Portrettbilde
Andre navn
Jonas Müller
Arbeid
Bosteder
Kjønn
Mann
Fødselsdato
15 september 1826
Fødselssted
Dødsdato
1 juli 1878
  • Jonas Henrich Stenersen Müller, som skal bli August Müllers storebror og dermed også Amalie Skrams svoger, blir født i Porsgrunn. Faren hans er lege her. Selv skal han etter hvert bli prest, senere også sinnssyk og ende sine dager på Gaustad sykehus samtidig med at Amalie er innlagt der.

     

     

  • Jonas Müller, August Müllers bror og Amalie Skrams kommende svoger, leser til examen artium. Han er svært nervøs, og opplever et par uker der han er manisk, antakelig fremprovosert av eksamenslesingen. Etter dette skal han ha for vane å alltid snakke høyt til seg selv om sine utsikter.

  • Jonas Müller, August Müllers bror og Amalie Alvers kommende svoger, tar denne sommeren avsluttende teologisk eksamen med utmerkelse. Under eksamenslesningen plages han av søvnløshet, og for å bote på denne, drikker han portvin flere dager på rad. Når han 7-8 dager etter eksamen kommer hjem til Bergen fra Kristiania, er han både full og sinnsforvirret.

  • Jonas Müller, August Müllers bror og Amalie Alvers kommende svoger, har vært huslærer i Strandebarm en tid. Men der har han vært svært nervøs, og engstet seg mye for fremtiden.

    Men nå ser ting lysere ut: han får  jobb som lærer. Senere kommer han til å bli   kateket i Kristiansund. her kommer han til å trives og få  det bedre.

  • Jonas Henrich Stenersen Müller, August Müllers storebror, bor i Vanylven sammen med familien. Han er prest og 39 år gammel. Han sliter med store psykiske problemer, og skal om noen år bli nødt til å fratre sin stilling som prest.

    Han skal komme til å bli sendt til Gaustad sykehus, hvor han kommer til å være pasient samtidig med Amalie Müller i 1877. Han skal komme til å dø der.

  • Jonas Henrich Stenersen Müller, August Müllers storebror, må si fra seg embetet som prest i Vanylven på grunn av sinnssykdom. Han sendes til Gaustad Asyl i Kristiania.

    Amalie Müller kjenner ham og famliens hans godt gjennom besøk hun har gjort på prestegården i forlovelsestiden med August. Mot slutten av livet skal hun komme til å streve med å ferdigstille en bredt anlagt roman som har handlingen sin lagt til en prestegård som denne i Vanylven. Og hun kommer selv til å være innlagt på Gaustad Asyl samtidig med Jonas om ikke mange måneder.

  • Jonas Stenersen Müller, Amalie Müllers svoger, blir innlagt på Gaustad sykehus utenfor Kristiania. Årsaken til innleggelsen sies i journalen å være pengesorger og søvnløshet. Han har vært gift i 18 år, har tre barn og har vært prest i Vannylven på Sunnmøre.

  • Første juni: Jonas Müller, August Müllers bror og Amalies kommende svoger, har vært innlagt på Gaustad siden april. Han er besatt av tanken på at han må ha pådratt seg syfilis, som han mener han må ha fått av å ligge i en smittet seng her på sykehuset. Han motsetter seg å bli badet. Han blir gradvis verre.

  • Amalie Müller, som har reist sammen med sin venninne Kathinka Heiberg med dampskipet Kong Sverre fra Bergen, ankommer Gaustad og reiser videre til  Gaustad asyl utenfor Kristiania.

    Hun er blitt pleiet i et privathus Bergen en tid av  Kathinka , som hun blant annet har vært mye sammen med på Damsgaard utenfor Bergen i ungdomstiden, da Kathinka var selskapsdame for gamle fru Janson, Kristoffer Jansons mor.

    Så har Amalies lege i Bergen, Klaus Hansen, bror av Gerhard Armauer Hansen, sørget for at hun har fått plass på Gaustad.

  • Jonas Henrich Stenersen Müller, August Müllers storebror, dør på Gaustad sykehus som sinnsyk. Han har vært innlagt der samdtidig med Amalie. Han begraves fra Vestre Aker kirke.

  • Amalies første hefte av Mennesker utkommer om noen dager. I sin fortvilelse har hun, på forslag fra Peter Nansen, gått med på at romanen skal komme ut heftevis en gang i måneden. Hun er fortvilet ved tanken på hvordan hun skal orke dette, for kreftene mangler og motstanden er intens. Hun betror seg i sin fortvilelse til sin trofaste venn Irminger,som må love å ikke fortelle om elendigheten til en levende sjel.. Å sette seg til skrivebordet er som å sette seg på martyrkrakken. Hun er overbevist om at man må lide for å skrive.