Dato
27 april 1889

Christian Krohg skriver en artikkel i norske Verdens Gang som nærmest kan betraktes som et vedlegg til støtten til Edvard Munch fra kunstnerkolleger som Heyerdahl, Skredsvig og Kittelsen om at han bør får Statens stipend fra Kirke- og Undervisningsdepartementet.

Krohg slår i artikkelen fast at det fins tre generasjoner i norsk malerkunst.

Den første er "tyskerne", som maler natur og bønder i brune nyanser i tradisjonen etter Tidemand og Gude. Den andre er Krohgs egen generasjon, de "blå" opprørske frilyftsmalerne, som kjempet fram et friere billedsyn og en mer avansert fargebruk, men som ble så dominerende at den også formet de yngre malerne i samme stil, slik at den "tredje generasjonen" lot vente på seg. Men nå er den altså kommet, mener Krohg. Og den heter Edvard Munch. Han maler, eller snarere ser på en annen måte enn de andre kunstnerne. Han ser bare det vesentlige, og maler selvfølgelig også kun det. Krohg tilføyer at det ikke er rart at publikum ikke setter pris på denne tredje generasjonen. De har jo ikke rukket til den andre ennå.

Sted
Korrekturlest?
Nei
Kilde

Næss, A., et al. (2004). Munch : en biografi. Oslo, Gyldendal. s. 91