Amalies første hefte av Mennesker utkommer om noen dager. I sin fortvilelse har hun, på forslag fra Peter Nansen, gått med på at romanen skal komme ut heftevis en gang i måneden. Hun er fortvilet ved tanken på hvordan hun skal orke dette, for kreftene mangler og motstanden er intens. Hun betror seg i sin fortvilelse til sin trofaste venn Irminger,som må love å ikke fortelle om elendigheten til en levende sjel.. Å sette seg til skrivebordet er som å sette seg på martyrkrakken. Hun er overbevist om at man må lide for å skrive. Bokens handling foregår på en prestegård på nordvestlandet, der unge mennesker møtes og forelsker seg og avforelsker seg i rast tempo i løpet av noen sommeruker. Sentralt i handlingen står et søskenpar fra Bergen som minner svært om Amalie og hennes bror Ludvig. Og prestegåren er til forveksling lik prestegården til hennes svoger i første ekteskap, sogneprest Jonas Müller. Som presten i romanen ble også Jonas sinnssyk. Han var innlagt på Gaustad sykehus samtidig med Amalie, og døde der.