Olaf Thommesen

Olav Thommessen skriver til Georg Brandes fra Kristiania og beretter om alt som sies om ham: Man diskuterer ham overalt. Han er totalt henrykt over den oppmerksomheten han har fått av Brandes, som har sendt ham romanen Fru Marie Grubbe av J.P. Jacobsen. Han forteller at Sars og Sibbern med flere skal begynne å utgi et nytt norsk tidsskrift.

Olav Thommessen skriver Til Georg Brandes fra Kristiania at han har vært opptatt med ubehagelige privatanliggender som har krevet at han har reist fra byen.

Han er lei for at Brandes ikke er fornøyd med Bjørnson. Selv blir han mer og mer glad i Bjørnson, skriver han.

Amalie Müller våkner i sengen på Aulestad, der hun er på flere dagers dikterfest for Bjørnstjerne Bjørnson, og vet at det er Erik Skram hun vil ha. Hun har bare kjent ham noen dager, men hun føler det som det står i Bibelen: Hun er født på ny i løpet av et øyeblikk. Slik skal hun siden komme til å beskrive det i et brev til Erik.

Men hun liker ikke seg selv lenger, og hun er fortvilet ved tanken på at han i morgen kommer til å være borte.

Olav Thommessen skriver til Georg Brandes fra Kristiania at han har snakket med Amalie Müller, som har skrevet en samling noveller som skal komme ut etter nyttår, han tror på Schous forlag i København. En av dem vil nok bli trykket i neste hefte av Tidsskriftet.

Han har hørt fra et par herrer som har lest et par av dem, at de er djerve og dyktige. En folkefiende skal nå spilles i byen, kan han fortelle. Reaksjonene er forskjellige. Ibsen har forlangt 4000,- kroner for det.

Arne Garborg sitter i sitt leide husvære hos stasjonsmesteren på Time stasjon på Jæren og skriver brev til sine venner Thomasine og Jonas Lie, som han og Hulda har vært sammen i Roma for ikke lenge siden. Her på Jæren  bor han storartet, skriver han. Her er det ikke annet enn lyng og torvmyr, og ti minutter nedenfor vinduet hans er havet. Luften er full av vipeskrik og lerkejubel, og når det går mot uvær, hvilket skjer omtrent hver kveld, høres skrik fra måker og andre sjøfugler.