Jonas Müller blir sinnsforvirret

Jonas Müller, August Müllers bror og Amalie Alvers kommende svoger, tar denne sommeren avsluttende teologisk eksamen med utmerkelse. Under eksamenslesningen plages han av søvnløshet, og for å bote på denne, drikker han portvin flere dager på rad. Når han 7-8 dager etter eksamen kommer hjem til Bergen fra Kristiania, er han både full og sinnsforvirret.

Han erklærer at han vil redde hele verden, og dessuten kaste seg ut fra tredje etasje. Til å begynne med blir han satt i privat forpleining og årelatt, uten at det har noen virkning. Etter fire uker på denne måten blir han sendt til sinssykeasylet i Bergen, hvor han blir plassert i et lite, mørkt værelse hvor han får maten servert gjennom en luke i døren og behandlet med kalde avrivninger og ved å bli innsvøpt i kalde lakner.

Denne behandlingen blir han mye verrre av. Han begynner å bli sløv. Han blir så satt i privat forpleining igjen, hos et ektepar som steller han kjærlig.

Etter tre kvart år er han så frisk at han kan søke en lærerpost i Flekkefjord. Det går imidlertid ikke så bra; skolebestyrelsen avsetter ham etter noen måneder, de syns han oppfører seg merkelig; han snakker hele tiden om sine utsikter, om hva han burde gjort og ikke gjort, og virker veldig distret.