Amalie Skram

Ragna Nielsen kjøper Nordahl Brunsgate 22 i Kristiania for å starte skole her. Hun flytter inn ved påsketider. Dette er nabogården til gården der Amalie bodde med broren Wilhelm og sine to sønner Ludvig og Jakob for syv år siden.

Ragna er nå 44 år gammel nå, og dette er den første skolen i Norge der gutter og jenter undervises sammen. Gården er en vanlig leiegård i tre etasjer, med full kjelleretasje og noen loftsrom, og det fins også en bakbygning som skal brukes til gymnastikksal. Skolen kan ta seg av 200 - 220 elever, fordelt på to dagspuljer.

Amalie og Erik er på vei for å se August Strindbergs forsøketeater denne vårkvelden. Amalie har nettopp lest Hans Jægers En dag af mit liv, og syns det er vanskelig å ta den karen alvorlig, skriver hun til sin venn Sophus Schandorph. Hun tror ikke et øyeblikk på at Jæger virkelig har tenkt å ta livet av seg, slik han skriver.

Amalie Skram vil søke forfatterstipend, og hun trenger Georg Brandes’ hjelp. Hun skriver til ham: «Kjære dr. Brandes. Jeg har i sinde at be Dem bevise mig en tjeneste, og jeg håber De ikke tar mig min dristighed ilde op.

I dette livlige brevet skriver Amalie Skram til sin ektemann Erik Skram kort tid etter sin ankomst til Kristiania. Hun gir en fargerik skildring av sjøreisen fra København, med detaljerte beskrivelser av sine medpassasjerer og opplevelser om bord. Brevet fanger Amalies spontane beslutning om å forlenge sitt opphold i den norske hovedstaden, motivert av muligheten til å overvære teaterforestillinger og skrive en anmeldelse for avisen Politiken.

Amalie Skram har ankommet Kristiania og gjør alt hun kan for å berede grunnen for å søke forfatterstipend. Det betyr at hun må gjøre sine hoser grønne for fremstående politikere. Hun går langs byens gater og møter flere fremtredende personer i det litterære miljøet for å få råd om hvordan hun bør legge det an. Noen oppmuntrer henne til å søke, mens andre advarer om at sjansene er små under det nåværende politiske regimet. Til tross for motstridende råd, beslutter hun å søke både statens stipend og Schäffers stipend.

Knut Hamsun kommer på besøk for å overrekke Amalie Skram sin nye bok, Fra den moderne Amerikas Aandsliv. Men Amalie er ikke hjemme; hun har reist til Norge. Hamsun slår seg imidlertid ned med hennes sønner Jakob og Ludvig, spiser aftens med dem, og siden fortsetter de med herreselskap.

I dette omfattende brevet gir Amalie Skram en detaljert beskrivelse av oppholdet i Kristiania før hun reiste til Kongsberg. Hun forteller om sitt opphold på et privat hotell, møter med flere kunstnere og forfattere, og arbeidet med sin stipendsøknad. Amalie gir levende skildringer av samværet med Gunnar Heiberg og hans kone Didi, Christian Krohg og hans kone Oda, og flere  andre personer i det kulturelle miljøet. Det ahr vært fester, diskusjoner om kunst og litteratur, og ikke så rent lite alkoholkonsum.

Christian Krohg har utgitt romanen En Duel hos den danske forleggeren Salomonsen. Erik Skram har merket seg at salget har gitt Krohg en pen fortjeneste, mens han selv sliter tyngre enn noen gang med økonomien, og går gjennom alle inntekter som kan være mulige å få ut i den kommende tiden, og må ut på ydmykende innkrevingsferd hos sine oppdragsgivere. Han forsøker å holde både sitt eget og Amalies mot oppe.Han skriver til henne: «Kroghs «En Duel» er gået meget godt og giver rundelig Overskud.

Knut Hamsun er tilbake i Norge etter oppholdet i København. Han bor hos en bekjent på Høvik og er veldig nervøs og opprømt. Han er blitt godt mottatt i Kristiania, i Amalie Skrams gamle klikk rundt professor Sars. Men disse menneskene diskuterer ikke annet enn Bjørnson og hanskedebatten, og det gjør Hamsun nervøs. Han må rømme til Valdres.

Amalie har det fint på Kongsberg hos broren Ludvig. Hun arbeider godt med skrivingen nå. Han er glad og stolt over å ha henne på besøk, han legger alt til rette for at hun skal få ro til å hun skrive på romanen S.G. Myhre. Amalie får etter hvert trykket det første kapitlet i Af Dagens Krønike. Mange skal komme til å uttrykke sin gledelige overraskelse over at romanen ser ut til å være mer elskverdig og uskyldig enn hennes tekster vanligvis er. Men Amalie kommer til å smile seg selv og tenke: De skulle bare visst hva som egentlig står der.

Edvard Munch sniker seg sammen med en venn inn i kirken under vielsen av venninnen Aasta Carlsen fra Halden.Hun er kunstnerisk begavet, går på tegneskole, og har debutert på Høstutstillingen dette året, uten å vekke særlig oppsikt. Hun er tiltrekkende, kollegial åpen og grei, lever et fritt liv i Kristiania, og de to er nok forelsket i hverandre, men han er fremdeles ikke kommet over minnet om Milly Thaulow.

Erik Skram har vært ute og kjørt i damsporvognen for å få litt frisk luft. Det fine vårværet fortsetter i København. Han skriver denne rapporten til sin kone Amalie Skram:

På Kongsberg begynner det endelig begynt å bli vår. I dag kommer et kraftig regnskyll. Det gjør godt i de støvete gatene. Jorden er allerede begynt å bli tørr, til tross for all den usmeltede snøen som først nå er begynt å smelte på fjelltoppene.

Knut Hamsun skriver til Amalie Skram fra Valdres. Hun har invitert ham til å reise hjem sammen med henne til København, men han takker vennlig nei; han er ikke klar til å dra på en stund ennå, skriver han. Nervene hans er frynsete. Han har imidelrtid est hennes novelle «Bobler» i et tidsskrift, og synes svært godt om den. Han lurer på om det er forsettelsen av denne novellen hun nå sitter og skriver på.

På Kongsberg er det blitt svært varmt. Amalie skriver til Erik: "Det eneste som generer mig er varmen. Ja, for den er forfærdelig, tropisk, forsmædelig 24_ R. i skyggen, blikstille og lumre nætter. Men syg gjør varmen mig ikke; luften er tiltrods for den, mærkværdig let og frisk."

Henrik Pontoppidan, Knud Pontoppidans bror, som nå er vel tredve år gammel, skriver en artikkel i Københavns Børstidende, som utgis av Edvard og Georg Brandes bror Ernst Brandes. Her har han fast spalte. Han skriver om Elvira Madigan og Sixten Sparres dobbeltselvmord. Han benytter anledning til (anonymt) å heve pekefingeren og påpeke det han alltid påpeker, nemlig Darwins lære om at ikke noe sivilisert samfunn har klart å utrydde menns og kvinners trang til å bedrive sex med hverandre. Mennesket er et driftsvesen.

Kontakten er brutt (etter Amalies ønske) mellom Erik/Amalie og hans søster Emma

Johanne Skram, Amalie og Eriks datter, blir født i København. Amalies sangerskap har vært strevsomt. Hun er 43 år gammel. Begge hennes voksne sønner bor hos dem i den lille leiligheten i København, og Amalie bruker langt tid på å komme seg etter fødselen.

Amalie er dyster til sinns. Hun skriver til sin venn Herman Bang om hvordan hun ikke klarer å la være å tenke på de ekteskapelige problemene til ekteparet Winkel Horns, der konen Anna har innledet et romantisk forhold til Knut Hamsun. Hun har dessuten lest Bjørnstjerne Bjørnsons nye bok, og den liker hun slett ikke.

Drude Krog Janson, gift med Kristofer Janson og Amalies venninne fra gammelt av i Bergen, utgir romanen En Saloonkeepers Datter i København. Hovedpersonen er en kvinne som befinner seg i Amerika, i det skandinaviske immigrantmiljøet. Den har sterke trekk av Drudes eget liv i dette miljøet.Hun er kommet hit sammen med sin fallerte far og sine yngre brødre. Hun holder hus for faren, som tiltrekkes av et drikkfeldig mannsmiljø. Det forventes av henne at hun skal gifte seg rikt, og hun forlover seg med en rik og vakker mann.

Amalie er elendig form etter å ha født datteren Johanne i høst. Hun er en godt voksen mor; 43 år gammel. Hverdagen er full av bekymringer. Alt dette skriver hun om i brev til vennen og våpendragere Herman Bang: «Til den 11te dcbr er jeg kommet uden at kunne få dette brev afsted. Hvad synes De!? Det er ikke egentlig sygdom, som har forhindret mig men dette at jeg ikke mere er herre over tiden; den falder i stumper og stykker for mig og jeg får ingenting ud af den.

Knud Pontoppidan innfører sykehusmessig pleie med sykepleiersker på alle avdelinger, også de mest urolige mannsavdelingene, på Kommunehospitalet i København.Endringen representerer et stort skritt i retning av menneskeliggjøring av forholdene for pasientene.Det er Pontoppidan som kommer til å bli legen som legger Amalie inn på lukket avdeling på dette sykehuset om fire år. Han regnes av mange som en fremskrittets mann.

Amalies Børnefortællinger utgis. Det er en samling fortellinger som undersøker barns virkelighet og erfaringer i møte med de reglene som voksenverden byr på.

I Fargo, hvor Amalies far Mons bor, blir North Dakota State University grunnlagt.

Amalie er nesten ferdig med romanen S.G. Myhre, som er det tredje bindet i serien om Hellemyrsfolket. Hun har vært hjemme en stund og lest korrektur, så reiser hun og Småen til Hornbæk og tar inn hos vennene Georg og Ane Cathrine Achen i Sandgaarden.

Hun er sliten av nattevåk og barnepass, og forsøker å skrive. Vennene tar godt vare på henne, og Erik følger snart etter. Georg Achen er maler, han har studert på Søren Krøyers malerskole og stiller regelmessig ut på Charlottenborg og senere på Den frie utstilling. Mest kjent er han for sine portretter.

Ludvig Alver er på besøk i København, og besøker også Erik og Amalie på Sandgaarden. Han gjør noen studier på Rigsarkivet.

Amalies fødselsdag blir feiret med stor festivitas hos Achens på Sandgaarden i Hornbæk. Hun er 44 år gammel. Hun har håpet at dagen skal gå ubemerket forbi, for hun liker ikke å bli feiret. Men denne gangen må hun bare gi seg over og la seg feire. Det kommer folk hele dagen for å gratulere, og om kvelden må de kle seg til karneval og møte opp på kroen. Erik får et broket teppe og en rød slengkåpe over skuldrene, Amalie en turban, Ane Cathrine en stor blomsterhatt. Axel Henriques kommer i sin kjæreste nattskjorte og en nattlue.

Knut Hamsun skriver til Amalie og takker for boken hun har sendt ham. Han syns den er ypperlig god, og har skrevet en anonym snutt om den. Han tror ikke det vil tjene boken om det ble kjent at det var han som skrev -- han har mange motstandere i Norge og får sine artikler i retur fra avisene -- han tror det er Bjørnson som står bak Han er også engstelig for at Erik skal ha hatt ubehageligheter på grunn av ham, men satser på å gi desto mer tilbake når hans neste bok kommer. I februar skal han til Bergen og holde foredrag.

Arne Garborg skriver til Amalie han har lest hennes S.G. Myhre. Den voldte ham besvær i begynnelsen, innrømmer han. Men etter hvert ble han så beigeistret at han skrev en anmeldelse i V.G.

Han syns anmelderne i Norge helt har forsømt sin plikt i forhold til denne boken.

Gerhard Armauer Hansen skriver til Amalie Skram og kommer med en legevitenskapelig protest i forhold til hennes roman S. G. Myhre: Hun burde ikke ha skrevet at Herman Smith var blitt smittet av syfilis og hadde overført den til sin kone. Slik hun har beskrevet det, dreier seg seg snarere om en underlivsykdom. Å antyde noe slik er å skape vantro hos lesere på linje med Osvalds hjernebløthet i Gengangere, I boken skriver Amalie meget vagt om en kjønssykdom som Smith har fått på en utelandsreise og som er blitt behandlet med kvikksølv.

Knut Hamsun holder foredrag om litteratur, hvor han blant annet kritiserer Amalie Skrams romaner. Ifølge Hamsun inngår de i kategorien som han kaller "altså-litteratur; mennesker i romaner som går omkring og sier Altså i tide og utide.

Hamsun  har for tiden, som alltid, et hjertelig forhold til Amalies ektemann Erik Skram, men litt mindre hjertelig til Amalie, som han er litt engstelig for. Skepsisen er gjensidig.

I København blir Kvindestemmeretsforeningens Klub stiftet. Et av medlemmene er Pauline Horst. Hun er en av søstrene Gad, (blant venner blir hun kalt Pylle), og Amalies venninne fra tiden i Kristiania. De to andre søstrene er Ingeborg, som nå er gift med Edvard Brandes, og Mette, som er gift med Paul Gauguin. Pylle er gift med Vesntrepolitikeren og skoletalsmannen Hans Horst. Hun følger diskusjonen i norsk kvinnesaksmiljø med både humor og kritikk.

Amalie og Erik Skram har drevet vennen, maleren Georg Achen, nesten til vanvidd ved å være svært upålitelige når det gjelder å møte opp for å sitte modell for et dobbeltportrett av dem som han arbeider med.

Achen skriver i et brev at han nå har skåret i stykker bildet, rett gjennom hodene deres.

Amalie Skram er blitt kontaktet av Ola Hanssons kone Laura Marholm, som er i ferd med å skrive et essay om henne. Hun skriver til sin forlegger Langhoff:

"Det er sandt, jeg har fåt en forespørgsel fra fru Ola Hansen som i disse dage skriver en essay om mig der skal trykkes i et tysk og et norsk tidsskrift om jeg ikke skriver på et mindre nyt arbejde som hun kunde få oversætte og få trykt i Tyskland. Det måtte ikke være »for uartigt«. Har De noget imod at dette sker hvis det nu blir artigt nok?"

Amalie må hver dag ut til LIndevangen for å sitte modell for Georg Achens maleri, som han aldri blir helt fornøyd med. Det forsinker henne i skrivingen.

Edvard Brandes anmelder Amalies S.G. Myhrei Politiken. Han mener at boken er merkelig og mandig, Amalie utvider grensene for hva nordiske romaner tør beskjeftige seg med. Han er speiselt begeistret for hvordan hun viser gjentakelsene i fortellingen; konsul Smith gifter seg med Siverts forrige kjæreste Lydia, mens Siverts gifter seg med Petra, som konsulen har etterlatt seg. Amalie skirver ham et varmt takkebrev for den anerkjennende anmeldelsen. Det er så deilig å bli fortsått. Amalie får også rosende brev fra Jonas Lie og Knut Hamsun i forbindelse med boken.

Amalie stryker i teksten hun skriver på og er redd for å komme i fengsel på grunn av usedelig innnhold. Hun føler at hun lyver og fortier sannheten. Hun er så lei av å bli kalt modig og mandig! Hun vil mer enn gjerne være en kvinnelig dameforfatter.Så langt har hun ikke i noen av sine bøker våget å si sannheten, forteller hun i et brev.

Amalie er i gang med å skrive romanen Forrådt, som skal komme til å bli publisert til våren.

Ludvig Müller, som nå er i Bergen, har hatt besøk noen dager fra København, fra en venn, Jacob Jacobsen, som nylig har vært forlovet med Bergljot Bjørnson. Nå har det imidlertid stått i avisen at Bergljot er forlovet med Sigurd Ibsen. Jacobsen kunne fortelle at han syns Ludvig nå ser bedre ut enn han gjorde da han var i København. Erik, kan Erik fortelle i brev til Amalie, som nå er i Esrom sammen med Småen.

I Esrom regner det. Været er rått og kaldt.

Amalie og Erik Skrams bopel angis i Københavnpolitiets register å være Store Kongensgade 92, tredje etasje.

Amalie står nå oppført som «Forfatterinde».

Herman Bang er innlagt på Kommunehospitalet i Københavns sjette avdeling noen måneder denne vinteren. I likhet med Amalie, skal han komme til å skrive en roman om livet på sykehuset, en stille hyllest til de trofaste og dyktige sykepleierskene.

Ragna Nielsen og hennes mor Vilhelmine flytter inn i bestyrerleiligheten på toppen av Ragnas skole i Nordahl Brunsgate etter at Ragnas søster Ebba og ungdommene hennes nå flytter ut, og bosetter seg i Rosenborggaten 2, i leiligheten der Peder Chr. Asbjørnsen før har bodd, -- og der Amalie Müller (Skram) også i sin tid bodde noen hus lenger ned i gaten.

Henrik Ibsen, som nå har flyttet tilbake til Kristiania, skriver til Ragna Nielsen i Nordal Brunsgade 22 (hvor Amalie engang har bodd) og takker for innbydelsen hun har sendt ham til et møte i Kvindesagsforeningen. Han kan fortelle at han har bestemt seg for at at ikke høre på foredrag om hans egne arbeider, og beklager at han derfor ikke kan komme.

Arne Garborg, som er på vei med Hulda og deres lille sønn Tusten til Roma, skriver til Amalie Skram, som de planlegger å besøke i København om noen dager. Han er glad for at hun og Erik liker hans siste roman Trætte Mænd. Men som en kommentar til at Amalie har gitt uttrykk for at hun ikke liker råskapen i beskrivelsen av kvinnen, minner han henne på at hun ikke må forveksle ham med romanfigurene hans. Det er romanpersonen som uttaler seg om kvinner -- ikke ham selv. Selv har han har hatt behov for å ta avstand fra sin helt.

Gunnar Heiberg orker ikke lenger å være sammen med sin kone Didi, som gjennom flere år har utviklet et stort alkoholproblem. Han flytter ut på landet uten at hun vet det, og etter dette skal de komme til å være praktisk talt separert, selv om han i årene som kommer skal ha forsøke å hjelpe henne ved å skaffe henne penger og oppdrag som skuespiller.

Amalie og Erik møter Knut Hamsun på gaten. Amalie har hørt så mye rart om ham i det siste, og liker ham ikke så godt som forrige gang han var i København, da de var mye sammen. Hun tror i grunnen han er en grov løgner av en fyr, skriver hun til Arne Garborg.

Knut Hamsun bor i Bredgade i København og er intenst opptatt med å skrive ferdig sin roman Mysterier. Han har sluttet å gå ut -- han besøker ikke engang Erik og Amalie Skram, sine gode venner.

Hamsun er overbevist om at han vil bli levende slaktet for denne boken. Han har truffet Erik og Amalie Skram på gaten, Amalie var  kjølig mot ham, for han har kritisert henne i forbindelse med det han kaller "altså-litteraturen"; forfattere som karakteriserer sine personer med ett enkelt kjennetegn for eksempel at de år rundt og sier "altså" i annenhver setning.

Søren og Marie Krøyer inviterer sine gode venner Sophus og Ida Schandorph, som også er Erik og Amalies gode venner, til å feire parets sølvbryllup hos dem i Skagen. Under oppholder ser Søren Anna Ancher og Marie spaserende på stranden iført sine hvite selkapskjoler. Det inspirerer ham til å male bildet Sommeraften på Skagens Sønderstrand. Det kommer til å være ferdig til neste år, og blir Sørens gave til sølvbrudeparet.

I Hornbæk er det sterk varme. Amalie Skram skriver hjem til sin mann Erik i København:

"Hvad siger Du til denne overhændige sommer? Det vilde være absolut dejligt, hvis man ikke altid herude gik med denne uhyrlige stank i sin næse.