Søren Kierkegaard utgir Indøvelse i Christendom

Søren Kierkegaard utgir Indøvelse i Christendom. Her er det også den pseudonyme Anti-Climacus som er forfatteren, og han er nå blitt enda strengere i kravet til hva det vil si å være en kristen; det vil si å bli samtidig med Kristus og følge ham ved å lide slik han led, og om nødvendig også skape forargelse og provosere frem et martyrium for dermed å vitne om sannheten. Han skriver også mye om selve meddelelsens problem, som innebærer at det er umulig å formidle den kristne sannheten direkte. For at det vesentlige ved denne sannheten skal komme frem, må den formidles indirekte, og i dette ligger til enhver tid muligheten for en forargelse på paradokset. Om ikke lenge skal Kierkegaard utgi skriftet Synspunktet for min Forfatter-Virksomhed, der han reflekterer over hjelpekunsten som en indirekte meddelelse i sokratisk forstand gjennom forfatterskapet i sin helhet. Men denne boken skal først komme til å bli utgitt etter Kierkegaards død. I en periode på tre fremover år skal han nå ikke ytre seg mer offentlig, men han skriver en mengde nedtegnelser i journalene som tydere på at han stadig ser mørkere på samfunnet rundt seg og på kirkens rolle som formidler av sann kristendom. Han skal etter hvert komme til den konklusjonen at kirken i Danmark er en eneste stort bedrag. Han vurderer om det blir nødvendig å ofre seg selv eller lide martyriet for å gjøre oppmerksom på denne løgnen og misforståelsen, men innser samtidig at det er vanskelig å få til uten å bli misforstått på nytt, som en alminnelig vekkelsespredikant, eller en som har gått fra forstanden.