Portrettbilde
Andre navn
Rota Margrethe Vullum
Margrethe Rode
Kjønn
Kvinne
Fødselsdato
14 februar 1846
Fødselssted
Dødsdato
14 august 1914
Dødssted

Galleri

  • Gunnar Heiberg blir født i gamlebyen i Christiania, i kjøpmann Paulsens gård. Han er foreldrenes førstefødte. Moren er dansk, søster til Godtfred Rode, som er gift med det som etter hvert skal bli Margrete Vullum, når hun gifter seg med den norske journalisten og kritikeren Erik Vullum. Margrete er datter av statsminister Orla Lehmann. Gunnar Heibergs Faren er jurist, utdannet i Trondheim. Kristiania er en liten, provinsell hovedstad på ved 30 000 mennesker, men den er i kraftig vekst. Innen Gunnar er blitt jurist, skal den ha mer enn 75 000 innbyggere.

  • Alexander Kielland har bodd tre dager på et fasjonabelt hotell i Paris sammen med en brasilianer han møtte på reisen, og det har vært herlige dager hvor han har moret seg sammen med den nye vennens bekjentkapskrets.

    Men nå har han flyttet over til et mye billigere hotell på Boulevard Saint Michel, der den danske journalisten Margrethe Rode (som siden skal bli Margrethe Vullum) bor og tar seg godt av ham.

    Kielland lengter hjem, og han er bekymret for Beate og barna.

  • Margrete Vullum kommer flyttende fra København til Kristiania med to barn for å gifte seg med Erik Vullum, som er journalist og litteraturkritiker, og for tiden redaktør av Dagbladet. Forholdet deres vekker skandale. Hun er datter av den danske politikeren Orla Lehmann, og enke etter den kjente høyskolemannen Gotfred Rode. Og alle vet at hun har innledet forholdet til Erik Vullum mens mannen ennå levde, og at hun har bodd alene i Paris i nesten to år mens Erik også var der. Erik Vullum er en meget omsvermet mann, og beundret både for sitt talent og for sitt utseende.

  • Gunnar Heibergs lange dikt En soirée dansante, som er utgitt sammen med Hans Jægers avhandling om Kants fornuftskritikk, blir anmeldt i norske Dagbladet.

    Anmelderen, som er professor i filosofi, mener diktet vitner om en ikke liten begavelse.

    Heiberg selv tilbringer våren i Roma sammen med J. P. Jacobsen, Erik Skrams gamle skolekamerat.

    Gunnar har fått penger til reisen fra sin inngiftede tante Margrete Vullum, som har stor tro på det han skriver og mener han bør se Italia og hente impulser.

  • Amalie Müller skriver til Bjørnstjerne Bjørnson fra Grønnesørhaugen ved Fredrikshald. Hun takker for sist, og for vennligheten Bjørnstjerne og Karoline har møtt henne med. Og så unnskylder hun for at hun skriver med fjærpenn; her på landet kan hun ikke så lett få tak i noen annen.

    Nærmeste nabo er Arne Garborg, kan hun fortelle. Han er her nede en fjorten dagers tid for å rekreere seg, men han har kofferten full av arbeid, og hun tror han antakelig ville gå fra konseptene dersom hun hadde løpt over til ham for å be om å få låne en penn, han er nemlig så underlig sky.

  • Amalie sender uoppfordret et fotografi av seg selv til Georg Brandes, sammen med et dypt beundrende og ikke så rent lite flørtende brev der hun beskriver sine egne svingende sinnstilstander.

    Hun skriver blant annet:

  • Amalie Müller sitter i et overopphetet rom og skriver til Erik Skram for å takke for smykket han har sendt henne. Hun har hatt gjester. Det er Margrethe Wullum og en dame fra Bergen Amalie har hatt på besøk, sammen med noen unge menn. Det hra vært sang og musikk og høy stemning i selkapet. Men tjenestepiken har lagt for mye i ovnen, så det er hett i stuene hennes nå. Amalie skriver om den politiske situasjonen i Venstre. Det diskuteres mye politikk i hennes stuer.

  • Amalie Müller rapporterer til Erik Skram om sitt hektiske sosiale liv i Kristiania. Siste nytt er detlajer om Bjørnstjerne Bjørnsons stykke En Handske.

  • I Kristiania arrangeres for tredje år på rad kunstnernes høstutstilling. Rundt 70 kunstnere er represenert, med til sammen 174 bilder. En av dem er Paul Gauguin, som er Frits Thaulows svoger. Han bidrar med et bilde av sin kone Mette i selskapsdrakt, med gule hansker, og med et bilde med blomstermotiv. De gjør inntrykk på den unge Edvard Munch.

  • Denne oktoberkvelden klokken ni inviterer Det Norske Studentersamfund i Kristiania til debatt om "Kvindens Stilling i Samfundet". Som representanter for det nye fenomenet kvinnelige studenter blir foreningen Skuld høytidelig invitert. Dette er første gang kvinner til til stede i Studentersamfundet.

    Fra Universitetet stiller professorene Marcus Jacob Conrad og Fredinand Lochmann. De går begge sterkt imot at kvinner skal få utdannelse. Stillsittende akademiske studier vil skade kvinnens nerver og hjerne og de risikerer å miste sin kvinnelighet, hevder de fra talerstolen.

  • Denne høsten kommer Christian Krohgs bohemroman Albertine ut. Den handler om en ung arbeidekvinne som med en blanding av gru og lyst opplever å bli trukket mot livet i byen, der hvor hennes søster tidligere var prosituert. Hun blir til slutt offer for kynsike overgrep fra bedrestilte menn, og fra en politimann.

    Albertine ender selv i prostitusjon.

  • Hans Jæger løslates fra fengselet i Kristiania. Samme dag utgis Christian Krohgs roman Albertine, og blir beslaglagt av politiet. Av et opplag på 1600 lykkes det imidlertid bare å beslaglegge 439 eksemplarer. I løpet av noen uker kommer ca 850 esemplarer til å være i omløp i Norge, 300 i Sverige og ca 50 i Paris.

    Christian Krohg maler også tidligere dette året et stort oljemaleri med en scene fra boken, der hovedpersonen Albertine er på vei inn til Kristianias politilege for den gynekologiske undersøkelsen som alle kvinner som mistenkes for prositusjon underlegges.

  • Oscar Nissen, som er kvinnelege, Venstremann og formann i Arbeidersamfundet og Totalavholdselskabet, skriver et nytt innlegg i sedelighetsdebatten i Dagbladet. Det er rettet mot Ragna Nielsen, og han har beholdt den ironiske tonen: For en skuffelse det kommer til å bli når fruen oppgir det absolutte sedelighetskravet!

  • I Kristiania organiserer 229 kvinnelige arbeidere ved Grøndahls fyrstikfabrik seg i Kvindelige fyrstikarbeideres forening. Formann blir Margrete Vullum.

  • Edvard Munchs tante Karen skriver brev til Edvard. Hun syns det er lenge siden de her hjemme har hørt fra ham nå, men hun trøster seg med at de har hørt nytt om ham fra Wilhelm Krag, som fru Grønvold har truffet ham på gaten, og han hadde fortalt at Edvard har innrettet seg hyggelig, og at han har det bra. Det syns hun var så hyggelig å hørem og hun håper det også betyr at han nå er frisk.

  • Margrethe Vullum sitter i Valdres og skriver på oppfordring til Amalie Skrams biograf Antonie Tiberg om Amalie. Hun har mange refleksjoner om sin venninnnes personlighet, og om ulike aspekter av hennes liv. Hun skriver blant annet at den eneste som virkelig ville kunne beskrive Amalie er hennes venninne Kathinka Heiberg, som hun mener Amalie har skildret i det hun kaller «det deilige mennesket i stykket Agnete, som lar sin egen penger falle under bordet, uten å nevne noe om det.»

  • Margrethe Wullum sitter i Valdres og skriver på oppfordring til Amalies biograf Antonie Tiberg om Amalie. Hun har mange refleksjoner om Amalies personlighet, og om ulike aspekter av hennes liv. Hun skriver blant annet at den eneste som virkelig ville kunne beskrive Amalie er hennes venninne Kathinka Heiberg, som hun mener Amalie har skildret i «det deilige mennesket i stykket Agnete som lar sin egen penger falle under bordet, uten å nevne noe om det.»

    Wullum skriver videre: