Amalie Müller og de to sønnene møter August i København

Amalie Müller, som nå er 23 år gammel, tar med seg de to guttene og en barnepike til København for å møte ektemannen August der om sommeren.

Dette er en harmonisk tid i ekteskapet.Amalie har grønn silkekjole og vekker oppsikt overalt hvor hun kommer, det hender at de nødt til å ta drosje for ikke å få for stort følge, og folk ber henne i selskap selv om de ikke kjenner henne, bare for å få et glimt av henne og oppleve hennes skjønnhet.

Amalies barnepike heter, Marie, og mange år etter hennes død kommer hun til å fortelle om denne tiden til det som skal bli Amalies første biograf, Antonie Tiberg, som besøker henne og mannen Knut, som er en av sjøfolkene til August Müller, i Bergen.

Marie skal komme til å huske denne tiden med Amalie med glede. Hun er nitten år gammel på denne turen, og hun kommer godt overens med Amalie, og beskriver henne som en sommerfugl som man slipper løs: «Ho var svært tidig mot meg, og ho var så vakker at det va ingen so va so Amalie Müller.» Hun kan snakke med alle: «Italiensk, fransk og engelsk. Ho hadde anlegg for alt, og det skulle de noke te tåle».Barnepiken forteller videre at forhistorien til at Amalie og August traff hverandre, var at Amalies far, Mons Alver, var en slags agent for skipene til Müller og han skyldte ham penger, så kom Müller og fikk se datteren og glemte penger og alt for henne.August bærer Amalie på hendene og kjøper henne alt hva hun peker på.Amalie er glad i stas, hun har forskjellige drakter og hårfasong hver gang hun går ut.

Marie har stort hår av samme farge som Amalies, og Amalie ber henne klippe det av seg, så hun kan kjøpe det. Men det vil ikke Marie.

Og Marie legger også merke til dynamikken i forholdet mellom Amalie og August: "Hadde fruen vore bedre kone, so hadde han vore bedre mand," kommer hun siden til å fortelle.Det kanfor eksempel skje at Amalie får det for seg at August er blitt for fet, at han ikke skal få mat, -- men hverken han eller de to guttene lider noen nød, for de er overlatt til Maries omsorg, kommer hun til å forsikre.Etter Københavnturen reiser de tilbake Kristiania og tilbringer høsten der. De bor hos Amalies mor Lovise, som holder til på Ruseløkka.

På denne tiden kjøper August Müller skipet Admiralen, og han ber Amalie om å ta med guttene og bli med på jordomseiling, selv om planen i utgangspunktet var å bli hjemme.Etter mye nøling går Amalie med på denne planen. Skipet er fire og en halv måned til sjøs før de ankommer Melbourne i Australia, hvor de blir liggende i fem uker. Deretter er de innom New Zealand, før de etter 62 nye dager til sjøs ankommer Lima, Peru. Her skal det komme til å oppstå et sjalusidrama mellom Amalie og August. Sjøfolkene om bord skal i ettertid komme til å snakke om Amalie med varme; hun er snill og omgjengelig med mannskapet, hun ror i land med dem, og gir dem alltid litt for å vente på henne. En av dem, som er fra Bergen, får sigarer og vin av henne, for han var jo bysbarn. Skipet drar så videre til Chinca-øyene for å laste gjødsel.

August er ifølge det mannskapet siden skal fortelle til Amalies første biograf Antonie Tiberg, sinnssyk på dette tidspunktet. Han drikker tungt, og det utvikler seg til mytteri blant mannskapet, men han gjenvinner autoriteten, og skipet kan dra videre.