Dato
12 juli 1881

Amalie Müller holder avskjedsselskap for sine venner i Fredrikshald før hun flytter til Kristiania med guttene. Gjestene i selskapet er rektor Nygaards, Scjøtts, Ludvig, moren, bokhandler Gjertsen med frue, frk. Brunfeldt, Amalies bror Wilhelm og hans sønn Jacob.

Wilhelm er enkemann, frafallen prest, som i flere år har vært på reise i Orienten og i Midtøsten, og skal drive en gutteskole i Kristiania. Det er ham hun nå skal leve sammen med.i Kristiania kommer hun raskt inn i miljøet rundt apoteker Thaulow, Frits Thaulows far. Det er blant annet her hun igjen møter Bjørnstjerne Bjørnson i virkeligheten - ikke kun per brev.

Amalies første biograf Antonie Tiberg, som ikke ser ut til å ha vært klar over at Amalie og Bjørnstjerne traff hverandre første gang på toget ved Fredrikshald, kommer i sin biografi i 1910 til å skrive dette om forholdet  til Bjørnson:

«De traf hverandre førstegang hos Thaulows nede i Løveapotekets gaard. Bjørnson blev betat av hendes skjønhet, og det var ikke frit for at de begge drev litt koketteri med hverandre. Senere optok hun en korrespondanse med ham med fru Drude Krog Janson (dengang bosat i Gausdal) som mellemmand. Bjørnson følte sig tiltrukket baade av hendes skjønhet og hendes tanker. Han var heller ikke ufølsom likeoverfor hendes beundring og har vel overvurdert hendes evner noget, ikke mindst efterat hun i «Dagbladet» hadde anmeldt Det ny System, og vist større forstaaelse av stykkets rækkevidde end de fleste paa den tid. ()

Selvfølgelig virket Bjørnson baade ved sin vædige personlighet og ved sine nye og rike ideer mægtig paa et sind som Amalie Müllers. Da hun kom ind under hans personlige aavirkning, dæmret der snart et nyt liv for hende. Mismodet svandt under straalerne fra hans sterke tro paa fremskridt og seier for alle gode tanker. Hun blev revet med av ham, hun som alle andre. Og kanske ikke mindst fordi han var betat av hende, vistnok mest av hendes skjønhet, men ogsaa av den «lyskrans av interesser», som han saa om hende. Det satte mod i hende at se en mand som hun skattet saa høit, tro paa hendes evner, og under disse forhold tok hun op igjen tanken paa at skrive ogsaa andet end avisartikler. Han virket vækkende paa kunstneren i hende.

Engang bad hun ham ogsaa om lov til at læse for ham noget hun hadde skrevet. Bjørnson mente selv i 1907 at det ikke var noget som senere var benyttet, men husket det som meget kras sensualisme, mente det var utslag av læsning av Zola som hun hadde misforstaat. Det virket frastøtende paa ham. Han sa til hende med sin vanlige oprigtlghet at det var noget skidt, og bad hende holde op med læsningen. Hun har selv senere uttalt at hun netop ved den leilighet sterkere end før følte at hun evnet noget trods Bjørnsons avvisning. For Bjørnsons produktion har hun ialfald hat den betydning at han har benyttet «mer end træk av hende», efter hvad han selv mente, i Tora i Det flager. Der er ogsaa mange ypperlige ting til belysning av Tora Holms natur, som uten videre kan overføres paa Amalie Muller. Men ogsaa i Tomasine Rendalens skjæbne tror jeg man kan se spor av en fru Müler slik som Bjørnson kunde ønsket at bygge hendes tanker op, efterat byens bedste selskap enstemmig, hadde utlevert hende til et uværdig egteskap. Bjørnsons bedste iagltagelser ser man imidlertid av den fine forstaaelse av Toras saakaldte sanselighet, dens natur og den maate hvorpaa den blir misforstaat. Netop paa det omraade var fru Muller i denne tid utsat for megen misforstaaelse.

Det kan vel tænkes at hun selv i de nye omgivelser har følt mangelen paa erotisk evne og kanske en og anden gang har spilt sanselig. I saa tilfælde er det blit forcert, tildels endog plumpt, og der kunde opstaa saa feilaglige opfatninger som de der næres imot Tora i Det flager fra oppositionens side. Ogsaa Ludvig Alver har nævnt at det virket frastøtende at se søsteren gjøre forsøk paa at kokettere, som en skjærende motsætning til hendes ydre skjønhet.»

Korrekturlest?
Nei
Kilde

Johan Ludvig Alvers Dagbok, Nasjonalbiblioteket, Ms 40 3551

og

Tiberg, A. (1910). Amalie Skram som kunstner og menneske. Kristiania, Aschehoug. http://www.nb.no/nbsok/nb/b18c63634b51c28a2804ac1de8aea7ba.nbdigital?lang=no#31