Emile Zola blir begravet i en storslått seremoni i Paris. Rundt 50 000 mennesker har møtt frem til begravelsen, som skjer på Montrmartre. Her er representanter fra regjeringen, myndighetspersoner, delegasjoner av gruvearbeidere (i takknemlighet og respekt grunnet Zolas roman Germinal), og andre gjester, inkludert soldater som er her for å opprettholde ro og orden. Politisjefen i Paris har villet nekte Dreyfus å være til stede «for å unngå problemer», men forfatteren Anatole France, som Alexandrine har bedt holde Zolas gravtale, har krevd at Dreyfus er til stede. Alexandrine har også bedt France om kun å nevne Zolas litterære bedrifter da hun frykter for uro. Men France ignorerer ønsket hennes, og lovpriser ikke bare forfatteren Zola, men også polemisten Zola, hvis brev har satt i gang en bevegelse for samfunnsmessig rettferdighet som krever respekt for den enkeltes rettigheter og av loven. «Misunn ham,» sier han "«han æret sitt land og verden ved en umåtelig og mektig handling. Misunn ham, hans skjebne og hans hjerte ga fra seg det største. Det var et historisk øyeblikk av menneskelig samvittighet.»