Amalie Müller, som alltid har vært filosofisk og eksistensielt interessert, leser Georg Brandes bok om Kierkegaard med stor begeistring og en følelse av innvielse, skriver hun i brev til en venninne. Hun leser også Byron, som også gjør voldsomt inntrykk på henne, og som hun stadig skal komme til å vende tilbake til.
Hun sier opp tjenestejenta Marte; hun må ha en hun kan stole på, mener hun. Men problemene er mange, for den nye er skrekkelig bondsk. Den gamle var i det minste kledt i sort og hvitt. Denne hergår i vadmelsskjørt og halmsko, akkurat slik som på galehusene og det syns ikke Amalie går an.
Jenta har så lite vett at hun legger hodeputene på langs i sengene, skriver Amslie i brevet. Så hun blir også oppsagt, og Amalie må til Bergen for å finne ny. Snart skal hun ta fatt på å lese den franske forfatteren Alphonse Daudet. Det ervisst en svært mørk bok der ingen av karakterene blir lykkelige, skriver hun.
Hun og August og guttene skal snart feire pinse i Bergen i Augusts familie. Om kvelden er det fyrverkeri. Ringspill. Selskapsmoro.
Køltzow, L. (1992). Den unge Amalie Skram. Et portrett fra det nittende århundre. Oslo, s. 173
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110600026
og
Skram, A. and A. Skram (1955). Mellom slagene: brev i utvalg. Oslo, Aschehoug. s. 42