Portrettbilde
Andre navn
Berthe Amalie Alver
Amalie Alver
Amalie Müller
Arbeid
Kjønn
Kvinne
Fødselsdato
22 august 1846
Fødselssted
Dødsdato
15 mars 1905
Dødssted
  • Erik har fått brev fra Knut Hamsun, som nettopp har utgitt sin bok om Amerikas åndsliv. Erik er ikke særlig begeistret for boken. Han skriver til Amalie: «Fra Hamsun har jeg fået Brev idag fra Nordre Aurdal, hvor hans egentlige Hjem synes at være. Han er glad for Klimatet i Norge men han vil ned igen til Danmark og Kbhvn. Han skriver morsomt om et Selskab hos Sars, der har forfærdet ham. «Man talte simpelthen om Bjørnson» skriver han, «ikke bare i forbigående; man debattered Bjørnson.

  • Knut Hamsun skriver til Amalie fra Valdres. Hun har invitert ham til å reise hjem sammen med henne til København, men han takker vennlig nei; han er ikke klar til å dra på en stund ennå. Nervene er frynsete. Han har lest hennes «Bobler» i et tidsskrift, og synes svært godt om den. Han lurer på om det er forsettelsen av denne novellen hun nå sitter og skriver på.

  • Amalie og broren Ludvig besøker en fotograf på Kongsberg. Ludvig vil gjerne ha et minne om oppholdet hennes her hos ham - nå er hun jo snart på vei tilbake til København. De to har hatt herlige fjellturer sammen, og i går tok Ludvig henne med ned i sølvgruvene. Det gjorde voldsomt inntrykk. Her er hva Amalie skriver hjem til Erik om opplevelsen:

  • På Kongsberg er det blitt svært varmt. Amalie skriver til Erik: "Det eneste som generer mig er varmen. Ja, for den er forfærdelig, tropisk, forsmædelig 24_ R. i skyggen, blikstille og lumre nætter. Men syg gjør varmen mig ikke; luften er tiltrods for den, mærkværdig let og frisk."

  • Ludvig Alver, som har vært med å utgi en reisehåndbok for Kongsberg, er svært interessert i og stolt av byen han har slått seg ned i.i reisehåndboken skriver han om byen: " Den ansees med rette for landets sundeste by. Med sin rene og klare luft og sit rolige smaastadsliv kan være et virkelig sanatorium for syge.

  • Henrik Pontoppidan, Knud Pontoppidans bror, som nå er vel tredve år gammel, skriver en artikkel i Københavns Børstidende, som utgis av Edvard og Georg Brandes bror Ernst Brandes. Her har han fast spalte. Han skriver om Elvira Madigan og Sixten Sparres dobbeltselvmord. Han benytter anledning til (anonymt) å heve pekefingeren og påpeke det han alltid påpeker, nemlig Darwins lære om at ikke noe sivilisert samfunn har klart å utrydde menns og kvinners trang til å bedrive sex med hverandre. Mennesket er et driftsvesen.

  • Frits Thaulows familiested «Fru Thaulows løkke» står avertert til salgs i Dagbladet. Eiendommen inneholder 300 mål dyrket jord, tre bolighus og en husmanssplass, frukthage, parkanlegg og isdammer. Det var her Erik og Amalie traff hverandre for første gang, sommeren for sju år siden.

  • Kontakten er brutt (etter Amalies ønske) mellom Erik/Amalie og hans søster Emma

  • I Paris åpner cabaretteatret Moulin Rouge i Jardin de Paris, ved foten av Montmartre. Målet for grunnleggerne er å skape et sted der de rike kan komme og forlyste seg i det som tradisjonelt har vært kunstnerkvarteret i byen, men stedet blir raskt populært også blant mange ulike befolkningsgrupper i Paris; arbeidere, kunstenere, forretningmenn, elegant kledte kvinner fra middelklassen, og turister på gjennomreise.

    Amalie Skram skal komme til å være en av dem.

  • Johanne Skram, Amalie og Eriks datter, blir født i København. Amalies sangerskap har vært strevsomt. Hun er 43 år gammel. Begge hennes voksne sønner bor hos dem i den lille leiligheten i København, og Amalie bruker langt tid på å komme seg etter fødselen.

  • Herman Bang skriver en biografisk tekst om Erik og Amalie, deres forhold og deres respektive forfatterskap, i Dagens Krønike. Bang presenterer dem som motsetninger som tiltrekker hverandre. De har imidlertid det til felles at de begge er blitt misforstått i sine forfatterskap.

  • Amalie er dyster til sinns. Hun skriver til sin venn Herman Bang om hvordan hun ikke klarer å la være å tenke på de ekteskapelige problemene til ekteparet Winkel Horns, der konen Anna har innledet et romantisk forhold til Knut Hamsun. Hun har dessuten lest Bjørnstjerne Bjørnsons nye bok, og den liker hun slett ikke.

  • I dag sitter en av Amalie Skrams (for ettertiden ukjente) beundrere, som antakelig er lege, og skriver brev til henne.Han er nettopp blitt malt av Erik Werenskiold. Og han er svært betatt av Amalie, som han tydeligvis kjenner både gjennom brevveksling og virkelige møter. Han kjenner tydeligvis også Gunnar Heiberg og hans kone Didi, og rapporterer fra kulturstriden som pågår i Norge.

    Beundreren skriver:

    ”Kjære Frue!

  • Drude Krog Janson, gift med Kristofer Janson og Amalies venninne fra gammelt av i Bergen, utgir romanen En Saloonkeepers Datter i København. Hovedpersonen er en kvinne som befinner seg i Amerika, i det skandinaviske immigrantmiljøet. Den har sterke trekk av Drudes eget liv i dette miljøet.Hun er kommet hit sammen med sin fallerte far og sine yngre brødre. Hun holder hus for faren, som tiltrekkes av et drikkfeldig mannsmiljø. Det forventes av henne at hun skal gifte seg rikt, og hun forlover seg med en rik og vakker mann.

  • Amalie har sett Ibsens Rosmersholm i regi av teatermannen Lindbergh. Hun syns stykket er enda latterligere enn da hun leste det, skriver hun til sin venn Schandorph.

  • Amalie er elendig form etter å ha født datteren Johanne i høst. Hun er en godt voksen mor; 43 år gammel. Hverdagen er full av bekymringer. Alt dette skriver hun om i brev til vennen og våpendragere Herman Bang: «Til den 11te dcbr er jeg kommet uden at kunne få dette brev afsted. Hvad synes De!? Det er ikke egentlig sygdom, som har forhindret mig men dette at jeg ikke mere er herre over tiden; den falder i stumper og stykker for mig og jeg får ingenting ud af den.

  • Knud Pontoppidan innfører sykehusmessig pleie med sykepleiersker på alle avdelinger, også de mest urolige mannsavdelingene, på Kommunehospitalet i København.Endringen representerer et stort skritt i retning av menneskeliggjøring av forholdene for pasientene.Det er Pontoppidan som kommer til å bli legen som legger Amalie inn på lukket avdeling på dette sykehuset om fire år. Han regnes av mange som en fremskrittets mann.

  • Amalies roman S.G. Myhre, som er tredje bind i Hellemyrsfolket, kommer ut i København. Det er en roman som undersøker hva som skjer med en ung mann som har mange trekk fra Amalies far Mons, som havner i et ulykkelig ekteskap og forsøker å arbeide seg opp fra innflyttet bondesønn og stril til kjøpmann i Bergen.

    Romanen undersøker også forholdet mellom generasjonene, mellom kjønnene og mellom de sosiale lagene i Bergen rundt 1850.

  • Gunnar og Didi Heiberg er denne høsten mye sammen med Oda og Christian Krohg, og andre kunstnervenner i Kristiania. Christian gjør kur til Didi, mens Gunnar og Oda får stadig bedre kontakt. Didi har et stort alkohoproblem, og er dessuten svært sjalu, og Gunnar er stadig i København og treffer sine vennner der, Edvard Brandes med kone Ingeborg, Peter Nansen, Gustav Esmann, Helge Rode og andre av Erik og Amalies bekjentskapskrets. De trøster ham som best de kan.

  • Amalies Børnefortællinger utgis. Det er en samling fortellinger som undersøker barns virkelighet og erfaringer i møte med de reglene som voksenverden byr på.

  • Christian Krohg skriver til Erik Werenskiold fra København at han har vært på teatret og sett Gunnar Heibergs Kong Midas. Han kan fortelle at stykket gjorde stor lykke, men selv syns han ikke det gjorde så sterkt inntrykk som da han fikk det opplest på atelieret i Kristiania, den kvelden i april i fjor, da Amalie også var til stede.

  • I Fargo, hvor Amalies far Mons bor, blir North Dakota State University grunnlagt.

  • Amalie reiser vekk fra familien for å skrive. Amalie og Erik flytter fra Kroghsgade til Østersøgade 102 i København.

    Amalies to sønner Ludvig og Jacob bor hos dem. Amalie arbeider fremdeles på S.G. Myhre. Romanen har blitt lang; 22 ark. Men arbeidet går tungt og har stått i stampe, for hun har vært syk; magebetennelse. Hun må ha ro for å skrive boken ferdig, og flytter til Tårbæk, ved kysten litt nord for København, for å bo hos Eriks venner Octavius og Ida Hansen. Her bor hun i to uker, og skriver godt, til tross for mageproblemer og svimmelhet.

  • Amalie er nesten ferdig med romanen S.G. Myhre, som er det tredje bindet i serien om Hellemyrsfolket. Hun har vært hjemme en stund og lest korrektur, så reiser hun og Småen til Hornbæk og tar inn hos vennene Georg og Ane Cathrine Achen i Sandgaarden.

    Hun er sliten av nattevåk og barnepass, og forsøker å skrive. Vennene tar godt vare på henne, og Erik følger snart etter. Georg Achen er maler, han har studert på Søren Krøyers malerskole og stiller regelmessig ut på Charlottenborg og senere på Den frie utstilling. Mest kjent er han for sine portretter.

  • Knut Hamsun skriver til Erik Skram og takker ham varmt og overveldet over hans anmeldelse av Sult i Tilskueren. Han leser det om igjen og om igjen på sengen. Og han betror Erik at han lengter etter å lese Amalies nye roman. Og at han ble så pirret av det lidderlige i hennes roman Lucie at det kostet ham flere timer med forsakelses svette ute på Nordvestvej i fjor. Men det må ikke Erik si til Amalie. Hamsun betror seg også om at Amalies kreolske lidderlighet gjør ham flau. Likevel lengter han etter å høre hennes mening om Sult.

  • Ludvig Alver er på besøk i København, og besøker også Erik og Amalie på Sandgaarden. Han gjør noen studier på Rigsarkivet.

  • Amalies fødselsdag blir feiret med stor festivitas hos Achens på Sandgaarden i Hornbæk. Hun er 44 år gammel. Hun har håpet at dagen skal gå ubemerket forbi, for hun liker ikke å bli feiret. Men denne gangen må hun bare gi seg over og la seg feire. Det kommer folk hele dagen for å gratulere, og om kvelden må de kle seg til karneval og møte opp på kroen. Erik får et broket teppe og en rød slengkåpe over skuldrene, Amalie en turban, Ane Cathrine en stor blomsterhatt. Axel Henriques kommer i sin kjæreste nattskjorte og en nattlue.

  • Amalies fødselsdag blir feiret med stor festivitas hos Achens på Sandgaarden i Hornbæk. Hun er 44 år gammel. Hun har håpet at dagen skal gå ubemerket forbi, for hun liker ikke å bli feiret. Men denne gangen må hun bare gi seg over og la seg feire. Det kommer folk hele dagen for å gratulere, og om kvelden må de kle seg til karneval og møte opp på kroen. Erik får et broket teppe og en rød slengkåpe over skuldrene, Amalie en turban, Ane Cathrine en stor blomsterhatt. Axel Henriques kommer i sin kjæreste nattskjorte og en nattlue.

  • Amalie Skram skriver brev med detaljert beretning fra gårsdagens feiring til en venninne som har sendt henne blomster og druer til fødselsdagen:

  • Knut Hamsun skriver til Amalie og takker for boken hun har sendt ham. Han syns den er ypperlig god, og har skrevet en anonym snutt om den. Han tror ikke det vil tjene boken om det ble kjent at det var han som skrev -- han har mange motstandere i Norge og får sine artikler i retur fra avisene -- han tror det er Bjørnson som står bak Han er også engstelig for at Erik skal ha hatt ubehageligheter på grunn av ham, men satser på å gi desto mer tilbake når hans neste bok kommer. I februar skal han til Bergen og holde foredrag.

  • Amalie og Erik flytter til Øster Søgade 102 2/Ø på Østerport.I hele sitt samliv er det denne delen av København, rundt Søerne, de holder til i.

  • Arne Garborg skriver til Amalie han har lest hennes S.G. Myhre. Den voldte ham besvær i begynnelsen, men etter hvert ble han så beigeistret at han skrev en anmeldelse i V.G. Han syns anmelderne i Norge helt har forsømt sin plikt i forhold til denne boken.

  • Ludvig Alver er i København. Han er nå 42 år gammel. Han har fått permisjon for å skrive en bok om Kongsberg. Han har forlovet seg med Lolly (Isabella) Vibe, som er datter til Johanna og Ferdinand Vibe, som eide huset i Rosenborggaten 11 der Amalie bodde sammen med sin bror Wilhelm og de tre guttene deres i sin tid. Amalie er ikke særlig begeistret for denne damen, som hun kaller en flyfille som har brutt sin første forlovelse for Ludvigs skyld.

  • Gerhard Armauer Hansen skriver til Amalie Skram og kommer med en legevitenskapelig protest i forhold til hennes roman S. G. Myhre: Hun burde ikke ha skrevet at Herman Smith var blitt smittet av syfilis og hadde overført den til sin kone. Slik hun har beskrevet det, dreier seg seg snarere om en underlivsykdom. Å antyde noe slik er å skape vantro hos lesere på linje med Osvalds hjernebløthet i Gengangere, I boken skriver Amalie meget vagt om en kjønssykdom som Smith har fått på en utelandsreise og som er blitt behandlet med kvikksølv.

  • Amalie og Erik feirer jul sammen med Amalies bror Ludvig og hans forlovede Isabella Vibe i København

  • I København blir Kvindestemmeretsforeningens Klub stiftet. Et av medlemmene er Pauline Horst. Hun er en av søstrene Gad, (blant venner blir hun kalt Pylle), og Amalies venninne fra tiden i Kristiania. De to andre søstrene er Ingeborg, som nå er gift med Edvard Brandes, og Mette, som er gift med Paul Gauguin. Pylle er gift med Vesntrepolitikeren og skoletalsmannen Hans Horst. Hun følger diskusjonen i norsk kvinnesaksmiljø med både humor og kritikk.

  • Amalies samling fortellinger, Kjærlighed i Nord og Syd. Noveller utkommer.Boken inneholder også fortellingene "Bøn og anfægtelse", "Knut Tandberg", "Fru Inés".Fur Ines kommer siden til å utkomme som egen roman.

  • Knut Hamsun holder foredrag om litteratur, hvor han blant annet kritiserer Amalies romaner, som inngår i kategorien som han kaller "altså-litteratur; mennesker i romaner som går omkring og sier Altså i tide og utide. Han har for tiden, som alltid, et hjertelig forhold til Erik, men litt mindre hjertelig til Amalie, som han er litt engstelig for. Skepsisen er gjensidig.

  • Amalie og Erik flytter til Store Kongensgade 92 på Østerport.

  • Knut Hamsun holder foredrag om litteratur, hvor han blant annet kritiserer Amalies romaner, som inngår i kategorien som han kaller "altså-litteratur; mennesker i romaner som går omkring og sier Altså i tide og utide. Han har for tiden, som alltid, et hjertelig forhold til Erik, men litt mindre hjertelig til Amalie, som han er litt engstelig for. Skepsisen er gjensidig.

  • Amalie og Erik Skram har drevet vennen, maleren Georg Achen, nesten til vanvidd ved å være svært upålitelige når det gjelder å møte opp for å sitte modell for et dobbeltportrett av dem som han arbeider med.

    Achen skriver i et brev at han nå har skåret i stykker bildet, rett gjennom hodene deres.

  • Amalie Skram er blitt kontaktet av Ola Hanssons kone Laura Marholm, som er i ferd med å skrive et essay om henne. Hun skriver:

  • Amalie er blitt kontaktet av Ola Hanssons kone Laura Marholm, som er i ferd med å skrive et essay om henne. Hun skriver til sin forlegger Langhoff: "Det er sandt, jeg har fåt en forespørgsel fra fru Ola Hansen som i disse dage skriver en essay om mig der skal trykkes i et tysk og et norsk tidsskrift om jeg ikke skriver på et mindre nyt arbejde som hun kunde få oversætte og få trykt i Tyskland. Det måtte ikke være »for uartigt«. Har De noget imod at dette sker hvis det nu blir artigt nok?"

  • Amalie må hver dag ut til LIndevangen for å sitte modell for Georg Achens maleri, som han aldri blir helt fornøyd med. Det forsinker henne i skrivingen.

  • Edvard Brandes anmelder Amalies S.G. Myhrei Politiken. Han mener at boken er merkelig og mandig, Amalie utvider grensene for hva nordiske romaner tør beskjeftige seg med. Han er speiselt begeistret for hvordan hun viser gjentakelsene i fortellingen; konsul Smith gifter seg med Siverts forrige kjæreste Lydia, mens Siverts gifter seg med Petra, som konsulen har etterlatt seg. Amalie skirver ham et varmt takkebrev for den anerkjennende anmeldelsen. Det er så deilig å bli fortsått. Amalie får også rosende brev fra Jonas Lie og Knut Hamsun i forbindelse med boken.

  • Edvard Brandes anmelder Amalies S.G. Myhrei Politiken. Han mener at boken er merkelig og mandig, Amalie utvider grensene for hva nordiske romaner tør beskjeftige seg med. Han er speiselt begeistret for hvordan hun viser gjentakelsene i fortellingen; konsul Smith gifter seg med Siverts forrige kjæreste Lydia, mens Siverts gifter seg med Petra, som konsulen har etterlatt seg. Amalie skirver ham et varmt takkebrev for den anerkjennende anmeldelsen. Det er så deilig å bli fortsått. Amalie får også rosende brev fra Jonas Lie og Knut Hamsun i forbindelse med boken.

  • Amalie må hver dag ut til LIndevangen for å sitte modell for Georg Achens maleri, som han aldri blir helt fornøyd med. Det forsinker henne i skrivingen.

  • Amalie har en fæl vinter bak seg. Hun syns hun har fått skrevet altfor lite. Dt har vært så mange forstyrrelser.

  • Amalie stryker i teksten hun skriver på og er redd for å komme i fengsel på grunn av usedelig innnhold. Hun føler at hun lyver og fortier sannheten. Hun er så lei av å bli kalt modig og mandig! Hun vil mer enn gjerne være en kvinnelig dameforfatter.Så langt har hun ikke i noen av sine bøker våget å si sannheten, forteller hun i et brev.

  • Amalie skriver til Edvard Brandes at hun i grunnen aldri har klart å dikte menneskeskjebner om. Det er hun for liten til. Hun syns alltid virkeligheten er bedre enn det hun selv kan få til. Hun vil nok at det hun skriver skal være sant. Det dreier seg imidlertid ikke om none fotografisk sannhet.Men hun lyver alltid mye i sine bøker. Den rene sannheten tør hun ikke fortelle. Det tror hun ingen tør.

  • Amalie er i gang med å skrive romanen Forrådt, som skal komme til å bli publisert til våren.

  • I Esrom er det ruskevær. Amalie skriver hjem til Erik: «Nu er da også septbr. gåt ind med regn og rusk og kulde. Det er fælt her, jeg fryser og har det trist. Hvis solen skinte, vilde alt være anderledes. Alligevel er det vel bedst, jeg holder ud. Før mine ting er forbi kan jeg eller bør jeg ialtfald ikke begynde at pakke, og i morgen skal Kristine helst vaske - nej, det er nok bedst jeg blir, skjøndt jeg alt andet end liker mig. Natten var forresten så god som den kunde være.

  • Ludvig Müller, som nå er i Bergen, har hatt besøk noen dager fra København, fra en venn, Jacob Jacobsen, som nylig har vært forlovet med Bergljot Bjørnson. Nå har det imidlertid stått i avisen at Bergljot er forlovet med Sigurd Ibsen. Jacobsen kunne fortelle at han syns Ludvig nå ser bedre ut enn han gjorde da han var i København. Erik, kan Erik fortelle i brev til Amalie, som nå er i Esrom sammen med Småen.

  • Amalie har med Småen til Esrom, der hun forsøker å skrive. Hun er sliten og nervøs og lettskremt. En dårlig anmeldelse av boken Kærlighed i Syd og Nord, som inneholder Knut Tandberg, Bøn og Anfægtelse og Fru Ines, behandles grundig og ikke uten anerkjennelse av anmeldeleren Vedel, som sammenlikner henne med George Sand og fru Gyllebourg.

  • I Esrom regner det. Været er rått og kaldt.

  • Joseph Breuer skriver til den tidligere forloveden til sin venn og kollega Fleischl, Franzi von Wertheimstein, at Fleischl mot slutten av livet hadde byttet ut chloral med morfin for å døyve de intense smertene sine. Chloral gjorde ham beruset og dum, forteller Breuer; han mistet bevisstheten både om seg selv og om omgivelsene. Og så måtte han jo i tillegg til alle sine andre plager også kjempe mot avhenigheten av overdrevent forbruk av chloral, som dessuten ga ham fryktelige abstinensproblemer. Amalie har i løpet av livet ofte tydd til chloral i perioder med søvnproblemer.

  • Amalie og Eriks bopel angis i Københavnpolitiets register å være Store Kongensgade 92, tredje etasje. Amalie står nå oppført som «Forfatterinde».

  • Edvard Munch er i København i to uker på gjennomreise til Sør-Frankrike. Han maler et bilde av sin venn Helge Roede. Roede viser ham Gauguins nye bilder.

    Munch har allerede sett bilder av Gauguin på Høstutstillingen i Kristiania i 1884.

    Frits Thaulow har vært gift med Gauguins svigerinne Ingeborg (som også er Amalies venninne.)

  • Amalie og Eriks bopel angis i Københavnpolitiets register å være Store Kongensgade 92, tredje etasje. Amalie står nå oppført som «Forfatterinde».

  • Herman Bang er innlagt på Kommunehospitalet i Københavns sjette avdeling noen måneder denne vinteren. I likhet med Amalie, skal han komme til å skrive en roman om livet på sykehuset, en stille hyllest til de trofaste og dyktige sykepleierskene.

  • Amalies Forraadt utgis av Schubothe I København. Den lange fortellingen Forraadt, som er et intenst ekteskapsdrama som utspiller seg mellom kapteinen og hans unge kone ombord på et seilskip i åpen sjø, er bare en av delen i boken.Boken inneholder også novellene "Madam Høiers leiefolk", "Karens jul" og "In Asiam profectus est".Siden skal Forrådt komme til å utkomme som roman på egenhånd. Mange kommer til å anse den som Amalies beste roman.  

  • Alvilde Prydz utgir romanen Mennesker. Hovedpersonen er en kvinnelig lærerinne i en avsides fjellbygd som er på vei inn i et kristens forsamlingslokale for å møte en mann hun aldri har glemt. Men en avskyelig mannsfigur som minner om et underjordisk vesen stiller seg mellom dem. Han lukter vondt, men er sanselig og erotisk, og blikket hans forteller at de to har noe sammen; de deler en hemmelighet. Det er virkelig skummelt. Hovedpersonen er en kvinne med utpreget selvstendighetstrang og erotisk bevissthet, og hun føler voldsom tiltrekning mot mannen hun oppsøker.

  • Amalie er nervøs og urolig. Hun bor hos Ane Cathrine og Georg Achen på Lindevangen på Fredriksberg. Hun forsøker å arbeide. Erik og Johanne er hjemme i Store Kongessgade.

  • Ragna Nielsen og hennes mor Vilhelmine flytter inn i bestyrerleiligheten på toppen av Ragnas skole i Nordahl Brunsgate etter at Ragnas søster Ebba og ungdommene hennes nå flytter ut, og bosetter seg i Rosenborggaten 2, i leiligheten der Asbjørnsen før har bodd, -- og der Amalie også i sin tid bodde noen hus lenger ned i gaten. Ebba er kjærlig vertinne og moderlig venninne for det som skal komme til ål bli stammen i den nyromantiske retningen innenfor norsk litteratur og kunst, intenst inspirert av tidens individualisme og lyriske strømninger.

  • I USA utkommer Charlotte Perkins Gilmans novelle The Yellow Wallpaper. Gilman er en sosialaktivist som holder til i California. Hun lider i perioder av dyp depresjon, og novellen er blitt til etter et besøk på hvilehjem, der hun av legen er blitt ordinert total hvile, akkurat som den kvinnelige jegfortelleren blir av sin mann i novellen - og akkurat slik Amalie kommer til å bli om et par år i København. At dette først og fremst gjaldt hvile fra intellektuelle aktiviteter, har Gilman opplevd som en straff som snarere forverrer enn forbedrer problemene hennes.

  • Henrik Ibsen, som nå har flyttet tilbake til Kristiania, skriver til Ragna Nielsen i Nordal Brunsgade 22 (hvor Amalie engang har bodd) og takker for innbydelsen hun har sendt ham til et møte i Kvindesagsforeningen. Han kan fortelle at han har bestemt seg for at at ikke høre på foredrag om hans egne arbeider, og beklager at han derfor ikke kan komme.

  • Arne Garborg skriver til Amalie at han er glad for at hun og Erik liker boka hans. Men som en kommentar til at har gitt uttrykk for at hun ikke liker hans råskap i beskrivelsen av kvinnen, minner han henne på at hun ikke må forveksle ham med romanfigurene hans.

  • Erik er i leiligheten i byen og skriver til Amalie om hvordan Småen har det. Han nedtegner alt hva den lille datteren foretar seg: «Kære Amalie,

  • Amalie er syk og nedtrykt og bor hos Achens på Lindevangen mens Erik er i byen med Småen. Hun har en forferdelig hoste. Garborgs har meldt sin ankomst, de er på vei til Roma. Amalie vil meget gjerne treffe dem, men helst Arne alene. De inviteres til Achens.

  • Gunnar Heiberg orker ikke lenger å være sammen med sin kone Didi, som gjennom flere år har utviklet et stort alkoholproblem. Han flytter ut på landet uten at hun vet det, og etter dette skal de komme til å være praktisk talt separert, selv om han i årene som kommer skal ha forsøke å hjelpe henne ved å skaffe henne penger og oppdrag som skuespiller. Men hun har vanskelig for å forstå at det er slutt, og dukker ofte opp der han er, både i Kristiania og København, og stiller seg mellom ham og andre kvinner. Utpå våren flytter Gunnar til København, hvor han omgås Amalie og Eriks krets.

  • Hans Jæger skriver til Erik Skram og ber om hjelp med å få utgitt et par mindre manuskripter. Han er i desperat pengemangel, og planlegger å reise til Paris for å skrive. Han har lovet Oda Krohg å ikke utgi boken om dem før hun har fått skrevet ferdig sin versjon, slik at de kan komme ut sammen, men han stoler ikke på at hun mener det hun sier. Hun vil bare ha mest mulig utsettelse. Jæger føler selv at han MÅ ha denne boken ut for å komme vekk fra Oda. Han ber Erik hilse Amalie. Men Erik svarer aldri på brevet.

  • Amalie og Erik møter Knut Hamsun på gaten. Amalie har hørt så mye rart om ham i det siste, og liker ham ikke så godt som forrige gang han var i København, da de var mye sammen. Hun tror i grunnen han er en grov løgner av en fyr, skriver hun til Arne Garborg.

  • Knut Hamsun bor i Bredgade i København og er intenst opptatt med å skrive ferdig sin roman Mysterier. Han har sluttet å gå ut -- han besøker ikke engang Erik og Amalie Skram, sine gode venner.

    Hamsun er overbevist om at han vil bli levende slaktet for denne boken. Han har truffet Erik og Amalie Skram på gaten, Amalie var  kjølig mot ham, for han har kritisert henne i forbindelse med det han kaller "altså-litteraturen"; forfattere som karakteriserer sine personer med ett enkelt kjennetegn for eksempel at de år rundt og sier "altså" i annenhver setning.

  • I Helsingfors slår været om fra sommervarme til bitende vinterkulde i dag, med riktig københavnsk sur blest.

  • Søren og Marie Krøyer inviterer sine gode venner Sophus og Ida Schandorph, som også er Erik og Amalies gode venner, til å feire parets sølvbryllup hos dem i Skagen. Under oppholder ser Søren Anna Ancher og Marie spaserende på stranden iført sine hvite selkapskjoler. Det inspirerer ham til å male bildet Sommeraften på Skagens Sønderstrand. Det kommer til å være ferdig til neste år, og blir Sørens gave til sølvbrudeparet.

  • Amalie er i Hornbæk sammen med Johanne og skriver på sitt skuespill, mens Erik bor på hotell i København og ansetter enda en ny pike. Leiligheten deres i Klassensgade 11 pusses opp. Her skal de komme til å bo sammen frem til 1899, Amalie enda lenger. I løpet av dette året tjener fire piker hos dem: Magdalene, Kristine, Marie og Karen.

  • I Hornbæk er det sterk varme. Amalie skriver til Erik: "Hvad siger Du til denne overhændige sommer? Det vilde være absolut dejligt, hvis man ikke altid herude gik med denne uhyrlige stank i sin næse. Henne hos Achens er de syge af varmen; vi klarer os udmærket, småen og jeg. Idag har jeg forresten følt mig lidt sjakmat. Jeg bar småen på ryggen hele vejen til og fra bad, fordi det små yndige kræ var så opøst af varmen. Hun vilde ikke op igjen af vandet idag, labbed ud alene, da de nede ved stranden vented lidt på mig - og satte sig.

  • Amalie og Erik Skram har flyttet inn i den splitter nye leiligheten i Classensgade på Østerbro.

    Det er femte hus til venstre fra Østerbro, fjerde sal til venstre, forteller Amalie i et brev, og huset er så nytt at ennå ikke er kommet husnummer på huset.

    Før de flyttet inn her, bodde de en tid på Jernbanehotellet.

    De har hatt mange uforutsette utgifter den siste tiden, og økonomien er svært anstrengt.

  • Amalie skriver til sin venninne Ane Cathrine at hun har åpne sår på ankelen, og at foten er vond. Den vil ikke leges, og hun halter rundt.

  • Erik og Amalies teaterstykke Fjældmennesker har premiere på Dagmarteatret i København. Mottakelsen er bedre enn den var ved boklanseringen. Edvard Brandes skriver i Politiken at det var fullt hus og god stemning i teatret under premieren. Amalie skriver til sin venn Schandorph at både personene og hendelsene er hennes; hun har villet skrive en rikig løssluppen farse, men så har hun fått hjelp av Erik, og han har strammet den til. Hun virker imidlertid mindre oppatt av stykket enn Erik er. Han har fulgt prøvene.

  • Det er prøver på teatret på Agnete. Amalie er svært opptatt av at forfatterens anonymitet må bevares.

  • Knut Hamsun skrtiver til Erik Skram, som han kaller en fin og inntrykksøm mann. Erik har lest hans roman og kalt ham en større poet enn tenker. Men Hamsun mener det er helt motsatt.

    Hamsun ber Erik hilse sin kone Amalie, selv om hun ikke lenger liker ham. Hamsun har uttalt seg kritisk om det han  kaller hennes Zola-naturalisme ved flere anledninger. Han forsikrer at han er enig med seg selv, selv om det skal komme til å koste ham de siste to vennene han har.

  • Amalies sønn Ludvig Müller blir ansatt ved Christiania Theater, der han spilte Erik fra Hægge i Ibsens Gildet på Solhaug. Det har vært en lang kamp for ham å komme hit. Han har ønsket å bli skuespiller helt fra han var liten gutt, men selvtilliten har ikke vært stor.

  • Amalie er blitt invitert av Peter Nansen til å skrive en tekst til avisen Politikens julenummer. I dag sender hun ham et brev der hun forklarer at hun nok har skrevet en tekst, men at hun nå innser at den nok ikke kan trykkes. Teksten hun har skrevet er nemlig en forbitret og latterliggjørende pamflett kamuflert som en fabel om en konge som er blitt dyrket som en gud i alle land, men om skriver det rene svada, og som påberoper seg retten til å tale menigsløst, for det gjør jo konger og guder.

  • Amalie utgir sitt skuespill Agnete under fullt forfatternavn. Dette er første gang hun legger handlingen til noe hun skriver handlingen til København.

  • Amalie er i Bergen og oppsøker sin tante Ingeborg Olsen Alver, som er kjent som "klok kone" i byen, og som dessuten driver et pensjonat. Men Amalie blir avvist på grunn av de uanstendige bøkene hun skriver. Tanten vil ikke ha slikt innenfor sine dører.

  • Ludvig Müller, Amalies yngste sønn, blir medinnehaver av firmaet Halvorsen & Müller i Bergen. Her skal han komme til bli frem til 1897.

  • August Müller, Amalies første ektemann, og hans andre kone Anne Karine Hermansen (Kaja Müller), får en datter. Hun får navnet Hildur Stenersen Müller, og døpes i Nykirken i Bergen, der Amalie og August en  gang hadde sitt bryllup.

    Faddere er Augusts bror og svigerinne, Tobias og Hildur Müller, og Lizzie Prahl.

    August og familien har flyttet fra Askøy, og bor nå i Claus Frimannsgate 4 i Bergen.

    Det fremgår av kirkeboken for dåpen at August og Kaja har giftet seg borgerlig, og at Kaja er utmeldt av statskirken.

  • Amalie Skram har huset fullt av syke folk: Både hennes mann Erik og tjenestepiken er riktig dårlige, med store smerter. Erik har problemer med nyrene og tjenestepiken med magen.

    Amalie sliter med å få henne innlagt på sykehus. Hun vet ikke sin arme råd.

  • Amalie skriver til Bjørnstjerne Bjørnson og ber om hans hjelp til å få forfatterstipendium fra den norske staten. Hun er ikke sikker, men hun tror det er på vårparten at man pleier å gjøre slikt.

    Her i Danmark er det umulig for henne å få noe, her heter det at hun er norsk, skriver hun. Hun syns at når det nå engang blir delt ut stipendier, og når hun selv har vist seg å være en mye bedre forfatter enn mange andre som får, hvorfor skal hun så utelukkes?

  • Amalie reiser til Lottenborg nord for Lyngby for å få fred og skrive. Men det er ikke særlig vellykket, og hun opplever alle slags fortredeligheter.

  • Herman Bang,  som har vært innlagt på Kommunehospitalets sjette avdeling i København for et drøyt år siden, sitter nå i Paris og avslutter romanen Ludvigsbakke, som har sin handling lagt til blant annet dette sykehuset, som Amalie Skram også skal komme til å skrive en roman fra om et års tid.

  • Amalies stykke Agnete har anonym premiere på Dagmarteatret i København. I dette stykket er handlingen lagt til København, blant norske bohemer og kunstnere. Hovedpersonen er Agnete, som ikke kan noenting, og som tyr til småtyverier for å overleve.

    Til dette miljøet kommer juristen Berg, og de to forelsker seg. Men det ender likevel med at han forlater henne når hun forteller om sine feiltrinn i det økonomiske

    Stykket blir velvillig mottatt av Edvard Brandes i Politiken, og selv om Amalie ikke er fornøyd med rollebesetningen, er hun likevel ganske glad for det hele.

  • Amalie er i Lottenborg for å skrive mens Erik er med Småen i byen. Nervene hennes er tynnslitte, og alt på bondegården hun har tatt inn på plager henne.

  • Amalie Skram har lest Ibsens Byggmester Solness tre ganger, og virkelig lagt godsiden til syns hun, men hun finner ikke annet en gammelmannslalling i det, skriver hun til Bjørnstjerne Bjørnson. Riktignok fins det små fikse ting her og der i stykket, men symbolikken og allergorien som det er så fullt av, bryr hun seg ikke det døyt om.

    Hun holder sin forstand for god til å slite den ut på dette stykket, skriver hun.

  • Amalie sender sitt stykke Agnete til Bjørnstjerne Bjørnson. Hun håper han vil lese det, skriver hun, for hun er selv godt fornøyd med det, selv om det ble så dårlig spilt under oppførelsen i København (med unntak av hovedrollen, som ble utmerket spilt av fru Hornemann) at det er et under at det ikke ble fiasko.

  • Knut Hamsun holder foredrag om den nye litteraturen i Studentersamfundet i København. Amalie Skram er ikke der, men får referat fra sin mann Erik, som mener hun ville like hvordan Hamsun hamrer løs på Ibsen. Amalie skriver om dette til Bjørnstjerne Bjørnson.

  • Amalie Skram brevveksler med Bjørnstjerne Bjørnson. De er begge frimodige og direkte med hverandre, og ikke så rent frustrerte. Han har ikke lest Hellebergsfolket, som han kaller bøkene, og det skuffer henne dypt.

    Derimot har han lest stykket Agnete, og det stykket likte han for dets energi og åndsoverlegenhet, skriver han. Men det plager ham at hun skriver så dystert. Amalie har rett i alt hun skriver, sier han. Det er bare ikke nok.

  • Bjørnstjerne Bjørnson svarer på Amalies blyantskrevne og opprevede brev. Han har ikke lest Hellebergsfolket, som han kaller bøkene hennes, for hun har ikke sendt dem til ham. Han leser det han kan av norsk, dansk og svensk litteratur, og dersom han skal bli nødt til å kjøpe de utenlandske bøkene, orker han ikke mer, erklærer han. Men han har lest Agnete, og han mener bestemt at hovedpersonen ikke er i stand til å elske snobben i stykket. Derimot vet han ikke hva han skal mene om tyveriet som Agnete utfører i stykket. Hva mener Amalie selv om det? Han vil gjerne tvile.

  • Amalie skriver til Bjørnstjerne Bjørnson. Hun er veldig oppbrakt. Og hun er klar over at hun nå risikerer at han tar vennskapet sitt vekk fra henne igjen. Men nå vil hun også tale ut, slik han har gjort det i sitt siste brev. Han må ikke tro at det bare er han som bærer nag! Grunnen til at hun ikke har sendt ham Hellemyrsfolket-bøkene, er at hun var sint på ham den gangen de kom ut. Men likevel trodde hun at han på en eller annen måte at han hadde fått tak i dem. Han skriver at han ikke orker å kjøpe andre enn de utenlandske bøkene. Men tror han at hun orker, kanskje?