-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller om hvordan han oppfatter hennes godhet. Hvis hun døde i morgen, ville han komme i begravelsen og tale om denne godheten, skriver han.
Brevet hun nettopp har sendt ham, er så godmodig og pjattende syns han. Det er godheten i henne som har frelst henne, det og ikke noe annet. Men mange godmodige folk er hissige, og det er visst hun og.
-
Søren Krøyer tilbringer sommeren på Hirschprungs landsted, der han arbeider på et stort maleri av grossererfamilien som er ferdig i september. Deretter modellerer han flere fremtredende personer i gips. Han stiller ut flere bilder på Dansk Kunsthandels Maleriudstilling i København og blir opptatt som medlem i Bogstaveligheden, er forening som består av betydelige mannlige kunstnere og litterater. Erik Skram er en av dem. Georg Brandes en annen.
-
Frits Thaulow har med sin kone Ingeborg og barna i seilbåten på en tur over Skagen til Gøteborg. Drachmann er med, og alle er fulle unntatt Ingeborg. Etter turen innleder Drachmann et forhold til Ingeborg. Han kommer siden til å hevde at det er hun som oppsøkte ham, ikke omvendt.
-
Bjørnstjerne Bjørnson skriver til Amalie Müller fra Aulestad om alle slags politiske saker. Han forklarer henne også hvorfor han ikke vil si du til henne: hun gjorde ham så fryktelig flau den gangen da han foreslo det.
Han er sårere enn en ungpike, forklarer han henne, han kan kjenne en mygg på tre alens avstand, eller når noen ser på ham bakfra.
-
Amalie Müller holder avskjedsselskap for sine venner i Fredrikshald før hun flytter til Kristiania med guttene. Gjestene i selskapet er rektor Nygaards, Scjøtts, Ludvig, moren, bokhandler Gjertsen med frue, frk. Brunfeldt, Amalies bror Wilhelm og hans sønn Jacob.
