Galleri
-
Sophus Schandorph kommer til København etter å ha oppgitt sitt teologistudium, som et resultat av å ha lest Kierkegaards kirkekritikk og nyere tysk bibelkritikk.
-
Bjørnstjerne Bjørnson tar inn på Hotel Phønix i København og blir fort kjent med litterater og skjønnånder på Bistrups Kafé ved Kongens Nytorv.: Clemens Petersen, Valdemar Wille, Hans Jørgen Greensteen, Carl og EmilEberling og Philip Weilbach, Meir Goldschmidt, Sophus Schandorph, Kristian Arentzen.
-
Sophus Schandorph er en 28 år gammel danske som debuterer med en samling erotiske dikt. Han skal om noen år komme til å bli en god venn for Amalie og Erik Skram.
-
Foreningen Bogstaveligheden blir stiftet i København. Det er en diskusjonsklubb som først og fremst består av radikale malere, men den har også forfattere som medlemmer.
Medlemmer er for eksempel Valdemar Irminger, P.S. Krøyer, Frits Thaulow, P.C. Asbjørnsen, Erik Skram, Holger Drachmann, Edvard og Georg Brandes, Sophus Schandorph og J.P. Jacobsen og Harald Høffding.
Det første møtet blir holdt hjemme hos xylograf Hendrixen, som er en vittig type, i hvert fall denne kvelden; herrene ler så de ligger på stolene.
-
Georg Brandes, som i flere år har bodd i Berlin sammen med familien fordi han anses som for radikal for det dannede akademiske miljøet i København, skriver på en bok om litteraturens moderne gjennombruddsmenn. I den kommer det tydelig frem hva han mener må være kravene til en ny form for mandighet: Idealet er den opplyste, humane, radikale legen.
-
Erik Skram er tilstede på et møte i foreningen Bogstaveligheden, en diskusjonsklubb for københavnske intellektuelle herrer. Det blir laget en tegning av de tilstedeværende. Tegningen viser Georg Brandes, Sophus Schandorph, Holger Drachmann, Edvard Brandes, Viggo Johansen, August Jerndorff, Herman Trier, J.P. Jacobsen, P.S. Krøyer, Karl Madsen, Pietro Krohn, Kristian Zahrtmann, F. Hendriksen, Karl Gjellerup, Otto Borchsenius, Hans Nic. Hansen, Martinus Galschiøt, Laurits Tuxen, Harald Høffding og Michael Ancher. Erik har påtatt seg arbeidet med å holde gruppen samlet.
-
Georg Brandes kommer flyttende fra Berlin til København og installerer seg i en leilighet på Skt. Annæ Plads. Han har en voldsom produksjon dette året, blant annet forelesningene til sjette del av Hovedstrømninger i det 19de Aarhundredes Litteratur, som handler om tysk litteratur før 1848. Samtidig reiser hans bror Edvard brått til Paris for å sikre seg Ingeborg Thaulow foran nesen på Holger Drachmann, som også er interessert.
-
Erik Skram sitter i København og lurer på hvordan han skal få sett mest mulig av Amalie Müller på turen de planlegger å gjøre sammen fra Kristiania til Bergen i sommer. Alt må jo foregå i den største hemmelighet, de har Amalies rykte å passe på. Nå har han fått høre nyss om at hans venn Sophus Schandorph også vil til Norge i sommer. Det bekymrer ham.
-
Sophus Schandorph, som er Amalie Skrams gode venn, skriver en langt på vei anerkjennende anmeldelse av hennes roman Constance Ring i det danske tidskskriftet Tilskueren. Her understreker han at romanen slett ikke er umoralsk, slik det har vært hevdet. Tvert i mot er den i overkant tung på labben i sitt moralsyn, syns han. Han roser mange av persontegningene, men mener at dialogene er altfor lange, og at det er svært usannsynlig at en kvinne som Constance ville ha begått selvmord. Konklusjonen på anmeldelsen er at romanen er et lovende debutarbeid.
-
Victoria Benedictsson ankommer København og treffer der sin venn og kollega Axel Lundegård. De diskuterer det Lundegård kaller "judekotteriet". Han mener at dersom Victoria bare viser seg dyktig nok i sitt arbeid, vil brødrene Brandes nok vise henne aktelse. Hun beundrer Georg Brandes enormt, han har vært hennes ledestjerne -- men Edvard forakter hun. Senere på dagen treffer Lundegård Georg Brandes og Sophus Schandorph på kafeen Aporta. De deler en flaske vin. Georg lover at han skal besøke Victoria om et par dager.
-
August Strindberg leser høyt fra diktsyklus «Sömngångarnätter» på Kasino før man spiller hans stykke Fadren. Amalie Skram er til stede blant publikum. Det er nesten umulig å høre hva dikteren leser, mener hun. Hun beskriver hendelsen i et brev til sin venn Sophus Schandorph: Strindberg står stiv som en støtte, uten en eneste gang å forandre stilling, med øynene plantet i boken, som om han er hypnotisert: "Og så forsulten og forkommet og forskræmt han ud!
-
Amalie Skram strever med fordøye mottakelsen av de romanene hun så langt har utgitt om Hellemyrsfolket. Men hun har god støtte fra venner, og det er så mye som foregår i København for tiden; man diskuterer sedeligheten, Strindberg er i byen, og Giejerstam, og Ibsen diskuteres.Hun skriver i et brev til sin venn Sophus Schandorph og hans kone, som for tiden bor i Frankrike, og rapporterer om alt som skjer: «Kjære Schandorph og søde Ida! Undskyld denne fille af et papirstykke.
-
Amalie er blitt invitert av redaktøren av den nystartede tidsskriftet Ny Jord, Carl Behrens, om å komme med et bidrag. Hun ser for seg at man kan bruke et utdrag fra romanen Lucie, som hun strever med å finne forlegger til, men det ender med at hun får på trykk et utdrag fra en roman som hun strever med: Bobler.
-
Amalie og Erik lever et intenst festliv med mye alkohol i København for tiden. Amalie tror nok hun må ta det litt med ro en stund fremover nå, eller får hun "dilla", som hun skriver i et brev til sin venn Sophus Schandorph, som selv ikke er kjent for å spytte i glasset, og hans kone Ida. Amaliei blir så fort bajas i selskaeslivet, skriver hun. Men hun kan igså bli stille og tung.
-
Amalie Skram har fått nyheten om Victoria Benedictssons selvmord. Det har gjort voldsomt inntrykk. Og hun kan ikke fordra jødene Edvard og Georg Brandes, som hun føler seg neglisjert av som forfatter. Hun skriver til si venn Sophus Schandorph og hans kone Ida: "Hvad Du skrev om "jødekritiken", fandt et villigt lyttende øre. "Endelig!", sa jeg til mig selv Ja, for jeg har jo så ofte snakt i lignende retning til Dig, men Du har bøjet undda. De mennesker har ikke renhed i viljen. De skifter ham efter behov G.B. som anmeldte Din bog fordi E.B.
-
Amalie Skram skriver et langt brev over flere dager til sin venn Sophus Schandorph og hans kone Ida med mye sladder om hva som foregår i Københavns for tiden. Ikke minst skriver hun om sin mistro til brødrene Brandes, som hun mener er typiske jøder. Og hun skriver om hvor dypt inntrykk Victoria Benedictssons selvmord har gjort på henne.
Georg Brandes' forhold til hennes venninne Bertha Knudtzon er godt kjent blant de innvidde. Nå har hun nylig observert dem i teatret.
Hun skriver:
-
Amalie skriver til sin venn Schandorph igjen om sin eldste sønn Jakob, som nå er 22 år gammel, og som har hatt store problemer, og bor hos henne og Erik. Han arver gamle klær etter Schadorph, som er i ferd med å bli temmelig fet. Jakob har fått jobb på et setteri gjennom en av Amalies kontakter, og hun har bedre håp for ham nå:
-
Amalie er lettet og glad; endelig har hun funnet en forlegger til sin roman Lucie. Det er hennes venn forfatteren Herman Bang som har hjulpet henne; forleggeren blir Schubothe, etter at Salomonsen sa nei.
Amalie skriver til sin venn Schandorph om saken:
-
Amalie har fått en rosende anmeldelse for sin roman Lucie i den danske avisen Politiken. Anmeldelsen er skrevet av forfatteren Henrik Pontoppidan, som er bror til Knud Pontoppidan, legen som om skal komme til å bli hennes hovedfiende nummer en om noen år. Hun skriver til sin venn Sophus Schandorph. Av brevet går det tydelig frem at hun selv godt kjenner til bokens svakheter. Hun har bare ikke tatt på seg å gjøre noe med dem. Det var noe viktig i den boken som måtte frem: «Kjære snille Schandorph! Jeg har så meget at takke Dig for, Du kjære, gode menneske, først brev, så bog, så brev igjen.
-
Erik Skram skriver den omfattende oversiktsartikkelen «Moderne Forfattere» til det danske tidsskriftet Tilskueren. Artikkelen er et innlegg i en debatt som for tiden pågår i det nystartede tidsskriftet Ny Jord, om sammenhengen mellom litteratur og vitenskap, der blant annet Sophus Schandorph, Valdemar Vedel og August Strindberg deltar.
-
Amalie og Erik er på vei for å se August Strindbergs forsøketeater denne vårkvelden. Amalie har nettopp lest Hans Jægers En dag af mit liv, og syns det er vanskelig å ta den karen alvorlig, skriver hun til sin venn Sophus Schandorph. Hun tror ikke et øyeblikk på at Jæger virkelig har tenkt å ta livet av seg, slik han skriver.
-
Søren og Marie Krøyer inviterer sine gode venner Sophus og Ida Schandorph, som også er Erik og Amalies gode venner, til å feire parets sølvbryllup hos dem i Skagen. Under oppholder ser Søren Anna Ancher og Marie spaserende på stranden iført sine hvite selkapskjoler. Det inspirerer ham til å male bildet Sommeraften på Skagens Sønderstrand. Det kommer til å være ferdig til neste år, og blir Sørens gave til sølvbrudeparet.
-
Amalie Skram skriver til sin venn Sophus Schandorph:
«Ja, jeg har lidt dernede hos Hieronimus. Aldeles umenneskligt. At jeg er sluppen så nogenlunde uskadt fra det, er for mig seiv en stadig fornyet kilde til forundring. Jeg har liksom fåt en så stor respekt for mig seiv, for mit legemes kræfter siden da. Jeg næsten hovmoder mig. Men det bør jeg ikke.
Jeg skal nok ta mig seiv i nakken og være ligeså ydmyg som altid før. Kun overfor Hieronimus vil jeg aldrig aldrig føle mig ydmyg.
-
Peder Severin Krøyer blir innlagt på dr. Jacobsens psykiatriskek klinikk i København. Han er full av angst, selvbebreidelser, hallusinasjoner, overømfintlighet for lys og lyd og søvnløshet.
Han har dessuten store økonomiske problemer i forbindelse med den storslåtte villaen han får bygget i Bergensgade i København.Her har han mottatt gjester som Ida og Sophus Schandorph, Harald og Agnes Slot-Møller, Amalie og Erik Skram, Nina og Edvard Grieg, Georg Brandes, Herman Bang, Peter Nansen og Henrik Pontoppidan til flotte selskaper.