Dato
1855

I Bergen blir Bergens mekaniske verksted etablert i Solheimsviken. Og i byen begynner det nå etter hvert å komme moderne moderatørlamper i hjemmene, det gjør at det er blitt mye enklere og lysere å arbeide innendør etter mørkets frembrudd. Det er i grunnen en enkel oppfinnelse; når man trykker på en fjær, blir rapsoljen presset opp i veggen, og når fjæren blir slapp, må den trekkes opp, da kommer det en herlig lyd, det høres ut som om lampen roper av velvære. Skjermen på moderatørlampene er som regel grønne på utsiden og hvite på innsiden. Rommet utenfor lampens skinn blir liggende i halvmørke. Men bordet man sitter ved, blir fint opplyst.

Ethvert velordnet bergenshus har vedbod. Der må det være plass til minst femten favner ved. Veden kommer ved St Hanstider, som regel fra Sunnfjord, og blir losset av ved losseplassene på Dræggen, Torvet, Muren, Nyalmenningen eller Tollbodalmenningen. Dragerne bærer den til husene, så stables den av kjerringene. Noen ganger blir veden dratt på sleder av ynkelig utseende dyr.

Nede på Bryggen har hver drager sin tønne stående, den bruker han når han skal stable veden opp i det tauet han har på ryggen. På ryggen under tauet har han en pute fra nakken og ned til baken, og på hodet en topplue som beskytter mot fliser og rusk. Oppå luen ofte en sydvest eller en svart, lakkert hatt, og i pullen et stort farget lommetørkle som han bruker til å tørke svetten med.

Om kveldene støper Amalies far Mons Alver lys som han selger i kramboden. Han kan trenge den ekstra inntekten. I Bergen, byen Amalie vokste opp i, ser nesten alle hus omtrent like ut på innsiden, og de skal utstyres på samme vis.

Nede fra gaten er det en gang som fører inn til en trappeoppgang og kjøkken. Ved siden av kjøkkenet til gården en bakstue som blir benyttet som ammestue eller soveværelse. Ved siden av gangen et comptoir, og et dagligværelse som også blir brukt som spisestue til daglig bruk.

Vann til drikke og mat skal oppbevares i store kar i kjøkkenet, av tre eller stentøy. Vannet må hentes langveis fra i bøtter og spann. Det er det tjenestejentene som gjør.

Korrekturlest?
Nei
Kilde

Jessen, P. (1910). Bergensk hverdagsliv i femti- og sexti-aarene. Kristiania, Gyldendal. s. 13

http://www.nb.no/nbsok/nb/8217887180f360b03984866a5d050e35.nbdigital?lang=no#23