Ingeborg Lovise Alver

Birthe/Berthe Carine Sivertsen/Sivertsdatter/Sjursen, som skal komme til å bli Amalie Skrams tante, blir døpt i Domkirken i Bergen. Foreldrene er ikke gift, og de skal komme til å vente helt til mai med å gifte seg. Carine blir innført i Kirkeboken som «Uægte». Hun skal komme til å bli den eldste av fem søsken; tre jenter og to gutter. Når Carine er halvannet år gammel skal hun komme til å bli storesøster til Lovise, som skal bli Amalie Skrams mor. Familien skal komme til å bo i området rundt Kong Oscars gate/Tverrgaten.

Mons Monsen og Ingeborg Lovise Sivertsen, Amalies foreldre, gifter seg i Domkirken i Bergen. Brudgommen er fra Alversund, en vakker mann, 25 år gammel. Bruden er også meget vakker, sammen med sin søster Carine har hun rykte på seg for å være litt uvillig til husarbeid. Paret bosetter seg på Torvallmenningen 15. Forlovere i bryllupet er kjøpmann Hadeler, brudgommens tidligere arbeidsgiver, og August Møhl, Lovises danske svoger fra København, som er bokhandler i Strandgaden. Møhl har en dansk søster som heter Amalie.

Amalie Alvers lillesøster Sjura Lovise blir født.Hun dør bare syv uker gammel. Amalie er tre og et halvt år gammel nå.

Ludvig Alver, Amalie Müllers yngre bror, begynner denne sommermåneden å skrive dagbok. Han er snart 22 år gammel, og jobber som huslærer hos en prestefamilie i Stangvik, og har tenkt på det lenge, men nå skjer det altså. Han begynner med en lang innledning, der han oppsummerer sitt liv så langt, og dermed forteller mye om forholdene i barndomshjemmet. Han skriver:

"Stangvik i juni 1869

Ludvig Alver har fått brev fra sin far Mons Alver. Han skriver i dagboken om faren, om den gangen i fjor vinter da Mons kom tilbake fra Amerika og fortalte om hva han hadde opplevd på reisen dit, og de harde forholdene han hadde levd under.

Ludvig skriver:

"Christiania 26de Juni 1870.

Amalie Müllers far, Mons Alver, returnerer fra Amerika for å hente kone og barn. Mons Alver, Amalies far, er 55 år gammel og har kommet hjem for andre gang fra Amerika for å førsøke å få med seg sin kone Lovise og de to yngste sønnene tibake til det lovede landet.

Lovise og sønnene bor nå i Christiania. Sønnen Bernhard er 24 år gammel og arbieder på kontor, og Martin 19 og teologistudent. Martin er svært syk, antakelig med tuberkulose.Mons blir hjemme i seks måneder. Han livnærer seg som snekker. Forholdet mellom ham og Lovise er svært anspent. Så gir han opp og reiser tilbake.

Ludvig Alver skriver i dagboken sin om hvordan hans far Mons opptrer rått og brutalt mot ham selv og moren Lovise. Dette er en forferdelig tid i familien Alver.

Lovise Alver, Amalie Müllers mor, blir i folketellingen for Kristiania, som utføres i dag, registrert på adressen Nordregate 27 på Grünnerløkka i Kristiania. Ikke langt unna, i Mariboes gade, bor faren hennes. Forholdet mellom foreldrene er anspent.

Lovise bor sammen med Amalies bror Bernhard.

Lovise er 54 år gammel nå.

Bernhard er tyve år gammel, og arbeider som kontorist.

Mons, Amalies far, som er blitt 56, bor i Maribogade 16. Han er oppført som snekkermester.

I dag skriver Ludvig Alver i dagboken:

"I morgen dskal jeg hjem! Hjem til julen! I fjor nede i Skien havde jeg ingen længsel efter at komme hjem, ingen smærte over at måtte være hjemløs. Jeg var fuldstendig oprevet. Mit liv lå herjet nede i elendighed. Og gjør det ikke det endnu? Og dog, medens jeg har gået her og pakket ind, har jeg af og til følt ligesom glæde over at skulle reise.

Mons Alver, Amalie Müllers far, som er kommet hjem fra Amerika for å få med seg sin kone Lovise og de to yngste sønnene Martin og Bernhard tilbake, bor i Kristiania, -- men ikke sammen med konen Lovise.

Amalies to eldste brødre Ludvig og Bernhard har sett sin far på gaten i Kristiania. Han så så gammel og lurvete ut, syntes de; de unngikk å gi seg til kjenne, skriver Ludvig i dagboken sin.

Om ikke lenge vil det komme et brev fra Mons i Bergen, det har preg av å være et avskjedsbrev, og gir inntrykk av at de ikke kommer til å se hverandre igjen.

Amalie blir i dag utskrevet fra Gaustad asyl utenfor Kristiania etter et tre måneder langt opphold. Hun flytter hjem til sin mor Lovise, som bor i Kristiania.

Amalie forsøker å tjene til livets opphold ved å brodere og selge håndarbeid. Hun er fremdeles svært nedtrykt, og bekymret med tanke på fremtiden.

I dag skriver Ludvig Alver dette om hendelser i Risør i brorens bryllup, og om en vakker visjon han har hatt om hva som skjer når en dikter blir inspirert:
"Da jeg i fjor sommer var i Risør, havde jeg glemt min dagbog og skrev da ned nogle optegnelser paa løst papir, som jeg nu vil indføre her:

Amalie Müller skriver et langt brev til Karoline Bjørnson og letter sitt hjerte for alt hun har å tenke på for tiden.

Hun er så glad for at Karoline har skrevet så varmt og elskelig til henne, da hun leste brevet, kunne hun godt merke at hun holder litt av henne. Det går så få rene bånd mellom menn og kvinner her i verden, mener hun. Men mellom kvinner som akter og forstår hverandre, må det vel gå an å danne slike bånd.

Amalie Müllers eldste bror Wilhelm er svært syk. Han vil til Tyskland, men tar første stopp i Fredrikshald, hvor broren Ludvig skal følge am et stykke på vei. Wilhelm kan ikke fordra Norge. Amalie hjelper ham med å pakke. Han er utslitt. Moren deres, Lovise, er kommet på besøk. Det er Amalie glad for. Hun lager en tegning av leiligheten sin og sender til Erik Skram i København, så han tydelig skal kunne se for seg hvordan alt er der hun lever.

Amalie Müller er tilbake i Kristiania etter besøket hos Erik Skram og hans krets i København. Sin tidligere beiler John Paulsen, som har utgitt nøkkelromanen Moderne Damer der Amalie selv figurerer som lett gjekjennelige modell for den selvopptatte hovedpersonen, har hun nå lagt for inderlig hat. Saken har dessuten skapt stor splid i det litterære venstre i Kristiania, det er dette alle snakker om for tiden.

Og hun har fortalt sin mor og sin bror Ludvig om sine store kjærlighet til Erik, og sine planer om å gifte seg med ham. Hun skriver til Erik:

Amalies bror Bernhard har kommet hjem fra Amerika som et vrak og har reist til sin mor Lovise og broren Ludivg i Fredrikshald for å dø.

Jakob Worm Müller, Amalies eldste sønn, bor alene i Kristiania og har begynt å skrive dikt. I en periode dette året bor han sammen med sin mormor Lovise Alver, Amalies mor. Lovise er 64 år gammel. De bor i Briskebyveien 56, 2. etasje.

Amalie reiser til Norge for å besøke broren Ludvig på Kongsberg og roe nervene. Hun stopper i Kristiania for å besøke venner, gå i teater, skrive teaterbrev til Politiken og samle attester slik at hun kan søke om norsk forfatterstipend.

Hun besøker også sin mor Lovise, som er svært religiøs. Troen er en stor trøst for Lovise, hun bruker mye av sin tid på å forberede seg på det som skal skje etter døden, og har godt håp om å se sine døde igjen på den andre siden.

Ludvig Alver gifter seg med Isabella Vibe (kalt Lolly) i Kristiania. Han er 43, hun er 21.Ludvig er nå konstituert rektor på Kongsberg. Hans mor Lovise Alver bor hos dem. 

Amalie Skrams mor Ingeborg Louise er på besøk i København. Hun blir i tre uker. Så tar Erik med seg Småen til sin halvbror William, som er prest på Møn. Amalie kommer etter. Hun reiser med tog, til tross for alvorlig togskrekk.

Det har nettopp vært en stor togulykke ved Gentofte hvor 36 mennesker ble drept -- og hun selv skulle ha vært på det toget, hvis det ikke hadde vært for at hun skrev så flittig på boken sin at hun glemte tiden og selskapet hun skulle ha vært i hos huslegen Feilberg og hans kone.

Amalie Skram skriver til sin sønn Ludvig Müller og til sin mor Lovise at hun har sett den døde broren Ludvig i en drøm.

Til sønnen skriver hun at Ludvig var så ung og glad og vakker i drømmen. Hun har bedt ham å vise seg for henne etter sin død hvis det var mulig -- og så gjorde han det bare to dager etterpå. Det er hun takknemlig for.

Inger Alver er en liten jente på seks år som bor i Kirkeveien i Kristiania sammen med sin mor Lolly, stefaren Sigurd høst og halvsøsknene.

Mens hun leker ute på løkken utenfor huset deres, kommer piken for å hente henne; hun skal til bestemor, som bor på et aldershjem på Sankthanshaugen. Hun skal hilse på sin tante Amalie Skram, som er kommet helt fra København.

Amalie Skram skriver i et brev til sin mor Lovise: "Min kjære, snille Moderen! Hjærtens tak for dit sidste, så elskelige brev. Men Du behøver ikke at udlægge skriften og præke sådan for mig. Jeg ved alt det iforvejen. Tror Du ikke, at også jeg må ta mig selv i nakken og læse Fadervor 3-4 ganger om og om igjen, før jeg får den rette andagt.

Amalie Skram har hatt influensa og vært sikker på at hun skulle dø. Erik har også vært syk. Og fra Kristiania har hun fått beskjed fra sønnen Ludvig om at hennes mor Lovise Alver ligger for døden, men slim på lungene og ødem.

Moren er nå 79, og Amalie har lovet henne at hun skal være der når hun dør. Men hun føler seg ikke helt sikker på at den gamle ikke vil komme seg igjen og så oppleve enda en sommer.

Amalie syns livet er tungt, skriver hun til sin venn Valdemar Irminger. Men det gleder henne at romanen Lucie nå kommer i nytt opplag.

Amalie skriver brev til sin mor Lovise og sender henne sin bok Sommer. Hun drysser velsignelser over moren, og beklager at boken er så trist, og dessuten at den heller ikke er særlig kristelig. Men hun forsikrer moren om at hun selv er trygg i sin tro. Sønnen Ludvig skal komme snart nedover til henne på besøk, skriver hun.