Amalie Skram er på besøk hos moren og bohemvennene i Kristiania

Amalie reiser til Norge for å besøke broren Ludvig på Kongsberg og roe nervene. Hun stopper i Kristiania for å besøke venner, gå i teater, skrive teaterbrev til Politiken og samle attester slik at hun kan søke om norsk forfatterstipend.

Hun besøker også sin mor Lovise, som er svært religiøs. Troen er en stor trøst for Lovise, hun bruker mye av sin tid på å forberede seg på det som skal skje etter døden, og har godt håp om å se sine døde igjen på den andre siden.

Forholdet mellom mor og datter er ambivalent. Det har vært gjennom mange faser, det har vært mye krangling, men også mye latter. Det blir ikke så mye tid til å være sammen denne gangen, og det er heller ikke så enkelt å vite hvordan man skal være sammen, for Amalie vil helst ture med bohêmvennene sine på Grand, mens Lovise er bekymret for datterens religiøse liv.

Hverken Erik eller de mest radikale av Amalies kunstnervenner tror på Gud. Lovise arbeider imidlertid så godt hun kan for datterens fortsatte salighet i livet etter dette. Men det er ikke så enkelt når man nesten ikke ser hverandre, og når datteren har forlatt Lovises verden for lenge siden.