Edvard Munchs tante Karen skriver til ham og forteller om hvor fint det er blitt i den nye boligen som hun og Edvards søstre har flyttet til

Edvard Munchs tante Karen skriver brev til Edvard. Hun syns det er lenge siden de her hjemme har hørt fra ham nå, men hun trøster seg med at de har hørt nytt om ham fra Wilhelm Krag, som fru Grønvold har truffet ham på gaten, og han hadde fortalt at Edvard har innrettet seg hyggelig, og at han har det bra. Det syns hun var så hyggelig å hørem og hun håper det også betyr at han nå er frisk.

Hun og Edvards søstre Inger og Laura har flyttet inn i sitt nye losji nå. De har fått det så hyggelig syns hun, det var slitsomt med flyttingen, men nå er de gamle møblene er kommet på plass, og de tar seg godt ut mot de grønnmalte veggene, og de har fått nye gardiner, de er så flotte at det ser rent velstandsmessig ut hos dem.

Det er godt med litt forandring, for det var så trist der nede på det gamle stedet de bodde, så usigelig trist i alle rom, etter alt det triste som skjedde i vinter. Her på det nye stedet er lyst og livlig og vakkert, og det er morsomt med alle togene som suser forbi rett i nærheten, Edvards søster Inger er rent opplivet av forandringen, og hun har det travelt med sine pianoelever.

Laura er også nokså interessert. Gården de bor på er ikke til å kjenne igjen, hvitmalt og oppusset. Hun er sikker på at Edvard kommer til å like seg der.

Hun hadde syntes det hadde vært så hyggelig om han hadde villet holde et lite lag der for sine bekjente, for nå er det noe å by på.

Hun sover godt om natten nå, kan hun fortelle. Det gjorde hun ikke der på det gamle stedet, der var hun plaget av søvnløshet.

Laura har sluttet på skolen nå. Men hun skal begynne igjen i juni. Så skal hun en liten tur til Lillehammer, hun er invitert til broren Andreas' kone Johanne der oppe.

Det begynner å bli vårlig i Kristiania nå, og våren er jo den tiden da Edvard pleier å komme hjem. Så kanskje de snart får se ham?

Vullums er flyttet fra Nordstrand, og P.A Munchs dagbok har dukket opp. Den ble gitt rett videre til fru Melbye.

Tante Karwn kunne ønske Edvard kunne skrive litt til dem. Hun vet jo at han er opptatt med arbeidet sitt, og vel heller ikke alltid så opplagt til å skrive. Men han kan jo bare skrive litt på et brevkort, foreslår hun.