Galleri
-
Paul Cezanne blir født inn i en velstående familie i Aix-en-Provence i Frankrike. Faren er bankmann, og skal komme til å etterlate seg en betydelig formue. Dette vil gjøre det mulig for Paul å arbeide uten å bekymre seg for penger.
-
Edouard Manet, som nå er 30 år gammel, treffer malerne Renoir og Bazille i Paris. Han maler kvinner som ser rett ut av lerretet; dette er noe helt annet enn det som stilles ut ved den konservative Salongen. Manet skal komme til å bli en lederskikkelse blant de yngre malerne i Paris, de som vil det nye. Forfatteren Emile Zola ser ham som en virkeliggjører av det naturalsitiske programmet; å fremstille virkeligheten.
-
I Paris holder forfatteren Emile Zola, som nå er 37 år gammel, en middag i restaurant Trapp for to grupper forfattere, han har selv startet begge gruppene. Den ene er gruppen for «fiaskoforfatterne». Her er inngangsbilletten minst en gjennomført teaterfiasko.
Zola selv tilhører denne gruppen, sammen med Alphone Daudet, og de tyve år eldre Flaubert, Edmond de Goncourt og Ivan Turgenev.
-
Søren Krøyer blir elev på Leon Bonnats malerskole i Paris. Han får seg leilighet på Montmartre og blir snart en sentral figur i den skandinaviske kunstnerkolonien i byen. Han blir elev hos maleren Bonnat. Her skal han komme til å bli frem til 1879.
Han lærer en mer moderne fargeteknikk og en bredere, mer skisseaktig penselføring enn den han har vært vant til. Han blir påvirket av Emile Zolas og Georg Brandes' teorier, og maler arbeidere og scener fra hverdagslivet.
-
Kitty Kielland blir for første gang antatt på Salongen i Paris med to malerier. Hun er 35 år gammel nå, og dette er en stor seier for henne. Frits Thaulow er også antatt.
De neste ti årene kommer Kitty til å tilbringe så og si alle sine vintre i Paris. Hun skal komme til å arbeide med friluftsmaleriet, male bildene ferdige ute i naturen. Motivene er den "vanlige" naturen, fremfor de brusende fossefallene og majestetiske høyfjellene. Storheten i det dagligdagse.
-
Emile Zola utgir sitt essay Le Roman expérimental. Her beskriver han hvordan vitenskapens eksperimentelle metoder kan anvendes i litteraturen. Han oppfordrer den unge generasjonen forfattere til å ta denne metoden til seg, og beskriver hvordan Balzac har anvendt den i romanen Cousine Bette. Her registrerer Balzac virkeligheten med observatørens fotografiske nøyaktighet, skriver Zola, for deretter som eksperimentator å la la sine karakterer utsettes for en rekke prøvelser.
-
Harriet Backer, som nå er 35 år gammel, debuterer som maler på Salongen i Paris med maleriet Solitude. For det får hun en utmerkelse.
Harriet er utdannet i Munchen, men har bodd i Paris de siste par årene. Hun er elev av Léon Bonnat ved madame Trélat de Lavignes atelier og bor sammen med Kitty Kielland, Alexander Kiellands søster.
-
Emil Zolas roman Nana utkommer i Paris. I forkant av utgivelsen har det vært en storstilt reklamekampanje for å klargjøre publikum for boken, og den blir en umiddelbar suksess.
-
Amalie Müller holder avskjedsselskap for sine venner i Fredrikshald før hun flytter til Kristiania med guttene. Gjestene i selskapet er rektor Nygaards, Scjøtts, Ludvig, moren, bokhandler Gjertsen med frue, frk. Brunfeldt, Amalies bror Wilhelm og hans sønn Jacob.
-
Vincent van Gogh skriver et brev til sin bror Theo. Theo har sendt ham penger, det er han som i hovedsak finansierer brorens liv. Vincent har nettopp vært veldig syk, og i morgen skal han inn på sykehuset igjen.
-
Paul Cezannes vennskap med Emil Zola, som har vart siden barndommen, går over styr. Zola har brukt Cezanne som modell i romanen L'Oeuvre. Der blir Cezanne fremstilt som en mislykket kunstner, ja hele impresjonistmiljøet fremstår som forfeilet i romanen. Cezanne tar dette svært tungt. Han føler seg sveket av vennen sin.
-
Georg Brandes og Bjørnstjerne Bjørnson går i heftig duell i en avisdebatt, og det ender med brudd mellom de to.
-
Georg Brandes skriver en artikkel i det danske tidsskriftet Tilskueren som han sender til Henrik Ibsen. Artikkelen handler om virkeligheten og temperamentet hos det som regnes som naturalismens ledende romanforfatter, Emile Zola.
Brandes påviser hvordan det ikke er sammenheng hos Zola mellom det litterære programmet hans og det han skriver i flere av romanene sine.
-
Vincent van Gogh skriver til sin bror Theo i Paris om hvor hyggelig det er å ha den fem år yngre danske maleren Christian Mourier-Petersen på besøk der i det gule huset i Arles.
Været er ustabilt for tiden; det blåser mye, og himmelen er overskyet. Men mandeltrærne er i ferd med å springe ut, og Vincent gleder seg dessuten over at noen av bildene hans nå er utstilt på de uavhengige kunstnernes utstilling i Paris.
-
I Arles i Provence er innhøstingen i full gang, og Vincent van Gogh står ute på markene ved kysten og maler. Markene er nesten filoette, himmelen er svært gul, det er et vanskelig motiv å behandle riktig, syns han.
Han har knapt tid til å spise og skrive brev når han kommer hjem om kvelden, han er så ivrig, når han endelig får sett seg ned for å skrive, begynner han å tenke på alle inntrykkene fra dagen, og fra det han har malt.
-
Auguste Rodin får i oppdrag å lage en statue av dikteren Balzac. Dikteren har vært død i over førti år nå, men hans forfatterskap har fått økt betydning de siste årene. Forfatteren Emile Zola har vært en viktig pådriver for at Rodin skal få dette prestisjetunge oppdraget. Statuen skal være tre meter høy, og han får atten måneder på seg til å lage den. Rodin skal imidlertid komme til å bruke sju år på oppgaven. Han fordyper seg i Balzacs litteratur, og studerer hans personlighet, slik forfatteren selv gjorde når han skulle skape sine litterær karakterer.
-
Redaktør Gerhard Gran i Samtiden trykker en artikkel hentet fra det franske tidsskriftet Revues de Revue der den franske nevrologen Jean-Martin Charcot forklarer sin teori om hvordan man på vitenskapelig grunnlag kan forklare helbredelse ved bønn.
Utgangspunktet for Charcots artikkel er forfatteren Zolas nylige reise til Lourdes i Frankrike, der man ofte ser helbredelse ved bønn. Zola har skrevet flere journalistisk anlagte skildringer fra dette, og har meldt at han skriver på en roman som skal ha disse helbredelsene i Lourdes som motiv.
-
Laura Marholm Hansson utgir Kvindernes Bog, som blant annet inneholder et omfattende portrett av Amalie Skram og hennes forfatterskap så langt. Den utkommer i Kristiania og København.
Ikke lenge etter utkommer den tyske originalen gjennom hennes forlegger Albert Langen i Tyskland og Frankrike.
I boken åpner forfatteren kapitlet som handler om Amalie Skram med å beskrive hvordan man kan se henne kommer spaserende gjennom Københavns gater, påfallende fyrrig og vakker, ved armen til en høy, blond mann med utpreget Gustav Adolph-profil. Det er Erik Skram.
-
August Strindberg, som treffer representanter for og korresponderer med et bredt utvalg av esoteriske bevegelser, men som ikke har knyttet seg direkte til noen av dem, skriver til sin venn fra det teosofiske miljøet Torsten Hedlund, at hans mål er å bli som en Zola innenfor okkultismen. Han skriver også i esoteriske tidsskrifter som L'Initiation, og blir beundret av franske okkultister, som hyller ham som en ny Swedenborg.
-
Emile Zola dør i sitt hjem i Paris, under det som snart skal komme til å bli beskrevet som merkelige omstendigheter. Han blir 62 år gammel. Dødsårsaken er kullosforgiftning på grunn av en tilsynelatende dårlig ventilert ovn. Zola og hans kone Alexandrine har nettopp kommet hjem til sitt hus i rue de Bruxelles i Paris fra en tur på landet. Det er vått og kaldt, og de lar en røykfri kullovn brenne i soverommet hele natten. På grunn av mange dødstrusler den siste tiden sover de med vinduene igjen og døren låst.
-
Emile Zola blir begravet i en storslått seremoni i Paris. Rundt 50 000 mennesker har møtt frem til begravelsen, som skjer på Montrmartre. Her er representanter fra regjeringen, myndighetspersoner, delegasjoner av gruvearbeidere (i takknemlighet og respekt grunnet Zolas roman Germinal), og andre gjester, inkludert soldater som er her for å opprettholde ro og orden. Politisjefen i Paris har villet nekte Dreyfus å være til stede «for å unngå problemer», men forfatteren Anatole France, som Alexandrine har bedt holde Zolas gravtale, har krevd at Dreyfus er til stede.