Arthur Schopenhauer er ferdig med første del av sitt verk Verden som vilje og forestilling

Arthur Schopenhauer er ferdig med første del av sitt verk Verden som vilje og forestilling. I den skriver han blant annet om forholdet mellom talent og geni. Den som har talent kan oppnå det andre ikke kan, mener han, men geniet kan oppnå det andre ikke kan forestille seg. Geniet har en visjon av en høyere orden, det er dette som skiller ham fra vanlige dødelige. Geniet har evnen til å heve seg over egoets litenhet og bevege seg innover i ideenes uendelige verden. Det er nemlig kun gjennom den rene kontemplasjonen at de rene ideene kan gripes, og det er nettopp dette geniet er i stand til; den rene kontemplasjon. Men det krever at man helt glemmer seg selv og de relasjonene man står i. Geniets kraft ligger i evnen til den totale objektivitet, det vil si bevissthetens objektive tendens, i motsetning til det subjektive, som er rettet mot en selv. Geniet er i stand til å miste seg selv i den rene persepsjon, og dermed stille seg selv til tjeneste på samme måte som den rene vilje gjør. Geniet legger sine egne ønsker, interesser og mål helt til side og legger sin egen personlighet vekk for en stund, men har samtidig tilstrekkelig bevissthet til å kunne finne uttrykk for det som er blitt fanget på denne måten.

Men sentralt hos geniet står også forestillingskraften. Geniet bruker forestillingskraften til å se for seg det som ligger forbi hans egen personlige eksistens. Han er jo på den ene siden overgitt verden slik den presenterer seg for ham, og de hendelsene som bringer verden til ham, men han er i stand til å på bakgrunn av det lille utvikle det store, og slik få øye på det som ligger forbi hans egen horisont. Forestillingskraft er altså avgjørende for geniet. Men det motsatte er ikke tilfelle: det fins mange som har stor forestillingskraft, men som på ingen måte er geniale.

Geniet betaler for sine ekstraordinære egenskaper med ensomhet. Han kan aldri delta helt i verden på lik linje med andre. Mens de vanlige dødelige kun er i stand til å vende oppmerksomheten mot noe dersom det på ett eller annet vis står i relasjon til viljen, kan geniet, i hvert fall i øyeblikk, frigjøre seg fra denne viljen, og er dermed i stand til å ta inn hver enkelt ting i seg selv, ikke bare i relasjon til andre ting. Men når han gjør det, glemmer han ofte å vie oppmerksomhet til sin egen vei gjennom livet.

Den vanlige mann bruker sin kunnskap til å lyse opp veien foran seg. Geniet bruker solen selv som veiviser og for å lyse opp verden. Man kan kjenne igjen et geni på hans blikk. Det er på samme tid stødig, og bærer preg av persepsjon og kontemplasjon.