuespillereinnen Jonanne Dybwad. Ludvig kan jo synge fedrelandssanger, Johanne spiller sine beste roller, og hun selv lese opp fra sine bøker. Det syns hun er en utmerket idé.