Arthur Schopenhauer overveldes av en følelse av livets meningsløshet

Arthur Schopenhauer er blitt sytten år gammel og overveldes av en følelse av livets meningsløshet, på samme måte som Buddha gjorde i sin ungdom, da han så sykdom, alderdom, smerte og død.

Det går opp for Arthur at sannheten må være at denne verden ikke er skapt av en god allmaktsgud, men snarere av en djevel som har skapt en verden full av lidelse slik at den kan nyte synet av lidelse. I likhet med Buddha skal Schopenhauer komme til å se det som sin oppgave å undersøke og forstå denne lidelsen.