Hans Jæger løslates fra fengselet i Kristiania. Samme dag utgis Christian Krohgs roman Albertine, som umiddelbart blir beslaglagt av politiet

Hans Jæger løslates fra fengselet i Kristiania. Samme dag utgis Christian Krohgs roman Albertine, og blir beslaglagt av politiet. Av et opplag på 1600 lykkes det imidlertid bare å beslaglegge 439 eksemplarer. I løpet av noen uker kommer ca 850 esemplarer til å være i omløp i Norge, 300 i Sverige og ca 50 i Paris.

Christian Krohg maler også tidligere dette året et stort oljemaleri med en scene fra boken, der hovedpersonen Albertine er på vei inn til Kristianias politilege for den gynekologiske undersøkelsen som alle kvinner som mistenkes for prositusjon underlegges.

Beslagleggelsen av romanen setter hele Kristiania på hodet og kommer til å bli diskutert i ukesvis over hele Norden. Krohg har det ikke i seg å skrive så selvutleverende som Hans Jæger, til tross for bohêmenes bud om å skrive sitt liv. Krohgs bok om Albertine regnes som av større kunstnerisk verdi enn Jægers, og dessuten for å ha et edlere siktemål.

Albertine handler om livet til en ung prostituert kvinne i Kristiania, og er en protest mot statlig organisert og politikontrollert prostitusjon. Albertine er en ung arbeiderkvinne som med en blanding av gru og lyst opplever å bli trukket mot livet i byen, der hvor hennes søster tidligere var prostituert. Hun blir til slutt offer for kyniske overgrep fra bedrestilte menn, og fra en politimann. Hun ender selv i prostitusjon. Boken styres av en naturalistisk undergangslogikk. Kvinneoffentligheten skal imidlertid vise seg å gå god for romanen. De omdefinerer den til en indignasjons- og protestroman i pakt med deres egen estetiske og kvinnepolitiske forventningshorisont.

Danske Margrete Vullum vekker voldsom oppsikt ved å gå ut med et forsvar for romanen under fullt navn. Hun kaller den en deilig bok, og ser den som et entydig innlegg i kampen som særlig kvinnene fører i forhold til prostitusjonslovgivningen. Kvinneoffentligheten får støtte fra den nyetablerte arbeiderbevegelsen, og det blir holdt demonstrasjoner i forbindelse med romanen. Resultatet blir etter hvert at det såkalte reguleringssystemet som fungerer som en offentlig legitimering av prostitusjonen, blir avskaffet. Krohg får seg ikke selv til å skrive de nødvendige pornografiske sekvensene i romanen, så han får Hans Jæger til å skrive dem for seg, med det resultat at også denne boken blir konfiskert.

Tidligere på året har Krohg beredt veien med å male det store maleriet Albertine i Politilægens Venteværelse. Der har Edvard Munch hjulpet ham med å male en av de prostituerte; den sittende kvinnen til venstre på bildet. På bildet er venteværelset stort, med grønnmalte vegger. Det er fylt med kvinner; elleve stykker. De er kledd i omfangsrike hatter med fjær og tøypynt, kjolene går inn i livet og ut over baken. Noen har kåper over kjolene, de er også innsvingt. En av kvinnene står i forkant av bildet og ser ut mot tilskueren. Hun ser litt frekk ut, på hodet har hun en hatt med en stor fuglevinge festet rett over pannen. Man ser at hun har pannelugg. En annen kvinne, også i svart siklekjole, og men en hvit blondeparaply i hånden, har lagt hånden på skulderen hennes, og ser ut til å være i ferd med å si noe. Pynten på hennes hatt er lysere. Hun har hvite hansker. På veggen bak dem er en svart tavle festet. På den står det noe skrevet med kritt. Det er en lufteluke på veggen, øverst i høyre hjørne. En av kvinnene har steget opp på noe, en stol eller en benk. Hun støtter den ene hånden i veggen ved siden av den svarte tavlen og strekker hodet frem for å se bedre. Blikket hennes er rettet mot en dør som det står et skilt med Politilægen på. Foran døren står en politikonstabel i svart uniform og med svart hjelm på hodet. Han holder hånden på dørhandtaket. Han er nok i ferd med å slippe inn en ung kvinne som står med bøyd hode foran ham. Det er Albertine. Hun er enklere kledd enn de andre kvinnene i rommet. Hun har et lyst skaut på hodet, knyttet under haken. Et sjal i brunt og grått er festet rundt skuldrene og knyttet så det danner et overplagg. Også hennes kjole er innsvingt i livet. Blikkene til alle kvinnene i rommet, bortsett fra hun som ser ut av bildet mot tilskueren, er rettet mot Albertine. Også politimannen ser på henne. Om et lite øyeblikk kommer han nok til å åpne døren, og hun kan stige inn. Hun holder den venstre armen rett ned og tett inntil kroppen.

Krohg skal siden komme til å nekte for at Munch hjalp ham med dette maleriet. Romanen Albertine kommer til å føre til raske krav om endring i prostitusjonslovgivningen i Kristiania. Om kun en måneds tid skal fem tusen mennesker demonstrere i byens gater, og innen et år kommer loven til å være endret.