-
Amalie reiser til Norge for å besøke broren Ludvig på Kongsberg og roe nervene. Hun stopper i Kristiania for å besøke venner, gå i teater, skrive teaterbrev til Politiken og samle attester slik at hun kan søke om norsk forfatterstipend.
Hun besøker også sin mor Lovise, som er svært religiøs. Troen er en stor trøst for Lovise, hun bruker mye av sin tid på å forberede seg på det som skal skje etter døden, og har godt håp om å se sine døde igjen på den andre siden.
-
Blanche Wittmann, Salpêtrière-sykehusets mest kjente hysteriker, har hatt et relativt godt år etter at legen Jules Janet har funnet en måte som klarer å holde henne i hennes andre personlighet, den som blir kalt Blanche 2, i flere måneder i strekk. Men han er ikke lenger legen hennes. Han har derimot publisert en fagartikkel om en annen hysteriker, som han etter den lovende erfaringen med Blanche også har hypnotisert til en dyp hypnotisk søvn, og fremkalt hennes andre personlighet. Han kan selv få henne til å veksle mellom de to personlighetene etter eget forgodtbefinnende.
-
Vincent van Gogh får lov til å vende tilbake til huset sitt fra sykehuset. Det har i mellomtiden vært stengt av politiet.
Broren Theo gifter seg med Johanna Bogner, som er søsteren til en venn. Vincent maler igjen, og sender Theo kasser med malerier.
-
Amalie Skram vil søke forfatterstipend, og hun trenger Georg Brandes hjelp. Hun skriver til ham: «Kjære dr. Brandes. Jeg har i sinde at be Dem bevise mig en tjeneste, og jeg håber De ikke tar mig min dristighed ilde op.
-
I dette livlige brevet skriver Amalie Skram til sin ektemann Erik Skram kort tid etter sin ankomst til Kristiania. Hun gir en fargerik skildring av sjøreisen fra København, med detaljerte beskrivelser av sine medpassasjerer og opplevelser om bord. Brevet fanger Amalies spontane beslutning om å forlenge sitt opphold i den norske hovedstaden, motivert av muligheten til å overvære teaterforestillinger og skrive en anmeldelse for avisen Politiken.
-
Amalie Skram har ankommet Kristiania og gjør alt hun kan for å berede grunnen for å søke forfatterstipend. Det betyr at hun må gjøre sine hoser grønne for fremstående politikere. Hun går langs byens gater og møter flere fremtredende personer i det litterære miljøet for å få råd om hvordan hun bør legge det an. Noen oppmuntrer henne til å søke, mens andre advarer om at sjansene er små under det nåværende politiske regimet. Til tross for motstridende råd, beslutter hun å søke både statens stipend og Schäffers stipend.
-
Amalie Skram skriver fra Kristiania til sin mann Erik i København om stygge rykter som Nils Collett Vogt har satt ut om Christian Krohg og hans Oda:
"Sig til Nils Collet Vogt at alt hvad han har fortalt om Krohg er løgn, lutter løgn og sludder. Krogh [sic] er bedre og kjækkere mand end nogensinde, men hans kone er frugtsommelig og rasende styg, men elskværdig."
-
Amalie Skram, som er på besøk fra København til Kristiania, sender et teaterbrev med rapport om teaterforestillinger hun har sett i den norske hovedstaden. Hun gir Erik frie hender til å redigere teksten etter behov. Amalie nevner også at hun har mottatt et kort og avvisende svar fra teatersjefen angående stykket "Fjeldmennesker", som hun og Erik har skrevet sammen.
-
Knut Hamsun kommer på besøk for å overrekke Amalie Skram sin nye bok, Fra den moderne Amerikas Aandsliv. Men Amalie er ikke hjemme; hun har reist til Norge. Hamsun slår seg imidlertid ned med hennes sønner Jakob og Ludvig, spiser aftens med dem, og siden fortsetter de med herreselskap.
-
Christian og Oda Krohg maler i fellesskap bildet Gunnar Heiberg leser «Kong Midas» i atelieret i nedre Slottsgade 3. På bildet sitter Gunnar Heiberg i mellomgrunnen og leser.
I bakgrunnen sees skuespillerne Ludvig Bergh og Olaf Hansson, og mellom dem antakelig Milly Ihlen (Bergh).
Sittende på chaiselongen på motsatt side sitter kanskje Amalie Skram. Det er tydelig at selskapets gjester både røyker og drikker.
-
I dette omfattende brevet gir Amalie Skram en detaljert beskrivelse av oppholdet i Kristiania før hun reiste til Kongsberg. Hun forteller om sitt opphold på et privat hotell, møter med flere kunstnere og forfattere, og arbeidet med sin stipendsøknad. Amalie gir levende skildringer av samværet med Gunnar Heiberg og hans kone Didi, Christian Krohg og hans kone Oda, og flere andre personer i det kulturelle miljøet. Det ahr vært fester, diskusjoner om kunst og litteratur, og ikke så rent lite alkoholkonsum.
-
Knut Hamsun skriver et avskjedsbrev til Erik Skram, og melder at han brått må reise til Norge, men lover å komme snart tilbake. Da vil han at de to skal ha seg en tur på landet., skriver han til sin venn
-
Amalie Skram er kommet til Kongsberg og sin bror Ludvig, som er skolemann her. Her skal hun bo en stund, og skrive på det som skal bli tredje bind i Hellemyrsfolket, S.G. Myhre.
På Kongsberg er det brått blitt vår. Om sitt inntrykk av byen og Ludvigs liv her skriver hun hjem til Erik:
-
Christian Krohg har utgitt romanen En Duel hos den danske forleggeren Salomonsen. Erik Skram har merket seg at salget har gitt Krohg en pen fortjeneste, mens han selv sliter tyngre enn noen gang med økonomien, og går gjennom alle inntekter som kan være mulige å få ut i den kommende tiden, og må ut på ydmykende innkrevingsferd hos sine oppdragsgivere. Han forsøker å holde både sitt eget og Amalies mot oppe.Han skriver til henne: «Kroghs «En Duel» er gået meget godt og giver rundelig Overskud.
-
Amalie Skram, som for tiden befinner seg i Kristiania, skriver hjem til sin mann Erik i København om Georg Brandes, som nettopp har vært på besøk i den norske hovedstaden, og som alle her snakker om. Brandes' elskerinne Bertha Knudtzon, som også er en av Amalie bekjente, er sammen med ham. Amalie skriver:
«Ja, det undrer mig ikke at G.B. var mest fornøjet med Xania. Han drog fra byen med 1554 kr.s nettoudbytte, sa Thomsen, som havde vært hans inkassator, og så havde han jo sin mamsel Bertha her. Han havde langtfra fåt så mange penger de andre steder, sa Thomsen.
-
Knut Hamsun er tilbake i Norge etter oppholdet i København. Han bor hos en bekjent på Høvik og er veldig nervøs og opprømt. Han er blitt godt mottatt i Kristiania, i Amalie Skrams gamle klikk rundt professor Sars. Men disse menneskene diskuterer ikke annet enn Bjørnson og hanskedebatten, og det gjør Hamsun nervøs. Han må rømme til Valdres.
-
Edvard Brandes har vært på orientalistkongress i Kristiania, og skriver begeistret i Politiken om denne herlige byen, der den moralske friheten blant de unge er mye større enn i København: herrer og damer har lov til å promenere sammen så mye de bare lyster.
-
Christian Krohg skriver en artikkel i norske Verdens Gang som nærmest kan betraktes som et vedlegg til støtten til Edvard Munch fra kunstnerkolleger som Heyerdahl, Skredsvig og Kittelsen om at han bør får Statens stipend fra Kirke- og Undervisningsdepartementet.
Krohg slår i artikkelen fast at det fins tre generasjoner i norsk malerkunst.
-
Amalie har det fint på Kongsberg hos broren Ludvig. Hun arbeider godt med skrivingen nå. Han er glad og stolt over å ha henne på besøk, han legger alt til rette for at hun skal få ro til å hun skrive på romanen S.G. Myhre. Amalie får etter hvert trykket det første kapitlet i Af Dagens Krønike. Mange skal komme til å uttrykke sin gledelige overraskelse over at romanen ser ut til å være mer elskverdig og uskyldig enn hennes tekster vanligvis er. Men Amalie kommer til å smile seg selv og tenke: De skulle bare visst hva som egentlig står der.
-
Amalie Skram er på besøk hos sin bror Ludvig Alver Kongsberg. Hun har vært nedbrutt lenge, og besøket hos Ludvig er et forsøk på å komme vekk fra alt som tynger hjemme i København, særlig i forholdet til Erik, som hun er overbevist om at var utro. Men hun vil også komme videre med skrivingen, som det går trått med.
