Johan Sebastian Welhavens lillesøster Maren holder litterære salonger i Kristiania, og her er Amalie Müller invitert. Hun giftet seg i sin tid med en av Sebastians beste venner i Bergen, og fikk etternavnet Sars. Som gammel skal hun kommer til å holde litterære salonger i Kristiania. Dit skal Amalie bli invitert. Maren skal komme til å erkære at hun ikke hadde hatt noe imot at hennes sønn professoren giftet seg med Amalie. Det er ikke sikkert at professoren selv hadde hatt noe større imot det heller. Men Amalie ler det vekk. Hun er lysende der hun står i klyngen av mennesker i Maren Sars salonger og diskuterer den nye tidens hendelser. Hun er så artikulert når hun er i dette lunet, og hun forstår seg på fru Sars, de er jo bergensere begge to. Man kan ikke annet enn trekkes mot henne. Da Maren var ung, satt hun i lysthuset nede i hagen ved huset der Amalies første ektemann August Müller siden skulle komme til lå vokse opp. Der var det skyggefullt når solen skinte, de var omgitt av venner. Bastian skrev brev til Maren på den tiden, om hvordan han savnet alt dette når han var borte fra det. Han kaller henne Marilly.