Portrettbilde
Andre navn
Berthe Amalie Alver
Amalie Alver
Amalie Müller
Arbeid
Kjønn
Kvinne
Fødselsdato
22 august 1846
Fødselssted
Dødsdato
15 mars 1905
Dødssted
  • Knut Hamsun skriver til Kristofer Janson fra Casselton i Dakota om hvordan han i begynnelsen av denne måneden, på vei fra Minneapolis for å få arbeid på jernbanen sammen med noen kamerater, ble satt av midt på den vide og ensomme prærien. Det eneste de kunne se i nærheten var tre lerretstelt, og der ville de ikke være, så de tok sekkene sine på ryggen og dro avgårde til fots til nærmeste by. Der var det ikke arbeid å få, så de gikk videre til Fargo, hvor de overnattet i en tom jernbanevogn som sto forlatt på skinnene. I Fargo bor Amalie Skrams far, Mons Alver.

  • Henriette Steen, Viggo Hørups trofaste elskerinne gjennom mange år og med i Amalie Skrams bekjentskapskrets, er en av de radikale kvinnene i København som deltar i den store sedelighetsfeiden som på denne tiden raser mellom grundtvigianerne og de radikale. Hun skriver i Politiken et skarpt angrep på Elisabeth Grundtvig og Dansk Kvindesamfund. Sammen med 20 andre stiller hun mistillitsvotum til styret i foreningen.

  • Det er i dag gått nøyaktig ti år siden Amalie Skram, hennes bror Ludvig Alver og hennes første ektemann August Müller satt på Ask og ble enige om å huske denne datoen om ti år.

  • Edvard Brandes gifter seg med Amalie Skrams venninne Ingeborg Gad i et borgerlig bryllup i København. Ingeborg er skilt fra Frits Thaulow nå. Frits på sin side er lykkelig gift med sin Alexandra, Oda Engelhart (Lasson) sin søster.

    Edvard og Ingeborg flytter inn i Nørre Farimagsgade i København, ikke langt fra der hvor Amalie og Erik Skram bor, med sine fire jenter på 11, 10, ni og åtte år.

    Georg Brandes sender en halvhjertet og dyster lykkeønskning til bryllupet, med henvisning til de advarslene som Edvard sendte ham i 1876, da han selv giftet seg.

  • I København åpner den nye broen over Peblingesø. Den får navnet Dronning Louises bro. Den har vært under konstruksjon i et par år, og er bygd i granitt. Den erstatter en eldre og mindre funksjonell bro over sjøen, som ligger ikke langt fra Erik og Amalies leilighet på Østerbro.

  • Amalies roman Sjur Gabriel utkommer hos Salomonsen i København. Handlingen i romanen foregår i løpet av 7-8 år av ekteparet Oline og Sjur Gabriels liv. Da har Sjur Gabriel gått fra å være en seig, gudfryktig og arbeidsom fisker og småbonde utenfor Bergen til å bli en som har gitt opp seg selv, familien sin, gården og alt annet.

    Romanen begynner slik:

  • Georg Brandes skriver en artikkel i det danske tidsskriftet Tilskueren som han sender til Henrik Ibsen. Artikkelen handler om virkeligheten og temperamentet hos det som regnes som naturalismens ledende romanforfatter, Emile Zola. Brandes påviser hvordan det ikke er sammenheng hos Zola mellom det litterære programmet hans og det han skriver i flere av romanene sine.

  • Amalie Skram sender sin roman Sjur Gabriel til sin venn Arne Gaborg. I brevet som følger boken forteller hun om hvordan hun har tenkt om den. Hun skriver: «Kjære Garborg! Idag sender jeg Dig min nye bog, som jeg ber pent om at Du skal læse med medmenneskelig overbærenhed og velvillig næstekjærlighed. Du vil forstå at det ikke har været noget let emne, jeg der har tat på mig.Hvorledes jeg har løst det skal Du sige, for Du ved det bedre end de andre. Som Du vil se er det ikke den fortælling jeg skrev på for mere end 1 år siden og til hvilken jeg fik hjælp og oplysninger hos Dig.

  • I Politiken, Edvard Brandes’ og Viggo Hørups radikal avis, står det i dag en anmeldelse av Amalie Skrams roman Sjur Gabriel, som er det første bindet i det som skal bli firebindsverket Hellemyrsfolket. Den er grundig og for en stor del svært anerkjennende. Boken blir karakterisert som omhyggelig gjennomtenkt og dyktig utført. Den blir sammenliknet med et naturalistisk maleri, et portrett av en gammel sliter som maleren har fordypet seg i. Anmeldelsen er lang, og har et utfyllende handlingsreferat som viser hvordan romanpersonene sliter seg gjennom tilværelsen uten håp.

  • Amalie Skram får brev fra Jonas Lie, som roser henne for romanen Sjur Gabriel. Han mener hun her har skapt et virkelighetsbilde fra folkelivet som vil bli stående. Amalie blir yr av glede over denne rosen, og skriver overstrømmende tilbake og takker ham.

  • Amalie og Erik Skram følger fra sin godt informerte utkikkspost i København ivrig med på utvklingen i Albertine-saken i Kristiania, og på alt sladderet rundt den lille gruppen som kan kalles Kristiania-bohemen. Albertine-saken handler om beslagleggelsen av Christian Krohgs roman om sypiken i Kristiania som ender som prostituert på grunn av en politimann som forfører henne og forgriper seg på henne.

  • Amalie Skram mottar en temmelig drepende kritikk for Sjur Gabriel i Berlingske Tidende. Romanen inngir ikke leseren noen som helst sympati med personene, skriver anmelderen. Mottakelsen i norske aviser er omtrent den samme. Noen mener nok at det fins et visst talent i romanen, men det er fotografisk, ikke kunstnerisk. Amalie tar alltid negativ kritikk svært tungt, selv om hun forsøker å holde hodet høyt, og får varm støtte av Erik Skram.

  • Amalie Skrams roman To venner kommer ut hos Salomonsen i København. Det er en kort og frisk sjømannsroman, fortsettelsen på Sjur Gabriel. Den handler om hvordan hovedpersonen Sivert, som har svært mange likhetstrekk med Amalies egen far Mons, går til sjøs som førstereisgutt for å slippe unna de håpløse forholdene hjemme i Bergen. Men det viser seg fort at det ikke er mulig å slippe unna; om ord er det folk som kjenner til hans ulykkelige familiebakgrunn, og farmoren Småfylla, som er blitt en slags alkoholisert baglady og en byoriginal i Bergens gater.

  • August Strindberg ankommer København med toget fra Bodensee og møter sin oversetter Axel Lundegaard, som er Victoria Benedictssons gode venn, på Roskilde jernbanestasjon.Her i København vil han oppsøke Knud Pontoppidan, som er overlege overlege ved Kommunehospitalets psykiatriske avdeling, og som skal komme til å bli Amalie Skrams hovedfiende nummer en i forbindelse med innleggelsen hennes om sju år.Strindberg ber Pontoppidan om å gi ham en attest på at han er ved sine fulle fem.

  • I Kristiania foregår debatten om kjønnsdriften opphetet i Studentersanfundets sal. Den svenske forfatteren Gustaf af Geijerstam, som er Erik Skrams gode venn, har holdt flere foredrag i byen den siste tiden, der han har snakket om litteratur, kvinnesak og sedelighet. For et par år siden utga han romanen Erik Grane, som handler om menns oppvekst og hemmede livsforhold, om prostitusjon og kjønnssykdommer. Hovedpersonen i romanen legger flere seksuelle forhold bak seg, gifter seg og blir lykkelig med en «ren» kvinne som elsker og tilgir ham.

  • Victoria Benedictsson er på middag hos Erik og Amalie Skram. Gustaf og Nennie af Geijerstam, som er gift med Gustav af Geijerstams bror, er også invitert. Erik er Gustavs oversetter og gode venn.

  • Christian Krohg tilbringer denne vinteren i København. Han kommer ofte på besøk hos Erik og Amalie Skram, og alltid snakker han om Hans Jæger. Den unge Nils Collett Vogt, som er mye sammen med Krohg og ekteparet Skram denne vinteren, skal siden komme til å skrive dette om Krohgslik han fremstår denne vinteren:

  • August Strindberg leser høyt fra diktsyklus «Sömngångarnätter» på Kasino før man spiller hans stykke Fadren. Amalie Skram er til stede. Det er nesten umulig å høre hva dikteren leser. I anmeldelsen kommer det til å stå: «Man kan ikke tænke sig noget stilfærdigere end Strindbergs Oplæsning.» Men Amalie er svært begeistret for Fadren.

  • Arne Garborg gifter seg med Hulda Bergersen og flytter til Kolbotnen i Østerdalen. Han er en nokså skandalisert mann nå, etter sine radikale ytringer, og han har mistet jobben som statsrevisor i Kristiania og reist til fjells. Det blir for dyrt å bo i Kristiania når han ikke har jobb.

     

    Arne Garborg og Amalie Skram har alltid hatt en fortrolig tone, de to forstår hverandre og setter hverandre høyt. Og Hulda kommer til å bli en kjær venninne for Amalie, selv om hun er noen år yngre. Men ekteskapet med Arne kommer ikke til å bli enkelt.

     

  • Amalie Skrams roman To Venner blir anmeldt anonymt i danske Politiken. Anmeldelsen er ganske positiv, men den kritiserer den overdrevne bruken av dialekt i romanen, og anbefaler at forfatteren leser Zola.

  • Amalie Skram strever med fordøye mottakelsen av de romanene hun så langt har utgitt om Hellemyrsfolket. Men hun har god støtte fra venner, og det er så mye som foregår i København for tiden; man diskuterer sedeligheten, Strindberg er i byen, og Giejerstam, og Ibsen diskuteres.Hun skriver i et brev til sin venn Sophus Schandorph og hans kone, som for tiden bor i Frankrike, og rapporterer om alt som skjer: «Kjære Schandorph og søde Ida! Undskyld denne fille af et papirstykke.

  • Amalie Skram leser høyt for Kvindevalgretsforeningen i København. Opplesninger pleier sjelden å gå bra for henne; hun har for lav og dårlig stemme foran forsamlinger, syns hun. Hun har dessuten gitt tydelig uttrykk for at hun ikke vil delta i konkret politisk feministisk arbeid, selv om hun sympatiserer med kvinnerettsforkjempernes sak, og hun har undertegnet et opprop sammen med blant annet Emma Hørup, Erna Juel-Hansen og Henriette Steen for danske kvinners stemmerett. For tiden strever hun med å finne en forlegger til romanen Lucie.

  • Amalie Skram strever med å finne en forlegger til romanen Lucie. Samtidig skriver hun på en fortelling som hun sender til Neergaard, redaktøren for tidsskriftet Tilskueren.

  • Amalie Skram leser høyt for Kvindevalgretsforeningen i København. Opplesninger pleier sjelden å gå bra for henne; hun har for lav og dårlig stemme foran forsamlinger, syns hun. Hun har dessuten gitt tydelig uttrykk for at hun ikke vil delta i konkret politisk feministisk arbeid, selv om hun sympatiserer med kvinnerettsforkjempernes sak, og hun har undertegnet et opprop sammen med blant annet Emma Hørup, Erna Juel-Hansen og Henriette Steen for danske kvinners stemmerett. For tiden strever hun med å finne en forlegger til romanen Lucie.

  • Gunnar Heiberg sier i protest opp sin stilling ved Den nationale Scene i Bergen etter at teaterets direksjon har nektet ham å sette opp Bjørnsons skuespill Kongen. Det er dette skuespillet Amalie Skram i sin tid brukte om anledning til å komme i kontakt med og siden bli kjent med Bjørnson.

  • Amalie Skrams yngste sønn Ludvig flytter inn til henne, Erik og Ludvig i Kroghsgade i København denne høsten. Ludvig har fått stilling i det store grossererfirmaet Wessel og Vet på Kongens Nytorn (nå Magasin du Nord) til en lønn av 1000 kroner i året. Det er mindre enn han fikk i Bergen, men med bedre utsikter, håper han.

    Amalie er glad for å slippe å lengte etter guttene sine, skriver hun i brev til Anna Feilberg, som er konen til legen hennes. Men det er betydelige knirk i ekteskapet med Erik for tiden, det legger hun ikke skjul på.

  • Ragna Nielsen reiser denne sommeren til København for å være med på den første nordiske kvinnekongressen som arrangeres her. Hun møter den danske søsterforeningen til den norske kvinnesaksforeningen som hun har vært med å stifte, og gleder seg over samtaler med danske feminister. De ser nemlig også på kvinnesaken i et idealistisk perspektiv; den er kvinnens rene, hellige, sak, og de er absolutt imot Georg Brandes’ oppfatning av ekteskapet og kjønnsforbindelsene.

  • Gunnar Heiberg sier i protest opp sin stilling ved Den nationale Scene i Bergen etter at teaterets direksjon har nektet ham å sette opp Bjørnsons skuespill Kongen. Det er dette skuespillet Amalie Skram i sin tid brukte om anledning til å komme i kontakt med og siden bli kjent med Bjørnson.

  • Christian Krohg er i København fra januar til april. Han har mye kontakt med Erik og Amalie Skram og de andre kunstnerne i deres krets i denne perioden. Så reiser han videre til Brüssel, og siden til Skagen, hvor blant annet Søren Krøyer oppholder seg og maler. I denne perioden er han en aktiv deltaker i debatten om den nye kunsten og hav den skal være. Han skriver i artikkelen "Det ene fornødne i kunsten" at man skal male slik at man griper, rører, forarger eller gleder den store hop nettopp ved det samme som har gledet, rørt, forarget eller grepet deg selv.»

  • Knud Pontoppidan blir dosent ved Universitetet i København og overlege ved Kommunehospitalets psykiatriske avdeling. Han skal komme til å bli Amalie Skrams forhatte psykiater ved innleggelsen om seks år.

  • I USA herjer en voldsom snøstorm, som får navnet Schoolhouse Blizzard, i statene Montana, Minnesota, Nebraska, Kansas og Texas. 235 personer mister livet i stormen, mange av dem skolebarn på vei hjem fra skolen. Amalies far Mons Alver bor i dette området.

  • Christian Krohg er på besøk hos Erik og Amalie i København.

  • Amalie har nettopp lest Herman Bangs artikkel om henne i Tilskueren. Hun er over seg av glede, og setter seg straks ned og skriver et brev til ham. Hun skriver: «Kjære Herman Bang! I dag fik vi «Tilskueren», og De kan nok forstå jeg straks skar op

  • I København skriver forfatteren Herman Bang en artikkel i tidsskriftet Tilskueren der han blant annet tar for seg Amalies forfatterskap. Han skriver: «Ved Siden af Arne Garborg er Fru Amalie Skram af alle yngre i Norden det mandligste Talent. Hun er af uforfærdet Mod, og hun griber om Stoffet med den stærkeste Haand. Der er i bendes siste Bøger et Kraftens Tag om Virkeligheden, der fylder med Beundring: To Venner er en Mands Mesterværk og er skrevet af en Kvinde. Jeg har ikke nogensinde sét hastigere og mere overvældende Gennembrud af Talent end hos Fru Skram.

  • Victoria Benedictsson kjenner at hennes voldsomme følelser for Georg Brandes begynner å kjølne. Han kommer bare på besøk en gang i uken eller så nå, og også hans følelser er blitt kjøligere. Han blir aldri særlig lenge hos henne. Hun lengter etter å kunne reise hjem til Hörnby og skrive ferdig manuskriptet sitt og få litt penger. Hun skriver i dagboken sin at hun føler seg like ferdig med Brandes som ethvert annet kjedelig menneske hun har suget det hun skulle ha ut av.

  • I USA herjer den voldsomme snøstormen som får navnet The Great Blizzard of 1888. Den starter på østkysten, og skal etter hvert komme til å ta livet av rundt 400 mennesker.

  • Erik Skram skriver en lang og omfattende oversiktartikkel om ny skandinavisk litteratur i tidsskriftet Tilskueren i København. Den er et forsøk på å gripe hva det er som foregår på det litterære feltet for tiden, og sier mye om hans litteratursyn.

    Det som trengs, er fri, modige diktere som skriver om farlige emner, mener han. Og det er bedre miljø for slikt i Norge enn i Danmark. Han skriver blant annet om sine venner Hans Jæger, Christian Krohg, den unge nordmannen Nils Collett Vogt, Jonas Lie og Alexander Kielland.

  • Christian Krohg maler denne våren et portrett av Oda på Hvitsten, der hennes familie har sitt sommersted. På bildet har Oda hendene i siden, hun ler mot ham, kjolelivet er lysende rødt, hun har en bløt hatt på hodet, som en slags glorie. Krohg maler bildet utendørs, og holder det først innelåst i et skap på Rammebråten, som sommerstedet heter, for at Hans Jæger ikke skal få se det.

    Edvard Munch skal siden komme til å bruke dette portrettet av Oda som forelegg for sitt portrett av henne i raderingen "Kristianiabohemen" i 1895.

  • Amalie er blitt invitert av redaktøren av den nystartede tidsskriftet Ny Jord, Carl Behrens, om å komme med et bidrag. Hun ser for seg at man kan bruke et utdrag fra romanen Lucie, som hun strever med å finne forlegger til, men det ender med at hun får på trykk et utdrag fra en roman som hun strever med: Bobler.

  • Erik Skram skriver en ny, stor oversiktsartikkel om skandinavis litteratur i tidsskriftet Tilskueren. Her anmelder han sine venner Edvard Brandes og Arne Garborgs siste skuespill, og skriver også om Christian Krohgs roman En Duel, som handler om opplevelser som han selv hans venn Bjørn Bjørnson har hatt i studentmiljøet i Berlin, der den syttenårige Bjørn studerte musikk og den langt eldre Christian maleri. Bjørn var en av Amalies mange beilere da hun bodde i Kristiania for seks år siden, på den tiden da hun traff Erik. I en periode bodde han hos henne.

  • Gunnar Heiberg skriver ferdig stykket Kong Midas denne sommeren. Det er et nokså direkte angrep på Bjørnstjerne Bjørnson og hans sannhetsforkynnelse. Heiberg skal imidlertid komme til å bruke det kommende året på å omarbeide stykket. Og Bjørnson skal siden komme til å anse det som et svik fra sin venninne Amalie sin side at hun setter pris på dette stykket. Det er vanskelig å lese det som annet enn et nidportrett av ham selv.

  • Amalie og Erik lever et intenst festliv med mye alkohol i København for tiden. Amalie tror nok hun må ta det litt med ro en stund fremover nå, eller får hun "dilla", som hun skriver i et brev til sin venn Sophus Schandorph, som selv ikke er kjent for å spytte i glasset, og hans kone Ida. Amaliei blir så fort bajas i selskaeslivet, skriver hun. Men hun kan igså bli stille og tung.

  • Knut Hamsun går i land i København etter sitt Amerikaopphold. Han har kommet med dampbåten Thingvalla. Det første han gjør ved ankomsten til den danske hovedstaden er å pantsette vesten sin og ta inn på et værelse i St. Hans Gade, mellom Nørrebro og Østerbro, ikke langt fra der hvor Erik og Amalie Skram . Her fortsetter han å skrive på det som skal bli debutromanen hans, Sult.

  • Victoria Benedictsson begår selvmord på et hotellrom på Hotel Leopold i Hovedvagtsgade i København. Hun skjærer fire dødelige snitt i halsregionen med en barberkniv. Hendelsen vekker stor bestyrtelse. På samme hotell har hun for et halvt års tid tidligere forsøkt å begå selvmord med en overdose morfin. Miljøet rundr Erik og Amalie er rystet. Det er ikke så lenge siden hun var på middagsbesøk hos dem. Hennes tidligere elsker Georg Brandes ber sin bror Edvard om at det ikke må stå i dødsannonsen i Politiken at det dreier seg om et selvmord.

  • Amalie Skram har skrevet et hylningsbrev til Oda Engelhart. Oda er på Lassonsfamiliens sommersted på Rammebråten på Hvitsten sammen med Hans Jæger og leser et brevet høyt for ham.  

    Christian Krohg er tilbake fra København nå. Han har vært mye sammen med Erik og Amalie Skram der nede, og han har blant annet lest noe Oda har skrevet høyt for Amalie. Det er dette som har gjort Amalie så begeistret.

  • Søren Krøyer feirer sin 37-årsdag i Skagen med stor festivitas. Han gjør ferdig sitt storslåtte maleri «Hip, hip Hurra!». Han gjennomgår også en streng kur mot syfilis for tiden, hvor han får kvikksølv.

  • Amalie er lettet og glad; endelig har hun funnet en forlegger til sin roman Lucie. Det er hennes venn forfatteren Herman Bang som har hjulpet henne; forleggeren blir Schubothe, etter at Salomonsen sa nei.

    Amalie skriver til sin venn Schandorph om saken:

  • Amalie skriver til sin venn Schandorph igjen om sin eldste sønn Jakob, som nå er 22 år gammel, og som har hatt store problemer, og bor hos henne og Erik. Han arver gamle klær etter Schadorph, som er i ferd med å bli temmelig fet. Jakob har fått jobb på et setteri gjennom en av Amalies kontakter, og hun har bedre håp for ham nå:

  • Amalie er i Hornbæk og renskriver stykket Fjældmennesker, som hun har hatt alle ideene til, men som Erik har hjulpet henne med å forme.

     

    Handlingen i stykket finner sted i Norge om sommeren, dels på Grefsen og dels på et landsted ved Kragerø. Det er en slags romantisk komedie med innviklede intriger blant en gruppe mennesker på ferie, som synes å ikke ha noe alvorligere å ta seg til enn å flørte med hverandre.

     

  • Amalie blir ikke ferdig ved Victoria Benedictsons selvmord. Det har gjort voldsomt inntrykk på henne. Hun skriver til fru Feilberg, huslegens kone, om det. Selvmord har alltid vært et stort tema, både i livet og i forfatterskapet til Amalie. Hun skriver: «Tænk skjære halsen over på sig med barberkniv, og det efterat ha siddet rolig og vennlig og ha passierert med hoteljomfruen til kl. 12. Så låsen døren af, ta nøglen ud, skrive sine breve, ordne sine papirer og så lægge sig bort i sengen og fullbyrde sin blodige hensigt. Det er skam tappert og energisk gjort.

  • Amalie vet ikke sin arme råd. Hun lurer på om hun blir nødt til å ta livet av seg.

     

    Hun er i Hornbæk, opprevet og grublende, hun har kranglet med Erik, det har kommet til voldsomme scener mellom dem, han har kaldt henne en skitten madam og bedt henne reise. Årsaken til konflikten er at hun er martret av sjalusi.

  • Erik, som er nødt til å bli i København  for å arbeide mens Amalie er i Hornbæk for å skrive, er fortvilet over den utmattende stillingskrigen han og Amalie ser ut til å stå i. Nå når hun er reist, er det roligere her hjemmme i leiligheten; bare han og Jakob og piken.

    Og til tross for sin fortvilelse over Amalie, klarer han likevel ikke å avbryte den fortrolige vanen de har med å skrive til hverandre om smått og stort fra hverdagslivet, og småsladder fra bekjentskapskretsen, når de er fra hverandre.

  • Amalie skriver et langt brev til Erik fra Hornbæk der hun forsøker å forklare ham hvordan det oppleves å aldri klare å slippe denne nagende uroen om at han har andre kvinner enn henne. Hun trenger å tenke tingene gjennom og finne ut hva hun skal gjøre. Hun forsøker å forklare ham hvordan det er å være henne. Hun skriver: «Kjære Erik Skram! Jeg har ikke pen og blæk og jeg gider ikke skaffe mig det; så får det gå med blyant. Du vil nok kunne læse det.

  • Erik Skram er fortvilet. Det er store problemet i ekteskapet med Amalie. Hun er svært sjalu, og full av mistro. Hun tror han ganse sikkert har andre kvinner enn henne.

     

  • I Hornbæk er været dårlig, og Amalie har det fremdeles ikke godt. Hun vil hjem. Hun skriver hjem til Erik: «Jeg tror ikke jeg blir her ugen ud. Idag ser det ud som det har slåt sig til styggevejr igjen og er det så - det er endnu tvilsomt hvad der vil sejre - så rejser jeg herfra imorgen alt. Her er altfor fælt når det øsregner og stormer og når knagingen og bragingen i vinduer og vægge vækker mig om natten, så er jeg så rasende bange. Lynet og tordnet har det også, så jeg har nok gåt en del igjennem.

  • Amalie skriver seg inn i gjesteboken på kroen i Hornbæk.

  • Hans Jæger, som har vært gjest i Erik og Amalies hjem, og som Erik Skram så godt han kan forsøker å hjelpe, er nå utstøtt av så å si alle borgere mede respekt for seg selv for sine erotiske skildringer og nådeløst nærgående nedtegnelser av de kompliserte spenningene i kjærlighetstrekanten han inngår i sammen med Christian og Oda Krohg.

    I dag får Hans Jæger får brev i fengselet fra Oda. Hun skriver at det må være slutt mellom dem. Og han må aldri, aldri vise til noen det han har skrevet om henne. Hun føler at hun ikke forstår ham lenger.

  • Knut Hamsun skriver et takknemlig brev til Erik Skram og takker for støtten, antakelig i forbindelse med romanen Sult, som han er i ferd med å avslutte.

    Han hilser også til Amalie Skram. Han har fått nyss om at Erik vil drive hans forfatterskap frem i avisen Verdens Gang i Kristiania.

    Men Hamsun ber ham (og Herman Bang, som Erik nok har satt ham i kontakt med) om å ikke å røpe at det er han som er forfatteren. Han understreker at dette ikke er koketteri. Det er dypt alvor.

  • Amalies roman Lucie utkommer hos Langhoff i København. Den handler om dobbeltmoralen  i  det  norske borgerskapet og dens følger – men fortalt fra det diametralt motsatte synspunkt av det i Constance Ring. Denne gangen er det ikke den uberørte unge kvinnen som står i sentrum, men en forført pike som har vært ugift mor til et dødfødt barn og vært danserinne i Tivoli.

  • Amalie skriver et takknemlig brev til Herman Bang, som har anmeldt hennes roman Lucie i et norsk tidsskrift som heter Peer Gynt. Han har uttrykt seg svært rosende om romanen hennes, han har blant annet skrevet dette: «Det er Fru Skrams Storhed, at hun skriver uden Omsvøb, hvad sunde Øine ser. Hun har gjort det ogsaa i denne Bog med den Kraft og den uimodstaaelige Eiendommelighed, som aftvinger de oprigtige Literaturkendere den store Ærbødighed». Hans eneste innvending i anmeldelsen har vært boken mangler komposisjon - at bipersonene er ikke tilstrekkelig integrert i handlingen.

  • Erik Pontoppidan, som er en av de radikale forfatterne i Københavnfor tiden, og bror til Knud Pontoppidan, som skal komme til å bli Amalies forhatte psykiater, skriver en artikkel om moderne litteratur i den danske avisen Politiken som griper rett i nn i tidens debatt om hva og hvordan litteraturen skal være. Han bryr seg ikke det døyt om virkelighet, sannhet og naturtroskap, skriver han. Det er nok at dikteren beveger leseren med sin sorg, fryder med sin glede og egger med sitt hat.

  • Gunnar Heiberg og hans kone Didi Heiberg er på besøk hos Amalie og Erik Skram i København. Didi har store alkoholproblemer. Både Gunnar og vennene er bekymret for henne. Amalie vil gjerne at de skal få treffe hennes venn Herman Bang, som alltid følger forfatterskapet hennes med interesse og velvilje - også offentlig, nå sist i tidsskriftet Peer Gynt. Det setter hun stor pris på. I brevet hun skriver til ham i dag, forklarer hun ham om hvordan hun selv er klar over sin egen heftighet og steilhet. Hun tror bare ikke hun kan gjøre noe med det.

  • Gunnar Heiberg og hans kone Didi Heiberg er på besøk hos Amalie og Erik Skram i København. Didi har store alkoholproblemer. Både Gunnar og vennene er bekymret for henne. Amalie vil gjerne at de skal få treffe hennes venn Herman Bang, som alltid følger forfatterskapet hennes med interesse og velvilje - også offentlig, nå sist i tidsskriftet Peer Gynt. Det setter hun stor pris på. I brevet hun skriver til ham i dag, forklarer hun ham om hvordan hun selv er klar over sin egen heftighet og steilhet. Hun tror bare ikke hun kan gjøre noe med det.

  • Ragna Nielsens ulykkelige ekteskap er endelig offisielt oppløst. Hennes bror Viggo Ullmann, som er Stortingsrepresentant, fremmer dette året forslag om en ny skilsmisselov som åpner for at det skal være nok at bare en av partene samtykker i skilsmisse. Men den loven kommer først til å bli en realitet om ni år. Det vonde ekteskapet til Ragna og striden det har ført med seg har gått hardt inn på hennes mor Vilhelmine, som også er Amalies venninne og mentor. Hun har jo selv vært gjennom en vond skilsmisse i sin tid.

  • Knut Hamsun tilbringer mye tid sammen med Erik og Amalie Skram i København denne vintermåneden. De introduserer ham for byens litterære kafé og selskapsverden, blant annet på Café Bernina, som en kunstnernes stamkafé. Erik er Knuts gode venn og fortrolige, de to skal komme til å utveksle mange brev om livet og om litteraturen. Denne julen er også Ludvig Alver, Amalies yngre bror, på besøk hos dem i fjorten dager. Det drikkes tett og snakkes mye.

  • Amalie har fått en rosende anmeldelse for sin roman Lucie i den danske avisen Politiken. Anmeldelsen er skrevet av forfatteren Henrik Pontoppidan, som er bror til Knud Pontoppidan, legen som om skal komme til å bli hennes hovedfiende nummer en om noen år. Hun skriver til sin venn Sophus Schandorph. Av brevet går det tydelig frem at hun selv godt kjenner til bokens svakheter. Hun har bare ikke tatt på seg å gjøre noe med dem. Det var noe viktig i den boken som måtte frem: «Kjære snille Schandorph! Jeg har så meget at takke Dig for, Du kjære, gode menneske, først brev, så bog, så brev igjen.

  • Kristofer Janson skriver til Edvard Brandes i København og bønnfaller ham om å ta seg av hans venn Knut Hamsun, som har skrevet til ham om hvor elendig han har det i, hvor lite han har å spise osv. Hamsun selv går på fylla og tilbringer mye tid på kafeen Bernina, som også er et sted der Erik og Amalie vanker. Og Hamsun oppsøker Edvard Brandes selv, med et manuskript i lommen. Han virker svært medtatt. Klærne er i laser, og ansiktet hans griper Edvard sterkt, til tross for at han vanligvis anser seg selv for være lite sentimental. Manuset er første tredel av romanen Sult.

  • Knut Hamsun skriver til Erik Skram. Det er tydelig at Erik under deres fortrolige samtale på julaften har gitt uttrykk for sterk interesse for Knuts sinnstilstand i den tiden under oppholdet hos familien Janson i Minneapolis da han skulle dø, og at han også har merket seg at Knut har gjort store hopp i måten han har fortalt om denne perioden på.

  • Knut Hamsun skriver et brev som er stilet til Erik og Amalie sammen, og takker for den herlige julaften de nettopp har tilbrakt sammen.

  • Amalies fortelling "Bobler" utgis i det nystartede tidsskiftet Ny Jord i København. Det er et fragment av det som skal bli en roman.

    Fortellingen handler om en ung mann som lever et halvbohemisk liv i Kristiania, og forsøker å frigjøre seg fra farens og familiens forventinger -- uten å lykkes særlig bra. Han forelsker seg i en ung kvinne under hans egen stand, og utvikler seg i løpet av forelskelsen fra en nokså ubehøvlet ung mann til en mann med høye idealer om forelskelse og kjærlighet.

  • Camilla Collett oppsøker Henrik Wergelands tidligere kone, Amalie Sofie, som nå er enke for annen gang, i Kristiania. Camilla får henne til å fortelle om ekteskapet med Henrik, og spør henne ut om de seiglivede påstandene om at Henrik skulle ha vært en "sviregast".

    Konfrontert med denne beskyldningen blir Amalie heftig og avbryter henne, skal Camilla siden komme til å skrive i Morgenbladet. Hun avviser bestemt beskyldningen, og Camilla gjengir hennes reaksjon slik:

    "Det kan jeg bevidne, da jeg har levet samfulde 6 år sammen med ham, at den Beskyldning er usand".

  • Fjodor Dostojevskijs roman Spilleren kommer på norsk. Amalie Skram er ikke den eneste norske forfatteren som er svært opptatt av de russiske dikterne, og spesielt Dostojevskij. Han leses med stor interesse.

    Knut Hamsun skal blant annet komme til å bli beskyldt for plagiat av denne romanen i sin novelle Hazard.

  • I Paris åpner denne høsten forlystelsestedet Moulin Rouge (den røde mølle) på Monmartre, som er kjent som byens kunstnerkvarter. Det blir raskt maleren Toulouse-Lautrecs stamsted. Han får i oppgave å lage plakater for stedet, og det løser han blant annet ved å skape det som skal komme til å bli verdenskjente portretter av danseren Jane Avril.

    Jane er kjent for sin helt spesielle dansestil, preget av at hun lider av det som kalles sanktveitsdans (Sydenhams chorea), en nevrologisk lidelse som blant annet skaper rykkende, ukontrollerte bevegelser.

  • Henrik Ibsen skriver til Erik og Amalie Skrams svenske enn Gustaf af Geijerstam. Han takker for to av romanene hans. Den første er forsynt med et motto fra annen akt av Peer Gynt, der Dovregubben forteller Peer at trollene, i motsetning til menneskene, er bedre enn sitt rykte.

  • Jacob Worm Müller, Amalies første ektemann August Müllers bror, som er en anerkjent professor i medisin i Kristiania, dør av astma.

  • I København kan man i tidsskriftet Tilskueren, hvor Erik er en av bidragsyterne, denne måneden lese tre tidligere uttrykte brev av Søren Kierkegaard. Ett av dem er fra 1847, og stilet til Kierkegaards svigerinne Sofie Henriette (Jette), som var gift med hans bror Peter Christian, som etter hvert ble biskop. Det handler om den sjeleboten som ligger i det å gå. Etter at hun fødte sin sønn i mars 1842 ble hun stort sett sengeliggende, med det som blir betegnet som «nervøse lidelser». Hun døde for åtte år siden. Amalie har alltid vært vært opptatt av Kierkegaard.

  • Erik Skram skriver den omfattende oversiktsartikkelen «Moderne Forfattere» til det danske tidsskriftet Tilskueren. Artikkelen er et innlegg i en debatt som for tiden pågår i det nystartede tidsskriftet Ny Jord, om sammenhengen mellom litteratur og vitenskap, der blant annet Sophus Schandorph, Valdemar Vedel og August Strindberg deltar.

  • Knut Hamsun skriver et takknemlig brev til Amalie og er glad for at ikke hun og Erik er sinte på ham fordi han har takket nei til å spille i Fjældmennesker, skuespillet de har skrevet sammen. Han kan ikke spille teater, skriver han, og han er for opptatt av å skrive på sin bok om Amerika for tiden. Men han er en hyppig gjest hos Erik og Amalie, og har blant annet overnattet hos dem. Han er også god kammerat med Amaies sønner Jakob og Ludvig, som begge bor hos dem.

  • Ragna Nielsen kjøper Nordahl Brunsgate 22 i Kristiania for å starte skole her. Hun flytter inn ved påsketider. Dette er nabogården til gården der Amalie bodde med broren Wilhelm og sine to sønner Ludvig og Jakob for syv år siden.

    Ragna er nå 44 år gammel nå, og dette er den første skolen i Norge der gutter og jenter undervises sammen. Gården er en vanlig leiegård i tre etasjer, med full kjelleretasje og noen loftsrom, og det fins også en bakbygning som skal brukes til gymnastikksal. Skolen kan ta seg av 200 - 220 elever, fordelt på to dagspuljer.

  • Knut Hamsun skriver til Erik Skram og ber om å få komme på besøk til ham og Amalie.

  • Amalie og Erik er på vei for å se August Strindbergs forsøketeater denne vårkvelden. Amalie har nettopp lest Hans Jægers En dag af mit liv, og syns det er vanskelig å ta den karen alvorlig, skriver hun til sin venn Sophus Schandorph. Hun tror ikke et øyeblikk på at Jæger virkelig har tenkt å ta livet av seg, slik han skriver.

  • Amalie reiser til Norge for å besøke broren Ludvig på Kongsberg og roe nervene. Hun stopper i Kristiania for å besøke venner, gå i teater, skrive teaterbrev til Politiken og samle attester slik at hun kan søke om norsk forfatterstipend.

    Hun besøker også sin mor Lovise, som er svært religiøs. Troen er en stor trøst for Lovise, hun bruker mye av sin tid på å forberede seg på det som skal skje etter døden, og har godt håp om å se sine døde igjen på den andre siden.

  • Amalie vil søke forfatterstipend, og hun trenger Georg Brandes’ hjelp. Hun skriver til ham: «Kjære dr. Brandes. Jeg har i sinde at be Dem bevise mig en tjeneste, og jeg håber De ikke tar mig min dristighed ilde op.

  • I København er det bitende kaldt og halvstorm fra øst.

  • Amalie skriver til Erik i København om stygge rykter som Nils Collett Vogt har satt ut om Christian Krohg og hans Oda: "Sig til Nils Collet Vogt at alt hvad han har fortalt om Krohg er løgn, lutter løgn og sludder. Krogh [sic] er bedre og kjækkere mand end nogensinde, men hans kone er frugtsommelig og rasende styg, men elskværdig."

  • Sig til Nils Collet Vogt at alt hvad han har fortalt om Krohg er løgn, lutter løgn og sludder. Krogh [sic] er bedre og kjækkere mand end nogensinde, men hans kone er frugtsommelig og rasende styg, men elskværdig. 

  • Knut Hamsun kommer på besøk for å overrekke Amalie sin nye bok, Fra den moderne Amerikas Aandsliv. Men Amalie er ikke hjemme, hun har reist til Norge. Hamsun slår seg imidlertid ned med hennes sønner Jakob og Ludvig, spiser aftens med dem, og siden fortsetter de med herreselskap. Han er der fortsatt når Erik kommer hjem etter en fuktig kveld på kafeen Bernina i ettiden. Da har de tre unge mennene en flaske whisky mellom deg, og er såre glade. Erik slår seg sammen med selskapet, og de holder det gående til klokken fire.

  • Christian og Oda Krohg maler i fellesskap bildet Gunnar Heiberg leser «Kong Midas» i atelieret i nedre Slottsgade 3. På bildet sitter Gunnar Heiberg i mellomgrunnen og leser. I bakgrunnen ses skuespillerne Ludvig Bergh og Olaf Hansson, og mellom dem antakelig Milly Ihlen (Bergh). Sittende på chaiselongen på motsatt side sitter kanskje Amalie. Det er tydelig at selskapets gjester både røyker og drikker.Amalie skriver hjem til Erik i København om hvordan hun har festet med bohemene Krohgs, Heiberg osv.

  • Amalie er kommet til Kongsberg og sin bror Ludvig, som er skolemann her. Her skal hun bo en stund, og skrive på det som skal bli tredje bind i Hellemyrsfolket, S.G. Myhre.

    På Kongsberg er det brått blitt vår. Om sitt inntrykk av byen og Ludvigs liv her skriver hun hjem til Erik:

  • Christian Krohg har utgitt romanen En Duel hos den danske forleggeren Salomonsen. Erik Skram har merket seg at salget har gitt Krohg en pen fortjeneste, mens han selv sliter tyngre enn noen gang med økonomien, og går gjennom alle inntekter som kan være mulige å få ut i den kommende tiden, og må ut på ydmykende innkrevingsferd hos sine oppdragsgivere. Han forsøker å holde både sitt eget og Amalies mot oppe.Han skriver til henne: «Kroghs «En Duel» er gået meget godt og giver rundelig Overskud.

  • Amalie Skram, som for tiden befinner seg i Kristiania, skriver hjem til sin mann Erik i København om Georg Brandes, som nettopp har vært på besøk i den norske hovedstaden, og som alle her snakker om. Brandes' elskerinne Bertha Knudtzon, som også er en av Amalie bekjente, er sammen med ham. Amalie skriver:

    «Ja, det undrer mig ikke at G.B. var mest fornøjet med Xania. Han drog fra byen med 1554 kr.s nettoudbytte, sa Thomsen, som havde vært hans inkassator, og så havde han jo sin mamsel Bertha her. Han havde langtfra fåt så mange penger de andre steder, sa Thomsen.

  • Knut Hamsun er tilbake i Norge etter oppholdet i København. Han bor hos en bekjent på Høvik og er veldig nervøs og opprømt. Han er blitt godt mottatt i Kristiania, i Amalies gamle klikk rundt professor Sars. Men disse menneskene diskuterer ikke annet enn Bjørnson og hanskedebatten, og det gjør Hamsun nervøs. Han må rømme til Valdres.

  • I København er det nydelig vintervær. Men Erik har store problemer med ovnen i leiligheten sin; det siver røyk. Dette er av daglgilivets problemer som han lurer på hvordan Amalie kommer til å takle. Han skriver til henne: «Der kommer for Resten bestandig tilbage for mig en Anledning til at være ond på Skæbnen, at den ikke giftede os i Efteråret i Stedet for først nu til Foråret, og det er den aldeles mageløse Vinter vi har. Som Du vilde have nydt den! Min Stump klar Nordenvind og 3-4 graders Varme, en uforanderlig Mildhed og Skønhed. Noget lignende opleves ikke to Gange i en Menneskealder.

  • Amalie Skram er på besøk hos sin bror Ludvig Alver Kongsberg. Hun har vært nedbrutt lenge, og besøket hos Ludvig er et forsøk på å komme vekk fra alt som tynger hjemme i København, særlig i forholdet til Erik, som hun er overbevist om at var utro. Men hun vil også komme videre med skrivingen, som det går trått med.

  • Amalie har det fint på Kongsberg hos broren Ludvig. Hun arbeider godt med skrivingen nå. Han er glad og stolt over å ha henne på besøk, han legger alt til rette for at hun skal få ro til å hun skrive på romanen S.G. Myhre. Amalie får etter hvert trykket det første kapitlet i Af Dagens Krønike. Mange skal komme til å uttrykke sin gledelige overraskelse over at romanen ser ut til å være mer elskverdig og uskyldig enn hennes tekster vanligvis er. Men Amalie kommer til å smile seg selv og tenke: De skulle bare visst hva som egentlig står der.

  • Edvard Munch sniker seg sammen med en venn inn i kirken under vielsen av venninnen Aasta Carlsen fra Halden.Hun er kunstnerisk begavet, går på tegneskole, og har debutert på Høstutstillingen dette året, uten å vekke særlig oppsikt. Hun er tiltrekkende, kollegial åpen og grei, lever et fritt liv i Kristiania, og de to er nok forelsket i hverandre, men han er fremdeles ikke kommet over minnet om Milly Thaulow.

  • I København har det vært snøstorm i natt. Men nå har det klarnet opp, og vinden har løyet. Nå er det knakende frost og klart solskinn.

  • Erik har vært ute og kjørt i damsporvognen for å få litt frisk luft. Det fine vårværet fortsetter i København. Han skriver denne rapporten til Amalie: «Samme Aften havde jeg kørt med Dampsporvognen for at bade mig i god Luft. Jeg sad ovenpå, hvad prægtig går an, da vi nu har fuldstændig Sommervarme. Gutterne var igår hele Tiden mellem Frokost og Middag i Skoven, ud med Jernbane, ind med Dampsporvogn. Bøgen er dog endnu kun hist og her udsprungen, men Kastanjetræerne langs Søen hos os helt grønne.

  • Amalie får brev fra Christian Krohg, som planlegger å reise til Skagen med Oda.Han ber Amalie, som er på Kongsberg hos sin bror Ludvig og skriver på fortellingen om Hellemyrsfolket, om å være med.

  • På Kongsberg begynner det endelig begynt å bli vår. I dag kommer et kraftig regnskyll. Det gjør godt i de støvete gatene. Jorden er allerede begynt å bli tørr, til tross for all den usmeltede snøen som først nå er begynt å smelte på fjelltoppene.