Amalie Skram har skrevet et hylningsbrev til Oda Engelhart. Oda er på Lassonsfamiliens sommersted på Rammebråten på Hvitsten sammen med Hans Jæger og leser et brevet høyt for ham.
Christian Krohg er tilbake fra København nå. Han har vært mye sammen med Erik og Amalie Skram der nede, og han har blant annet lest noe Oda har skrevet høyt for Amalie. Det er dette som har gjort Amalie så begeistret.
Odas tekst er holdt i naturalistisk stil, og Amalie er svært begeistret for det hun har hørt, hun har skrevet et brev til Oda, det er fullt av panegyrikk som lovpriser hennes store litterære talent. Hun vil sitte ved Odas føtter og lære av henne, skriver hun.
Jæger er irritert. Han liker ikke tonen i brevet. Men når han skjønner hvor mye Amalies anerkjennelse betyr for Oda, angrer han på at hna ha rvært så brysk, selv om han understreker at han syns det Amalie skriver er noe sludder.
Det Oda har, er etter hans syn evnen til å skape en stemning, til rent improvsatorisk å gi det hun føler et naturlig uttrykk. En slik evne er noe som ikke kan læres, og derfor vil det ikke hjelpe Amalie det minste om hun setter seg ved Odas føtter, mener han.
Og for å trøste Oda ytterligere sier han at det fins ingen andre som kan skrive som henne. Han og de andre må arbeide for å finne et uttrykk for det de føler -- hvis de føler noe -- mens Oda kan skrive noe som kommer strømmende ut, fullt ferdig, akkurat slik som hun har følt det. Det er det bare hun som får til, mener han.
De tilbringer natten sammen. Det er ikke særlig vellykket. Oda sier at hun mye heller vil ligge og snakke med ham enn å ha sex med ham.
Neste dag skal Christian Krohg komme på besøk før han drar tilbake til København. Oda legger overfor Hans Jæger ikke skjul på at sammen med Christian har hun stor glede av det erotiske. Hun er likevel ikke sikker på om vil gifte seg med Christian. Han har riktignok gjort det klart at dersom hun ikke vil gifte seg så snart hun er blitt skilt fra Engelhart, kommer han til å ta livet av seg.
Christian er svært ulykkelig. Det er Hans Jæger også. Han vil også ta ivet av seg.
Oda har det heller ikke så bra der i skvisen mellom de to mennene.
Jæger, H. (1902). Bekjendelser. Concarneau, Lorient s. 146
http://www.nb.no/nbsok/nb/80206d949649e458461e2f8c067a3158.nbdigital?lang=no#151
og
Thue, O., Krohg, C., & Berg, K. (1997). Christian Krohg. Oslo: Aschehoug.
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071800002
og
Bjørnstad, K. (2003). Jæger: en rekonstruksjon. Oslo: Aschehoug.