Hans Jæger utgir anonymt avhandlingen Kants Fornuftkritik. Ved hjelp av Kant forsøker han å gjendrive bevisene for sjelens udødelighet og eksistensen av en personlig gud.
I boken støtter han seg også til filosofen Hegel: Det absolutte må være den rene fornuft, og mennesket må ved hjelp av sin tanke være i stand til å bli ett med verdensfornuften, overvinne fortvilelsen og leve det uendelig fyldige liv som den objektive fornuft hitinntil ubevisst har levet.
Både fornuftstroen og den hegelianske logikken skal alltid komme til å prege Hans Jægers liv og tenkning. Han er også sterkt grepet av filosofen Fichtes rettsfilosofi og frihetsidealer, som han senere skal komme til å gjengi i boken Fra Kristiania-Bohêmen: "et åpent fritt samliv mellom åpne, frie menn og kvinner der ikke kjente annen lov for det sosiale liv enn kjærlighet og frihet og jordisk lykke."