-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver en lang oversiktsartikkel om norsk samtidslitteratur i den danske tidsskriftet Tilskueren. Her beskriver han det norske folkelynnet, og lager store og anerkjennende riss over forfatterskapene til Ibsen, Kielland, Wergeland, Collett, Aasen Vinje Lie og Skram.
Om Amalie Skram skriver han:
-
August Strindberg kan ikke betale for seg på hotellet i Paris, og blir nødt til å pantsette mikroskopet sitt.
-
Amalie råder sin venn Valdemar Irminger til å ligge lavt i forhold til en ung kvinne som hun mener har forelsket seg i ham.
Brevet lyser ikke så rent lite av sjalusi, men også av medfølelse for den unge piken, som Amalie synes å finne det uaktuelt at Irminger skulle kunne være interessert i.
-
Edvard Munchs tante Karen skriver brev til Edvard. Hun syns det er lenge siden de her hjemme har hørt fra ham nå, men hun trøster seg med at de har hørt nytt om ham fra Wilhelm Krag, som fru Grønvold har truffet ham på gaten, og han hadde fortalt at Edvard har innrettet seg hyggelig, og at han har det bra. Det syns hun var så hyggelig å hørem og hun håper det også betyr at han nå er frisk.
-
Strindberg mister brillene i kaffekoppen. Dette leser han som et tegn, på linje med det meste annet han opplever for tiden. Spørsmålet er bare hva det er et tegn på.
