Image
Camilla Collett ca 1860-61
Dato
januar 1855

Den andre delen av Camilla Collets roman utkommer. Romanens første del har fått gjennomgående positiv mottakelse, men den inneholder ikke noen vesentlig samfunnskritikk. Tvert imot; det er først i denne andre delen som nå sendes ut på det norsk-danske bokmarkedet, at Collett viser at slik som samfunnet nå er innrettet, hindres den kvinnelige kjærligheten i å «finde sin Gjenstand». Og dette gjør at romanen blir oppfattet som provoserende.

Anmelderen i Christiania-Posten mener at det er for få lyspunkter i teksten. De ulike ekteskapsskildringene i romanen kan aksepteres som troverdige og sanne, men det at alt er  svart, at ingen lykkelige ekteskap blir skildret, det vekker  anstøt.

Det som er Camilla Colletts hovedærend, å vise at samfunnets kvinne- og kjærlighetsideal lærer kvinnen å ofre sin egen lykke, hvilket resulterer i at samfunnet går glipp av den positive kraften som den kvinnelige kjærlighet egentlig kunne være, blir enten ikke oppfattet, eller ikke akseptert.

Paul Botten-Hansen innvender at når det bare er en tilfeldig misforståelse som skiller de to elskende, kan ikke det aksepteres som et bevis for at romanens kjærlighetsskildringer er  allmenngyldige.

Henrik Winter-Hjelm kommenterer det utroverdige i at tilfeldigheter skal kunne spille en så stor og negativ rolle for kvinners skjebner. Han vemmes ved at kvinnene i Amtmandens Døttre ikke gjør større motstand mot sine kjærlighetsløse ekteskap, men derimot blir preget av selvforakt.

Kritikken av romanen er  på en måte helt presis. I Amtmandens Døttre opptrer tilfeldigheter som skjebnekrefter og kvinner vennes til å oppgi sin selvrespekt. Camilla Collett mener nemlig at manglende selvrespekt er en konsekvens av den måten som samfunnet forvalter den kvinnelige kjærlighetsevnen på, og at dette derfor er sanne kvinneportretter.

Amtmandens Døttre skal komme til å bli utgitt i flere utgaver i Camilla Colletts levetid. Selv om det er snakk om til dels omfattende endringer,kommer ikke Camilla Collett til å endre sin analyse av kvinnenes stilling, og hun kommer heller ikke til å gjøre  noen innholdsmessige endringer for å dempe kritikken. 

Sted
Korrekturlest?
Nei
Kilde

Kristin Ørjasæter for Bokselskap:

https://www.bokselskap.no/boker/ad1utg/innledning