Amalie Skram

Knut Hamsun skriver til Erik Skram og ber om å få komme på besøk til ham og Amalie.

Amalie reiser til Norge for å besøke broren Ludvig på Kongsberg og roe nervene. Hun stopper i Kristiania for å besøke venner, gå i teater, skrive teaterbrev til Politiken og samle attester slik at hun kan søke om norsk forfatterstipend.

Hun besøker også sin mor Lovise, som er svært religiøs. Troen er en stor trøst for Lovise, hun bruker mye av sin tid på å forberede seg på det som skal skje etter døden, og har godt håp om å se sine døde igjen på den andre siden.

I København er det bitende kaldt og halvstorm fra øst.

Knut Hamsun kommer på besøk for å overrekke Amalie Skram sin nye bok, Fra den moderne Amerikas Aandsliv. Men Amalie er ikke hjemme; hun har reist til Norge. Hamsun slår seg imidlertid ned med hennes sønner Jakob og Ludvig, spiser aftens med dem, og siden fortsetter de med herreselskap.

Amalie Skram er kommet til Kongsberg og sin bror Ludvig, som er skolemann her. Her skal hun bo en stund, og skrive på det som skal bli tredje bind i Hellemyrsfolket, S.G. Myhre.

På Kongsberg er det brått blitt vår. Om sitt inntrykk av byen og Ludvigs liv her skriver hun hjem til Erik:

Amalie Skram, som for tiden befinner seg i Kristiania, skriver hjem til sin mann Erik i København om Georg Brandes, som nettopp har vært på besøk i den norske hovedstaden, og som alle her snakker om. Brandes' elskerinne Bertha Knudtzon, som også er en av Amalie bekjente, er sammen med ham. Amalie skriver:

«Ja, det undrer mig ikke at G.B. var mest fornøjet med Xania. Han drog fra byen med 1554 kr.s nettoudbytte, sa Thomsen, som havde vært hans inkassator, og så havde han jo sin mamsel Bertha her. Han havde langtfra fåt så mange penger de andre steder, sa Thomsen.

Amalie har det fint på Kongsberg hos broren Ludvig. Hun arbeider godt med skrivingen nå. Han er glad og stolt over å ha henne på besøk, han legger alt til rette for at hun skal få ro til å hun skrive på romanen S.G. Myhre. Amalie får etter hvert trykket det første kapitlet i Af Dagens Krønike. Mange skal komme til å uttrykke sin gledelige overraskelse over at romanen ser ut til å være mer elskverdig og uskyldig enn hennes tekster vanligvis er. Men Amalie kommer til å smile seg selv og tenke: De skulle bare visst hva som egentlig står der.

Edvard Munch sniker seg sammen med en venn inn i kirken under vielsen av venninnen Aasta Carlsen fra Halden.Hun er kunstnerisk begavet, går på tegneskole, og har debutert på Høstutstillingen dette året, uten å vekke særlig oppsikt. Hun er tiltrekkende, kollegial åpen og grei, lever et fritt liv i Kristiania, og de to er nok forelsket i hverandre, men han er fremdeles ikke kommet over minnet om Milly Thaulow.

I København har det vært snøstorm i natt. Men nå har det klarnet opp, og vinden har løyet. Nå er det knakende frost og klart solskinn.

Amalie får brev fra Christian Krohg, som planlegger å reise til Skagen med Oda.Han ber Amalie, som er på Kongsberg hos sin bror Ludvig og skriver på fortellingen om Hellemyrsfolket, om å være med.

På Kongsberg begynner det endelig begynt å bli vår. I dag kommer et kraftig regnskyll. Det gjør godt i de støvete gatene. Jorden er allerede begynt å bli tørr, til tross for all den usmeltede snøen som først nå er begynt å smelte på fjelltoppene.

Amalie og broren Ludvig besøker en fotograf på Kongsberg. Ludvig vil gjerne ha et minne om oppholdet hennes her hos ham - nå er hun jo snart på vei tilbake til København. De to har hatt herlige fjellturer sammen, og i går tok Ludvig henne med ned i sølvgruvene. Det gjorde voldsomt inntrykk. Her er hva Amalie skriver hjem til Erik om opplevelsen:

Ludvig Alver, som har vært med å utgi en reisehåndbok for Kongsberg, er svært interessert i og stolt av byen han har slått seg ned i.i reisehåndboken skriver han om byen: " Den ansees med rette for landets sundeste by. Med sin rene og klare luft og sit rolige smaastadsliv kan være et virkelig sanatorium for syge.

Frits Thaulows familiested «Fru Thaulows løkke» står avertert til salgs i Dagbladet. Eiendommen inneholder 300 mål dyrket jord, tre bolighus og en husmanssplass, frukthage, parkanlegg og isdammer. Det var her Erik og Amalie traff hverandre for første gang, sommeren for sju år siden.

I Paris åpner cabaretteatret Moulin Rouge i Jardin de Paris, ved foten av Montmartre. Målet for grunnleggerne er å skape et sted der de rike kan komme og forlyste seg i det som tradisjonelt har vært kunstnerkvarteret i byen, men stedet blir raskt populært også blant mange ulike befolkningsgrupper i Paris; arbeidere, kunstenere, forretningmenn, elegant kledte kvinner fra middelklassen, og turister på gjennomreise.

Amalie Skram skal komme til å være en av dem.

Herman Bang skriver en biografisk tekst om Erik og Amalie, deres forhold og deres respektive forfatterskap, i Dagens Krønike. Bang presenterer dem som motsetninger som tiltrekker hverandre. De har imidlertid det til felles at de begge er blitt misforstått i sine forfatterskap.

I dag sitter en av Amalie Skrams (for ettertiden ukjente) beundrere, som antakelig er lege, og skriver brev til henne.Han er nettopp blitt malt av Erik Werenskiold. Og han er svært betatt av Amalie, som han tydeligvis kjenner både gjennom brevveksling og virkelige møter. Han kjenner tydeligvis også Gunnar Heiberg og hans kone Didi, og rapporterer fra kulturstriden som pågår i Norge.

Beundreren skriver:

”Kjære Frue!

Amalie har sett Ibsens Rosmersholm i regi av teatermannen Lindbergh. Hun syns stykket er enda latterligere enn da hun leste det, skriver hun til sin venn Schandorph.

Knud Pontoppidan innfører sykehusmessig pleie med sykepleiersker på alle avdelinger, også de mest urolige mannsavdelingene, på Kommunehospitalet i København.Endringen representerer et stort skritt i retning av menneskeliggjøring av forholdene for pasientene.Det er Pontoppidan som kommer til å bli legen som legger Amalie inn på lukket avdeling på dette sykehuset om fire år. Han regnes av mange som en fremskrittets mann.

Amalies Børnefortællinger utgis. Det er en samling fortellinger som undersøker barns virkelighet og erfaringer i møte med de reglene som voksenverden byr på.

Christian Krohg skriver til Erik Werenskiold fra København at han har vært på teatret og sett Gunnar Heibergs Kong Midas. Han kan fortelle at stykket gjorde stor lykke, men selv syns han ikke det gjorde så sterkt inntrykk som da han fikk det opplest på atelieret i Kristiania, den kvelden i april i fjor, da Amalie også var til stede.

Amalie reiser vekk fra familien for å skrive. Amalie og Erik flytter fra Kroghsgade til Østersøgade 102 i København.

Amalies to sønner Ludvig og Jacob bor hos dem. Amalie arbeider fremdeles på S.G. Myhre. Romanen har blitt lang; 22 ark. Men arbeidet går tungt og har stått i stampe, for hun har vært syk; magebetennelse. Hun må ha ro for å skrive boken ferdig, og flytter til Tårbæk, ved kysten litt nord for København, for å bo hos Eriks venner Octavius og Ida Hansen. Her bor hun i to uker, og skriver godt, til tross for mageproblemer og svimmelhet.

Knut Hamsun sitter i Lillesand og skriver til sin venn Erik Skram og takker ham varmt og overveldet over hans anmeldelse av Sult i Tilskueren. Han leser det om igjen og om igjen på sengen, kan han fortelle. Og han betror Erik at han lengter etter å lese Eriks kone Amalies nye roman. Han innrømmer også at han ble så pirret av det lidderlige i hennes roman Lucie at det kostet ham flere timer med forsakelses svette ute på Nordvestvej i fjor. Men det må ikke Erik si til Amalie, understreker han.

Amalies fødselsdag blir feiret med stor festivitas hos Achens på Sandgaarden i Hornbæk. Hun er 44 år gammel. Hun har håpet at dagen skal gå ubemerket forbi, for hun liker ikke å bli feiret. Men denne gangen må hun bare gi seg over og la seg feire. Det kommer folk hele dagen for å gratulere, og om kvelden må de kle seg til karneval og møte opp på kroen. Erik får et broket teppe og en rød slengkåpe over skuldrene, Amalie en turban, Ane Cathrine en stor blomsterhatt. Axel Henriques kommer i sin kjæreste nattskjorte og en nattlue.

Amalie Skram skriver brev med detaljert beretning fra gårsdagens feiring til en venninne som har sendt henne blomster og druer til fødselsdagen:

Amalie og Erik flytter til Øster Søgade 102 2/Ø på Østerport.I hele sitt samliv er det denne delen av København, rundt Søerne, de holder til i.

Ludvig Alver er i København. Han er nå 42 år gammel. Han har fått permisjon for å skrive en bok om Kongsberg. Han har forlovet seg med Lolly (Isabella) Vibe, som er datter til Johanna og Ferdinand Vibe, som eide huset i Rosenborggaten 11 der Amalie bodde sammen med sin bror Wilhelm og de tre guttene deres i sin tid. Amalie er ikke særlig begeistret for denne damen, som hun kaller en flyfille som har brutt sin første forlovelse for Ludvigs skyld.

Amalie og Erik feirer jul sammen med Amalies bror Ludvig og hans forlovede Isabella Vibe i København

I København blir Kvindestemmeretsforeningens Klub stiftet. Et av medlemmene er Pauline Horst. Hun er en av søstrene Gad, (blant venner blir hun kalt Pylle), og Amalies venninne fra tiden i Kristiania. De to andre søstrene er Ingeborg, som nå er gift med Edvard Brandes, og Mette, som er gift med Paul Gauguin. Pylle er gift med Vesntrepolitikeren og skoletalsmannen Hans Horst. Hun følger diskusjonen i norsk kvinnesaksmiljø med både humor og kritikk.

Knut Hamsun holder foredrag om litteratur, hvor han blant annet kritiserer Amalie Skrams romaner. Ifølge Hamsun inngår de i kategorien som han kaller "altså-litteratur; mennesker i romaner som går omkring og sier Altså i tide og utide.

Hamsun  har for tiden, som alltid, et hjertelig forhold til Amalies ektemann Erik Skram, men litt mindre hjertelig til Amalie, som han er litt engstelig for. Skepsisen er gjensidig.

Amalie Skram er blitt kontaktet av Ola Hanssons kone Laura Marholm, som er i ferd med å skrive et essay om henne. Hun skriver til sin forlegger Langhoff:

"Det er sandt, jeg har fåt en forespørgsel fra fru Ola Hansen som i disse dage skriver en essay om mig der skal trykkes i et tysk og et norsk tidsskrift om jeg ikke skriver på et mindre nyt arbejde som hun kunde få oversætte og få trykt i Tyskland. Det måtte ikke være »for uartigt«. Har De noget imod at dette sker hvis det nu blir artigt nok?"

Amalie må hver dag ut til LIndevangen for å sitte modell for Georg Achens maleri, som han aldri blir helt fornøyd med. Det forsinker henne i skrivingen.

Edvard Brandes anmelder Amalies S.G. Myhrei Politiken. Han mener at boken er merkelig og mandig, Amalie utvider grensene for hva nordiske romaner tør beskjeftige seg med. Han er speiselt begeistret for hvordan hun viser gjentakelsene i fortellingen; konsul Smith gifter seg med Siverts forrige kjæreste Lydia, mens Siverts gifter seg med Petra, som konsulen har etterlatt seg. Amalie skirver ham et varmt takkebrev for den anerkjennende anmeldelsen. Det er så deilig å bli fortsått. Amalie får også rosende brev fra Jonas Lie og Knut Hamsun i forbindelse med boken.

Amalie har en fæl vinter bak seg. Hun syns hun har fått skrevet altfor lite. Dt har vært så mange forstyrrelser.

Amalie Skram skriver til Edvard Brandes at hun i grunnen aldri har klart å dikte menneskeskjebner om. Det er hun for liten til. Hun syns alltid virkeligheten er bedre enn det hun selv kan få til. Hun vil nok at det hun skriver skal være sant. Det dreier seg imidlertid ikke om none fotografisk sannhet.Men hun lyver alltid mye i sine bøker. Den rene sannheten tør hun ikke fortelle. Det tror hun ingen tør, skriver hun.

I Esrom er det ruskevær. Amalie skriver hjem til Erik: «Nu er da også septbr. gåt ind med regn og rusk og kulde. Det er fælt her, jeg fryser og har det trist. Hvis solen skinte, vilde alt være anderledes. Alligevel er det vel bedst, jeg holder ud. Før mine ting er forbi kan jeg eller bør jeg ialtfald ikke begynde at pakke, og i morgen skal Kristine helst vaske - nej, det er nok bedst jeg blir, skjøndt jeg alt andet end liker mig. Natten var forresten så god som den kunde være.

Amalie har med Småen til Esrom, der hun forsøker å skrive. Hun er sliten og nervøs og lettskremt. En dårlig anmeldelse av boken Kærlighed i Syd og Nord, som inneholder Knut Tandberg, Bøn og Anfægtelse og Fru Ines, behandles grundig og ikke uten anerkjennelse av anmeldeleren Vedel, som sammenlikner henne med George Sand og fru Gyllebourg.

Joseph Breuer skriver til den tidligere forloveden til sin venn og kollega Fleischl, Franzi von Wertheimstein, at Fleischl mot slutten av livet hadde byttet ut chloral med morfin for å døyve de intense smertene sine. Chloral gjorde ham beruset og dum, forteller Breuer; han mistet bevisstheten både om seg selv og om omgivelsene. Og så måtte han jo i tillegg til alle sine andre plager også kjempe mot avhenigheten av overdrevent forbruk av chloral, som dessuten ga ham fryktelige abstinensproblemer. Amalie har i løpet av livet ofte tydd til chloral i perioder med søvnproblemer.

Edvard Munch er i København i to uker på gjennomreise til Sør-Frankrike. Han maler et bilde av sin venn Helge Roede. Roede viser ham Gauguins nye bilder.

Munch har allerede sett bilder av Gauguin på Høstutstillingen i Kristiania i 1884.

Frits Thaulow har vært gift med Gauguins svigerinne Ingeborg (som også er Amalies venninne.)

Ragna Nielsen og hennes mor Vilhelmine flytter inn i bestyrerleiligheten på toppen av Ragnas skole i Nordahl Brunsgate etter at Ragnas søster Ebba og ungdommene hennes nå flytter ut, og bosetter seg i Rosenborggaten 2, i leiligheten der Peder Chr. Asbjørnsen før har bodd, -- og der Amalie Müller (Skram) også i sin tid bodde noen hus lenger ned i gaten.

Amalie Skram er nervøs og urolig. Hun bor hos sine venner Ane Cathrine og Georg Achen på Lindevangen på Fredriksberg. Hun forsøker å arbeide. Ektemannen Erik og datteren Johanne er hjemme i Store Kongessgade.

Erik Skram sitter i leiligheten i København og skriver til sin kone Amalie om hvordan datteren Småen har det. Han nedtegner alt hva den lille jenta foretar seg. Han skriver: «Kære Amalie, Småen har det udmærket, hun sidder for Øjeblikket på sin lille Potte inde hos mig og hører på Spillemanden i Gården. Der vaskes i hendes Stue, så Højtideligheden med at lave stort må ske hos mig. Nu meddeler hun mig triumferende: Kan Du se Pappa, at jeg har taget min Støvle af? Hun har snøret den helt op og får nu Skænd af Magdalene, fordi det ene Snørebånd er trukket helt op.

Amalie er syk og nedtrykt og bor hos sine venner Ane Cathrine og Georg Achen på Lindevangen for å få pleie og hvile mens Erik er i byen med Småen. Hun har en forferdelig hoste. Garborgs har meldt sin ankomst, de er på vei til Roma. Amalie vil meget gjerne treffe dem, men helst Arne alene, skriver hun til Erik.

De inviteres til Achens.

Hans Jæger skriver til Erik Skram og ber om hjelp med å få utgitt et par mindre manuskripter. Han er i desperat pengemangel, og planlegger å reise til Paris for å skrive. Han har lovet Oda Krohg å ikke utgi boken om dem før hun har fått skrevet ferdig sin versjon, slik at de kan komme ut sammen, men han stoler ikke på at hun mener det hun sier. Hun vil bare ha mest mulig utsettelse. Jæger føler selv at han MÅ ha denne boken ut for å komme vekk fra Oda.

Han ber Erik hilse sin kone Amalie. Men Erik svarer aldri på brevet.

Amalie Skrams roman Forraadt utgis av forlaget Schubothe I København. Den lange fortellingen er et intenst ekteskapsdrama som utspiller seg mellom en kaptein og hans unge kone om bord på et seilskip i åpen sjø. Forraadt er bare en av delene i denne boken. Den inneholder også novellene "Madam Høiers leiefolk", "Karens jul" og "In Asiam profectus est".

Siden skal Forrådt komme til å utkomme som roman på egenhånd. Mange kommer til å anse den som Amalie Skrams beste roman.  

I Helsingfors slår været om fra sommervarme til bitende vinterkulde i dag, med riktig københavnsk sur blest, skriver Amalie Skram til sin mann Erik. Hun er her på reise.

Søren og Marie Krøyer inviterer sine gode venner Sophus og Ida Schandorph, som også er Erik og Amalies gode venner, til å feire parets sølvbryllup hos dem i Skagen. Under oppholder ser Søren Anna Ancher og Marie spaserende på stranden iført sine hvite selkapskjoler. Det inspirerer ham til å male bildet Sommeraften på Skagens Sønderstrand. Det kommer til å være ferdig til neste år, og blir Sørens gave til sølvbrudeparet.

Amalie Skram skriver til sin venninne Ane Cathrine Achen at hun har åpne sår på ankelen, og at foten er vond. Den vil ikke leges. Hun halter rundt.

Erik og Amalies teaterstykke Fjældmennesker har premiere på Dagmarteatret i København. Mottakelsen er bedre enn den var ved boklanseringen. Edvard Brandes skriver i Politiken at det var fullt hus og god stemning i teatret under premieren. Amalie skriver til sin venn Schandorph at både personene og hendelsene er hennes; hun har villet skrive en riktig løssluppen farse, men så har hun fått hjelp av Erik, og han har strammet den til. Hun virker imidlertid mindre opptatt av stykket enn Erik er. Det er han som har fulgt prøvene.

Knut Hamsun skrtiver til Erik Skram, som han kaller en fin og inntrykksøm mann. Erik har lest hans roman og kalt ham en større poet enn tenker. Men Hamsun mener det er helt motsatt.

Hamsun ber Erik hilse sin kone Amalie, selv om hun ikke lenger liker ham. Hamsun har uttalt seg kritisk om det han  kaller hennes Zola-naturalisme ved flere anledninger. Han forsikrer at han er enig med seg selv, selv om det skal komme til å koste ham de siste to vennene han har.