I Politiken, Edvard Brandes’ og Viggo Hørups radikal avis, står det i dag en anmeldelse av Amalie Skrams roman Sjur Gabriel, som er det første bindet i det som skal bli firebindsverket Hellemyrsfolket. Den er grundig og for en stor del svært anerkjennende. Boken blir karakterisert som omhyggelig gjennomtenkt og dyktig utført. Den blir sammenliknet med et naturalistisk maleri, et portrett av en gammel sliter som maleren har fordypet seg i. Anmeldelsen er lang, og har et utfyllende handlingsreferat som viser hvordan romanpersonene sliter seg gjennom tilværelsen uten håp. Den eneste virkelig kritiske bemerkningen er at Amalie brukt så mye striledialekt i replikkene. Det gjør dem vanskelige for danske lesere å følge med, påpekes det. Innsigelsen mot det muntlige språket med de mange dialektinnslagene er noe som skal komme til å følge Amalie gjennom hele forfatterskapet hennes. Noen ganger kommer bøkene hennes til å bli utstyrt med ordlister