-
Søren Krøyer reiser fra Skagen til København for å gjøre ferdig det store maleriet av rådhusets menn. I skal han komme til å reise videre til Berlin og delta i en utstilling der. Så videre til Skagen, hvor han kommer til å feire jul med familien.
-
Rainer Maria Rilkes kone Clara har latt deres datter Ruth bli igjen hos foreldrene i Obernauland og drar for å være med Rainer i Paris.
-
Amalie har fått ferdig det første heftet av romanen Mennesker, som hun har gjort en avtale med sin forlegger om at skal komme ut heftevis. Hun er i alvrolig penegknipe, og derfor under stort press. Men innen en måned skal hun komme til å være alvorlig syk igjen.
Denne gangen er det hoste som plager henne. Det er det samme som plaget henne da hun skulle skrive ferdig Afkom i 1893. Og hun opplever det ene begredelige hendelsen etter det andre: Et renskrevet ark til det første heftet av Mennesker blir renskrevet blir ødelagt av askeregn fra en petroleumsovn som var feil tent.
-
Inga Syvertsen, som nå er nitten år gammel, flytter sammen med ham til leiligheten hans på Hammersborg, det som nå er Schandorffsgate 4, i tredje etasje. Det er ikke langt unna atelieret hans.
Inga er slående vakker, med harmonisk formede ansiktsuttrykk, blå øyne under en høy panne, blondt hår som henger i en flette nedover ryggen og korketrekkerkrøller over ørene. Vigeland er heftig forelsket i henne.
-
Emile Zola blir begravet i en storslått seremoni i Paris. Rundt 50 000 mennesker har møtt frem til begravelsen, som skjer på Montrmartre. Her er representanter fra regjeringen, myndighetspersoner, delegasjoner av gruvearbeidere (i takknemlighet og respekt grunnet Zolas roman Germinal), og andre gjester, inkludert soldater som er her for å opprettholde ro og orden. Politisjefen i Paris har villet nekte Dreyfus å være til stede «for å unngå problemer», men forfatteren Anatole France, som Alexandrine har bedt holde Zolas gravtale, har krevd at Dreyfus er til stede.
-
Amalies første hefte av Mennesker utkommer om noen dager. I sin fortvilelse har hun, på forslag fra Peter Nansen, gått med på at romanen skal komme ut heftevis en gang i måneden. Hun er fortvilet ved tanken på hvordan hun skal orke dette, for kreftene mangler og motstanden er intens. Hun betror seg i sin fortvilelse til sin trofaste venn Irminger,som må love å ikke fortelle om elendigheten til en levende sjel.. Å sette seg til skrivebordet er som å sette seg på martyrkrakken. Hun er overbevist om at man må lide for å skrive.
-
Amalie har brent hånden med kokende vann. Det betyr at hun er ytterligere forhindret fra å skrive videre på Mennesker.
