-
I Bergen blir Bergens mekaniske verksted etablert i Solheimsviken. Og i byen begynner det nå etter hvert å komme moderne moderatørlamper i hjemmene, det gjør at det er blitt mye enklere og lysere å arbeide innendør etter mørkets frembrudd. Det er i grunnen en enkel oppfinnelse; når man trykker på en fjær, blir rapsoljen presset opp i veggen, og når fjæren blir slapp, må den trekkes opp, da kommer det en herlig lyd, det høres ut som om lampen roper av velvære. Skjermen på moderatørlampene er som regel grønne på utsiden og hvite på innsiden.
-
Paul Gauguin reiser sammen med moren og søsteren tilbake til Frankrike, og flytter inn hos onkelen, som bor Orelans
-
Ole Bull lar seg innblande i nok et stort prosjekt, nemlig grunnleggelsen av en opera i New York. Dette skal vise seg å være et kostbart feilgrep, og operaen må stenge etter bare fem forestillinger. En rekke økonomiske tap og uheldige transaksjoner følger, og i Norge går det rykter om Bulls problemer. Hans kone Félictié får verken brev eller penger fra ham. Bull gir advokaten sin fullmakt til å selge Andøen, men da pengene fra salget er oppbrukt, må konen ty til Bulls venner, Egebergfamilien i Christiania.
-
Telegrafnettet begynner å bygges ut over hele Norge.
-
Ole Irgens, som skal bli Amalies lærer, starter pikeskole i Dreggen sammen med sin venn og kollega Ole Elias Holck.
-
Henrik Ibsens stykke Fru Inger til Østeraad, blir oppført i Bergen. Det er en nasjonalhistorisk karaktertragedie med handling fra 1500-tallet. Det skal komme til å bli ansett som Ibsens beste stykke så langt - skjønt det i første omgang blir heller dårlig mottatt av publikum. Siden skal han komme til å skrive om tilblivelsen av dette stykket: «Fru Inger til Østeråd» hviler på et hurtigt knyttet og voldsomt afbrudt ?liebschafts-forhold, til hvilket også refererer sig nogle mindre digte, såsom ? «Markblomster og potteplanter», ? «En fuglevise» , o. s. v., trykte i «Nyhedsbladet».
-
Den andre delen av Camilla Collets roman utkommer. Romanens første del har fått gjennomgående positiv mottakelse, men den inneholder ikke noen vesentlig samfunnskritikk. Tvert imot; det er først i denne andre delen som nå sendes ut på det norsk-danske bokmarkedet, at Collett viser at slik som samfunnet nå er innrettet, hindres den kvinnelige kjærligheten i å «finde sin Gjenstand». Og dette gjør at romanen blir oppfattet som provoserende.
-
Nina Hagerup er en jente på ti år som har gått på småskole med Amalie. Nå har hun flyttet sammen med familien fra Bergen til Kronborg Ladegård ved Helsingør i Danmark. Etter hvert flytter familien videre til den atskillig mindre gården Adelsfred i de samme traktene. Det er et vakkert hus i tradisjonell dansk stil med midtfløy og to sidefløyer.
Nina og hennes to søstre skal imidlertid gå på skole i København, så Adelsfred blir «landet» for dem.
-
Gaustad Sindsygeasyl står endelig klar til å ta imot sine første pasienter. Sykehuset er Norges første statlige asyl, og fremstår som svært moderne og nytenkende både hva arkitektur og behandlingsmetoder angår.
Spesialistene mener de hadde funnet en effektiv behandling mot sinnssykdom. I sykehusets reglement heter det at ingen skal bli på Gaustad lenger enn to år.
Like før åpningen sender direktør Ole Rømer Aagaard Sandberg, som skal komme til å bi en viktig mann for Amalie Müller når hun blir innlagt her i 1877, ut følgende oppfordring:
-
Adolph Tidemand gjør stor lykke med sine malerier på verdensutstillingen i Paris.
-
Alexander Kielland er seks år gammel og begynner på skolen, Stavanger Lærge- og Borgerskole på Kongsgård.
-
Laura Bjølstad, som kommer til å bli Edvard Munchs mor, blir sendt fra Glemmen ved Fredrikdstad, der hun har vokst opp, til gården Alfheim i Elverum. Hun skal være husjomfru hos distriktslege Pavels Munthe. Hennes far, Andreas Larsen Bjølstad, som er en energisk og dominerende mann med mange barn fra to ekteskap, har som vane å sende sine døtre til mer velstående familier. Å være husjomfru er å være en slags finere form for hushjelp, eller guvernante for barna og selskapsdame for husets frue. Det er ikke uvanlig at det blir betalt for at døtre skal få være i slike stillinger.
-
Frits Schlegel, Regines ektemann, blir utnevnt til guvernør over Dansk Vestindia for en periode på fem år. Regine og Frits har vært gift i åtte år, ekteskapet er barnløst.
På selve avreisedagen, en lørdag, forlater Regine i all hast leiligheten i Nybrogade og går ut i byen i håp om å treffe Søren. Det gjør hun, og hun sier: "Gud velsigne deg - gid det må gå deg godt!". Søren blir stående med hatten i hånden. Hun skal komme til å være borte i over fem år.
Når Regine kommer tilbake til København, kommer Søren til å være død.
-
Søren Kierkegaard proklamerer at kristendommen slett ikke er til, men at presteskapet tvert i mot har sørget for at den er det stikk motsatte av det som fremgår av Det Nye testamente.
-
Regine Schlegel er på vei mot London, på vei til St. Croix, sammen med ektemannen Frits og stedatteren/niesen Thilly.
-
Friedrich Nietzsche får pianotimer fra den lokale musikklæreren.
-
Ragna Nielsen, som nå er ti år gammel, opplever at kreditorer foretar utpanting i barndomshjemmet i Kristiania på grunn av farens gjeld. Hennes mor Vilhelmines bror Bernhard Dunker, som er advokat og selv alvorlig syk, må trå til. Mens utpantingen skjer ligger lille Holger på fem år syk med hjernebetennelse i ett rom, og Vilhelmines andre bror Gustav med lungebetennelse i et annet. Etter dette skal Holger komme til å bli hemmet i veksten, og han kommer aldri til å bli riktig frisk igjen.
-
I Bergen er det bybrann. Hele området fra Torget til Vågsallmenningen, Hagerupsgården og Lille Lungegårdsvann brenner, 182 hus går tapt.
Allerede før denne brannen er det vedtatt reguleringsplan for halve sentrum, men det er det nok en gang blitt bybrannen som får sette rammene for byplanleggingen.
Reguleringsplanen sørger for at man nå anlegger blant annet Byparken, Olav Kyrres gate og Christies gate.
-
Søren Kierkegaards tidsskrift Øieblikket utkommer med sitt andre nummer. Her kommer han med nye, satiriske angrep på kristendommen slik den praktiseres av det dorske, danske presteskapet.
-
Regine Schlegel skriver til sin søster Cornelia om hvordan hun har innredet guverørboligen på St Croix. Noen broderte rørstoler har gjort stor lykke, to hvite tigere pranger på en marmorkonsoll foran et forgylt speil, og hun har fått på plass sitt eget skrivebord i stt eget rom, med bilder med motiver av de menneskene hun elsker mest.
-
Søren Kierkegaard publiserer Hvad Christus dømmer om officiel Christendom.
-
Henrik Ibsen er teaterinstruktør ved Det norske Theater i Bergen.
-
På Sankt Thomas og Sankt Jan, de danske vestindiske øyer som Regine Schlegel oppholder seg, har det brutt ut kolera. Epidemien skal vare frem til november og kreve flere hundre menneskeliv.
-
Amalies lillebror Bernhard Nicolai blir født. Amalie er ni år gammel.
-
Regine Schlegel er kommet frem til St. Croix. og skriver brev hjem til søsteren Cornelia der hun beskriver den lange reisen og hvordan hun har følt seg dyster til sinns, som om hun var på vei til sin grav og ikke mer kunne se dagens lys.
-
Walt Whitman er en mann på 36 år som utgir det som skal bli de første diktene i Leaves of Grass. I denne anledning får han brev fra Ralph Waldo Emerson, som gratulerer ham ved det han mener er en stor forfatterkarriere. Samme uke som utgivelsen finner sted, dør Whitmans far.
-
Amalie Alvers bror Bernhard blir døpt i Domkirken.
-
Regine Schlegel arrangerer en stor middag i guvernørhuset på St Croix. Det er midt i regntiden, med voldsomme uvær, særlig om natten. Da blir alt så vått at man må gå med kalosjer innendørs.
-
Søren Kierkegaard skriver et heftig angrep på Grundtvig og alt hans vesen i sjette nummer av sin polemiske pamflett Øieblikket.
-
Amalies tante Carine, som er en enke på 35 år med en sønn på åtte, gifter seg med den svenske typografen Axel Goldkuhl. Det blir diktet en flott bryllupssang til festen. Den begynner slik: En Mand og en Mandinde de fik engang i Sinde at gifte sig de to ..." De skal komme til å være gift i tre år, så stikker Axel av, og etterlater seg en stor gjeld. Carine skal komme til å leve i stor fattigdom frem tl sin død.
-
Sophus Schandorph kommer til København etter å ha oppgitt sitt teologistudium, som et resultat av å ha lest Kierkegaards kirkekritikk og nyere tysk bibelkritikk.
-
Søren Kierkegaard er en dødsmerket mann med kun få måneder igjen å leve.
-
I dag har Aasmund Olavsson Vinje, som er blitt 37 år gammel, i Drammens Tidende et korrespondentbrev som tilsynelatende handler om møkk, mager og kålhoder. I hvert fall er det denne tittelen han har gitt korrespondentbrevet. I virkeligheten handler om politikk. Han irriterer seg kraftig over politkeres visjonsløse materialisme.
Han skriver:
"Christiania den 21de Septbr.
-
Regine Schlegel har fått en stor byll midt i pannen som hun må ha grøtomslag på. Det er bare så vidt hun kan se nok til å skrive brev til sin søster Cornelia. Fluene er også uutholdelige, og de kommer gjerne og setter seg i sårene som kommer etter byllene, når plasteret er tatt av.
-
Friedrich Nietzsche begynner på det lokale gymnaset i Naumburg.
-
Søren Kierkegaard møter opp på Det Kongelige Frederiks hospital i København og ber om å bli undersøkt. Den vakthavende kandidaten skriver i sin journal at Kierkegaard ikke kan gi noen bestemt grunn til sin nåværende sykdom, men at han nevner han drukket kaldt selters om sommeren, har hatt et mørkt oppholdssted, og har bedrevet anstrengende åndsarbeid som han mener har vært for hardt i forhold til hans spinkle kropssbygning. Han anser sykdommen for dødelig, og bemerker at hans død er nødvendig for den saken som han har brukt hele sin åndskraft på å løse, og som han mener er hans oppgave.
-
Søren Kierkegaards venn Emil Boesen besøker igjen sin venn på sykehuset. Idet han kommer, er to kvinner i ferd med å flytte den nå helt avkreftede Kierkegaard fra en stol over i en annen. Han ber Boesen om å støtte hodet hans. Boesen tar det mellom sine hender. Når han neste dag kommer igjen, lar Kierkegaard ham vite at han kommer ubeleielig. Også den følgende dagen blir besøket kort. Boesen bemerker at Kierkegaard burde hatt bedre utsikt fra værelset sitt, så han kunne se ut mot sykehusets deilige hager, men Kierkegaard vifter det vekk med at det var jo likegyldig nå.
-
Søren Kierkegaard får igjen besøk av sin venn Emil Boesen. Han føler seg tynget. Utenfor vinduet er det et mylder utenom det vanlige, lydene trenger inn til rommet der han ligger. Han bemerker at det var nettopp slikt mylder han pleide å føle seg vel ved. Noen dager senere forsøker man å elektrifisere bena hans, men virkningen er heller dårlig. Bena sitrer litt, det er alt. Allmenntiltanden hans er uforandret, mens åndsevnene er intakte. Man gir ham en sterkt beroligende og angstdempende mikstur. Den siste uken skal han komme til å ligge ordløs.
-
Christian Winther utgir diktsamlingen Hjortens flugt, som skal komme til å bli av de mest elskede i dansk litteratur. Diktene herfra refereres ofte til Amalies romaner.
-
Regine Schlegel skriver brev til sin gamle mor, som er 77 år og stadig mer pleietrengende.
-
Søren Kierkegaard dør i nitiden om kvelden på på sykehuset i København, De siste ukene har han ligget i en ordløs døs. Han har liggesår, har fått våte omslag, sengetøyet blir skiftet daglig. Han har også fått elektriske behandlinger på benmusklene, som mot slutten synes å være litt bedre. Appeitten har vært ganske god helt til det siste. Han har fått en skjevhet i ansiktet, den venstre munnviken er litt trukket oppover. Så følger høyre munnvik etter. Han har altså endt sine dager med en dobbeltsidig ansiktslammelse som har fått ham til å smile stivt fremfor seg.
-
Søren Kierkegaard er nå fullstendig bevisstløs. Pulsen er lav, åndedrettet tungt. Rundt klokken ni om kvelden dør han. Tolv timer senere flyttes liket til sykehusets likhus. Han blir ikke obdusert.
-
Søren Kierkegaard bisettes fra Vor frue Kirke i København.
-
Nicolai Henrik Jæger kommer til Bergen fra Drammen sammen med famliien. Han har fått stilling som politifullmektig er i byen. Han sønn Hans Jæger er et drøyt år gammel.
