-
I år bestiger nittenåringen Christian tronen i København, og blir dermed kong Christian 4 (Christian kvart). Siden han ble valgt til tronfølger for seksten år siden har en formynderregjering styrt på hans vegne, mens han selv har fått grundig utdannelse.
Han behersker dermed flere språk, og har også innsikt i matematikk historie og musikk. Christian kommer til å bli den kongen som sitter lengst på tronen i den dansk-norske historien: I 60 år kommer han til å være konge.
-
Maurits Hansen utgir en bok med noveller under betegnelsen Skizzerede, nationale Fortællinger, der handlingen er lagt til ulike steder i Norge. Handlingen i Bergmannen er lagt til Kongsberg, som er en av tidens viktige industri- og gruvebyer. Det kommer senere til å bli stilt tvil om forfatteren egentlig har vært i Kongsberg før han skrev novellen, men på grunn av byens betydning fant han det antakeligvis naturlig å legge handlingen hit. Og om et års tid kommer han til å flytte til Kongsberg, og slå seg ned der som skolemann.
-
Maurits Hansen blir overlærer og bestyrer ved Kongsberg middelskole. Her kommer han til å undervise fram til sin død, om tyve år.
-
Skolemannen Maurits Hansen, som holder til med sin familie på Kongsberg, kunne gjerne tenke seg lektorstillingen i fliosofi ved Universitetet i Christiania. Men stillingen går til Johan Sebastian Welhaven, og Hansen må fortsette som skolebestyrer i fjellbyen om tre år, som 48-åring.
-
Mauritz Christopher Hansen, norsk forfatter, skriver kriminalromanen Mordet paa Maskinbygger Rolfsen. Dette er to år før Edgar Allen Poe (1809-49) i følge tradisjonen skal komme til å grunnlegge sjangeren.
-
Maurits Hansen dør på Kongsberg, 48 år gammel. Hansen nyter stor anseelse som forfatter, han er blitt lest med interesse av Henrik Wergeland, Camilla Collett, Jørgen Moe og Peter Christen Asbjørnsen. I Morgenbladets nekrolog het det: «... den tid vil komme da han vederfares fuld Rettfærdighed.»
-
Ludvig Alver. Amalie Skrams yngre bror, blir adjunkt på Kongsberg. Siden skal han komme til å bli konstituert rektor ved Kongsberg middelskole. Han flytter hit fra Fredrikshald, hvor han i en periode bodde sammen med Amalie og hennes to gutter. Hans mor Lovise har også bodd hos ham, og i en periode kommer hun også til å bo hos ham her på Kongsberg. Ludvig er en ivrig fjellvandrer, og kommer til å bli sentral i arbeidet med å lage merkede løyper og andre fasiliteter for fotturister, i regi av Turistforeningen. Han kommer til å ta med sin søster Amalie på fjellturer.
-
Det er i dag gått nøyaktig ti år siden Amalie Skram, hennes bror Ludvig Alver og hennes første ektemann August Müller satt på Ask og ble enige om å huske denne datoen om ti år.
-
Henrik Ibsen sender sine nedtegnelser fra barndommen til bergenseren Henrik Jæger. Jæger skal komme til å bli Ibsens første biograf. Boken skal komme til å være ferdig til Ibsens 60-årsdag den 20. mars 1888.
I skissen beskriver han barndomsminner fra Skien; hvordan han en dag ble tatt med opp i tårnet i kirken av barnepiken og fikk se den enestående utsikten derfra. Om guttenes liv i gatene, og inntrykk fra det lokale fengselet.
-
Ludvig Alver, Amalies yngre bror, blir valgt til formann i Kongsberg og Omegn Turistforening. Han skal komme til å bli en aktiv formann, og bidra sterkt til merking av ruter på Skrimfjellene, på Knutefjell og på Blefjell.
-
Amalie reiser til Norge for å besøke broren Ludvig på Kongsberg og roe nervene. Hun stopper i Kristiania for å besøke venner, gå i teater, skrive teaterbrev til Politiken og samle attester slik at hun kan søke om norsk forfatterstipend.
Hun besøker også sin mor Lovise, som er svært religiøs. Troen er en stor trøst for Lovise, hun bruker mye av sin tid på å forberede seg på det som skal skje etter døden, og har godt håp om å se sine døde igjen på den andre siden.
-
Amalie Skram er kommet til Kongsberg og sin bror Ludvig, som er skolemann her. Her skal hun bo en stund, og skrive på det som skal bli tredje bind i Hellemyrsfolket, S.G. Myhre.
På Kongsberg er det brått blitt vår. Om sitt inntrykk av byen og Ludvigs liv her skriver hun hjem til Erik:
-
Amalie har det fint på Kongsberg hos broren Ludvig. Hun arbeider godt med skrivingen nå. Han er glad og stolt over å ha henne på besøk, han legger alt til rette for at hun skal få ro til å hun skrive på romanen S.G. Myhre. Amalie får etter hvert trykket det første kapitlet i Af Dagens Krønike. Mange skal komme til å uttrykke sin gledelige overraskelse over at romanen ser ut til å være mer elskverdig og uskyldig enn hennes tekster vanligvis er. Men Amalie kommer til å smile seg selv og tenke: De skulle bare visst hva som egentlig står der.
-
Amalie Skram er på besøk hos sin bror Ludvig Alver Kongsberg. Hun har vært nedbrutt lenge, og besøket hos Ludvig er et forsøk på å komme vekk fra alt som tynger hjemme i København, særlig i forholdet til Erik, som hun er overbevist om at var utro. Men hun vil også komme videre med skrivingen, som det går trått med.
-
På Kongsberg begynner det endelig begynt å bli vår. I dag kommer et kraftig regnskyll. Det gjør godt i de støvete gatene. Jorden er allerede begynt å bli tørr, til tross for all den usmeltede snøen som først nå er begynt å smelte på fjelltoppene.
-
Amalie og broren Ludvig besøker en fotograf på Kongsberg. Ludvig vil gjerne ha et minne om oppholdet hennes her hos ham - nå er hun jo snart på vei tilbake til København. De to har hatt herlige fjellturer sammen, og i går tok Ludvig henne med ned i sølvgruvene. Det gjorde voldsomt inntrykk. Her er hva Amalie skriver hjem til Erik om opplevelsen:
-
På Kongsberg er det blitt svært varmt. Amalie skriver til Erik: "Det eneste som generer mig er varmen. Ja, for den er forfærdelig, tropisk, forsmædelig 24_ R. i skyggen, blikstille og lumre nætter. Men syg gjør varmen mig ikke; luften er tiltrods for den, mærkværdig let og frisk."
-
Ludvig Alver, som har vært med å utgi en reisehåndbok for Kongsberg, er svært interessert i og stolt av byen han har slått seg ned i.i reisehåndboken skriver han om byen: " Den ansees med rette for landets sundeste by. Med sin rene og klare luft og sit rolige smaastadsliv kan være et virkelig sanatorium for syge.
-
Ludvig Alver legger denne sommeren sammen med eidfjordingen Gunnar Garathun ut på rekognoseringstur på Hardangervidda for å finne "to bekvemme pladse for anlæg av turisthytter, der skulde tjene som logishus ved overgangen over Vidden". Siden beslutter man i Kongsberg og Omegn Turistforening å oppføre to hytter på Hardangervidda, ved Lågeliberget og i Bjoreidalen.
-
Ludvig Alvers hjem på Kongsberg brenner. Mye går tapt i brannen; sølvtøet han har fått av sin mor, og papirer og møteprotokoll for Kongsberg og Omegn Turistforening, som han har vært med å starte.
-
Ludvig Alvers kone Lolly (Isabella) og deres datter Inger Wenche blir fotografert i Gudbrandsdalen. Inger Wenche er fire måneder gammel, lolly er 22 og et halvt.
-
Ludvig Alver skriver et medfølende og bekymret brev om Amalies tilstad til Erik. Han antyder at hennes tilstand kan ha å gjøre med overgangsalderen, og gjør det klart at hun er kjent for å kunne være nokså hysterisk.
Ludig kone Lolly har influensa, og de er for tiden uten tjenestepike, kan han fortelle. Men deres lille datter Inger, som de i likhet med Erik og Amalie kaller Småen, har det bra. Hun har arvet danske Småens kjole.
-
Ludivg Alver slutter som rektor ved Kongsberg middelskole, hvor han vært siden 1887. Han har vært konstituert som rektor to ganger. Grunnen til at han slutter ved skolen, er at han har ledet den største motstanden mot den nye skoleordningen og blitt forbigått av kollega Ole Andreas Udby, som nå blir rektor for den kommunale skole.
Ludvig flytter til Bergen.
-
Gunnar Heiberg reiser utpå våren til Kongsberg for å skrive og få fred for pengeinnkrevere. Han tar inn på Grand hotell og skriver hjerteskjærende brev til sin venn Peter Nansen og ber ham hjelpe ekskonen Didi med teaterengasjement og penger så hun ikke skal komme hit opp hvor han er og forstyrre ham.
-
Ludvig Alver har hatt en konfrontasjon med sin kone Lolly der hun trumferende har vist frem sin gravide mage og fortalt ham hvem faren var. Han er sønderknust, og har reist til Kongsbergm der han tidligere har vært rektor, og trasket rundt i de snødekte fjellene alene og blitt svært syk.
Nå ligger han der, alene og forlatt og har tigget sin søster Amalie Skram å komme opp til ham. Men hun er jo selv også syk hele vinteren.