Illustrasjon
 f._brutt_sen_erstes_drama_fra_moderne_kunst_in_meister-holzschnitten._1900._vol._ix._berlin_berlin_verlag_von_rich._bong.
  • Friedrich Nietzsche skriver et brev til sin venninne, den innflytelsesrike Malwida von Meysenbug, som har forsøkt å forsone ham med søsteren Elisabeth. I barndommen og ungdommen var han nært knyttet til og følte slik ansvar for lillesøsteren sin. Men nå skriver han til Malwida: «Mellom en hevngjerrig og antisemittisk gås og meg fins det ingen forsoning!»

  • Friedrich Nietzsche treffer under et kort opphold i Zürich på vei til Sils-Maria den 29 år gamle Meta von Salis, som er student ved universitetet i byen. Samtalene deres varer bare noen få dager, men de gjør så sterkt inntrykk på ham at han får tårer i øynene når han griper hendene hennes til avskjed på jernbanestasjonen når han skal reise videre. Om ikke lenge kommer han til å treffe en da en ung, intelligent kvinne, Helen Zimmer, som bor på hotell Alpenrose der han pleier å spise.

  • Karl du Prel, som er en tysk filosof og okkultist, uten tilknytning til noe lærested, bosatt i München, utgir verket Die Philosophie der Mystik. Med mystikk forstår man gjerne en religionsform basert på opplevelsen av enhet med det guddommelige. Du Prel opererer imidlertid med et ytterst vidt og eklektisk mystikkbegrep; ikke bare innbefatter det vestlig og østlig religiøs mystikk, samt det han med ett ord kaller Geheimwissenschaften, men ifølge forfatteren har også en rekke filosofer fra Sokrates til Kant og Schopenhauer satt mystikkens innsikter på begrep.

  • Friedrich Nietzsche har skrevet den fjerde og avsluttende delen av Zarathustra-boken sin. Men det han skriver er uselgelig, og han blir nødt til å utgi boken selv, i form av et begrenset privattrykk til fordeling mellom vennene. Men nå er altså verket fullbrakt.

  • Friedrich Nietzsche utgir privat for venner andre del av Also sprach Zarathustra.

  • Friedrich Nietzsche utgir boken Jenseits von Gut und Böse (Hinsides godt og ondt). Sammen med boken Ur Genealogie der Moral (Moralens genealogi) som kommer til å utkomme om et års tid, er dette et krast oppgjør med kristendom og tradisjonell moral.

    Kristendommen er en slavemoral som medfører dårlig samvittighet, skriver han. Det som trengs er en herremoral der mennesket kan leve fritt fra tradisjonen. Nietzsche tar avstand fra den filosofiske ambisjonen om å finne en universell sannhet. Distinksjonen mellom det gode og det onde er av guddommelig opphav.

  • Harald Høffding sitter disse januardagene uavbrutt ved sin skrivepult og skriver på sin bok om etikken. Til slutt blir han enig med seg selv om at dersom man stiller de tilstrekkelig strenge kravene til begrunnelsen, eksisterer ikke en etikk som kan rasjonelt kan påtvinges alle, slik som man kan med logiske, naturvitenskapelige og matematiske forhold. Bjørnstjerne Bjørnson skal komme til å bli svært begeistret for denne boken, og gi den en rosende anmeldelse i norsk presse. Høffding og Bjørnson har ofte møtt hverandre hos Høffdings bror i København.

  • Friedrich Nietzsche utgir sin bok Hinsides godt og ondt. Undertittelen lyder: Forspill til en fremtidsfilosofi. Han har skrevet de tre hundre aforismene i boken i løpet av fjoråret og begynnelsen av dette året. Hans bok om Zarathustra har vært en slags litterært verk like mye som et filosofisk; for den som krever klare ideer og argumenter, må det oversettes fra det poetiske til de klare ideene. I Zarathustra-bøkene har han befunnet seg høyt oppe i visjonenes høyland, mens nå er oppgaven å komme seg ned på jorden igjen.

  • Friedrich Nietzsche skriver i et brev til sin venninne Malwida von Meysenbug om boken Hinsides godt og ondt, som nå er under utgivelse: «Om forlatelse! De skal ikke lese noe av den, enda mindre fortelle meg om Deres inntrykk. La oss anta at den bør leses henimot år 2000.»

  • Ola Hansson utgir novellesamlingen Sensitiva Amorosa i Sverige. i novellene skildres nervøse, rastløse mennesker som kjemper mot oppløsning, men hvor trangen til frigjørelse og hengivelse er hemmet av en drepende livsangst. Hele kjærlighetslivet til disse menneskene foregår over et nokså snevert område, hvor den mest intense gleden slår om til dyp sorg.

    Årsaken til de raske vekslingene er menneskenes splittede seksuelle følelseliv.

  • Friedrich Nietzsche forsøker igjen å vekke Georg Brandes oppmerksomhet for sine skrifter. Han sørger for å få sendt ham et eksemplar av Moralens opprinnelse, som nettopp er utkommet. Og det viser seg at Brandes nå på egenhånd er i gang med å sette seg inn i Nietzsches forfatterskap; han er kommet til Hinsides godt og ondt. Først var han temmelig desorientert i forhold til det han leste, han forsto ikke hva dette var for noe. Men etter hvert når han har fått orientert seg litt, går det opp for ham at disse sære tekstene og tankene er både svært originale og svært ansporende.

  • Friedrich Nietzsche skriver et entusiastisk svarbrev til Georg Brandes fra den franske riviera. Han er overveldet av glede over anerkjennelsen han har fått fra Brandes i hans brev, og syns uttrykket Brandes bruker, aristokratisk radikalisme, er svært godt.

  • Harald Høffding skriver innledningsartikkelen tilførste nummer av det nystartede tidsskriftet Ny Jord i København. Her skriver han kritisk om hvordan "Udviklingens og Fremskridtets Lov er bleven en ledende Tanke baade i Videnskaben og Livet".

  • Rudofl Steiner, som i fjor var svært syk i en lang periode, er nå på bedringens vei. Han er blitt invitert til å arbeide som redaktør ved Goethe- og Schillerarkivet i Weimar. Han takker ja til invitasjonen, og kommer til å være knyttet til arkivet frem til 1896.

    Her skriver han introduksjoner og kommentarer til fire bind med Goethes vitenskapelige skrifter, og også en bok om Goethes verdensbilde og naturvitenskap. Alt som har med Goethes tanker og skrifter oppsluker ham.

  • Friedrich Nietzsche har sitt siste år som aktiv filosof. Det er et intenst og svært produktivt år som sliter ham ut, for det kan se ut som om han har satt deig til et større brød enn hva han klarer å bake. Skriveprosjektet han holder på med er det som skal komme til å bli boken Viljen til makt. Forsøk på en omvurdering av alle verdier. Det er et uhyre ambisiøst skrive- og tenkeprosjekt; han har planlagt at det skal komme i fire bind. Oppgaven han har gitt seg selv er å omfortolke selve kulturens identitet og mål, og også peke mot nye mål.

  • Georg Brandes skriver til Friedrich Nietzsche og spør om han kjenner Søren Kierkegaards verker. Kierkegaard er etter hans mening en av de mest dypsindige psykologer som overhodet finnes. Om en ukes tid må Nietzsche i sitt svarbrev beskjemmet melde pass, og det er temmelig pinlig, for Brandes’ introduksjon til Kierkegaard kom på tysk allerede i 1879, så han har hatt god anledning til å finne ut av dette. Nietzsche har rett og slett ikke satt seg inn i sin beundrede brevvenn Brandes’ tilgjengelige verker.

  • Georg Brandes holder den første av sine fem forelesninger i forelesningsrekken om aristokratisk radikalisme på Københavns universitet. Denne gangen er han ikke forpliktet til, som så ofte ellers, å gjenta forelesningene. Han kan stolt skrive til Nietzsche at antallet tilhørere raskt stiger fra 150 til 300 etter hvert som ryktet om forelesningenes innhold sprer seg, og at hele forelesningen blir avsluttet med stående applaus. Han smigrer Nietzsche med at ovasjonene så godt som tilkommer Nietzsche alene, og at hans navn nå er svært populært i alle intelligente kretser i København.

  • Friedrich Nietzsche er i slutten av måneden tilbake til Torino, den italienske byen som han er så glad i. Og plutselig forsvinner alle hans anfall. Det er slutt på hodepine og depresjon, med migrene og oppkast. Bare synet er like ille. Han elsker denne byen, i fremtiden vil han bare være her og i Sils-Maria, som han også elsker. Energien og selvbevisstheten vokser til nye høyder. Han skriver verket Ecce Homo i lysskjæret fra disse nye tindene. Endelig føler han at han har kraften i seg til å endre selve tidens retning.

  • Henrik Ibsen skriver brev til Georg Brandes fra leiligheten sin i München. Han holder seg ivrig orientert om hva Brandes holder på med, og forteller også om fremtdrifte i arbeidet med stykket han skriver på, Fruen fra havet. John Paulsen, som han mener er en skurk, skriver han også om. Og om hvorfor han ikke kan bo i Norge.

    Siden skal forskere komme til å befatte seg mye med spørsmålet om hvorvidt Ibsen leser filosofen Nietzsche på denne tiden.

  • Friedrich Nietzsche skriver til en venn: "Intet av det som står i dag, vil unngå å falle om. Jeg er mer dynamitt enn menneske."

  • Rudolf Steiner, som nå er 28 år gammel, leser Friedrich Nietzsches Hinsides god og ondt. Dette er det første han leser av denne filosofen. Boken gjør uttslettelig inntrykk.

  • Harald Høffding, som er en dansk filosof, deltar denne høsten i en omfattende polemikk mot Georg Brandes i tidsskriftet Tilskueren. Feiden dreier seg om Nietzsches teorier om overmennesket, og forskjellen på det store menneske og den store hopen av vanlige folk.

    Mot Brandes artikkel Aristokratisk radikalisme skriver Høffding artikkelen Demokratisk radikalisme. Polemikken raser i lang tid, og kommer innom mange filosofiske emner.

  • I København kan man i tidsskriftet Tilskueren, hvor Erik Skram er en av bidragsyterne, denne måneden lese tre tidligere uttrykte brev av Søren Kierkegaard. Ett av dem er fra 1847, og stilet til Kierkegaards svigerinne Sofie Henriette (Jette), som var gift med hans bror Peter Christian, som etter hvert ble biskop. Det handler om den sjeleboten som ligger i det å gå.

  • Edvard Munch møter den danske poeten Emmanuel Goldstein, etter at denne har truffet Hans Jæger og blitt svært engasjert i hans radikale ideer. Tidligere har Jæger introdusert Munch for tankene til Søren Kierkegaard, og inprentet at det kunstneriske uttrykket alltid må ha som utgangspunkt kunstnerens egen erfaring.

  • Georg Brandes skriver en introduksjonsartikkel i tidsskriftet Tilskueren om Friedrich Nietzsche under tittelen Aristokratisk radikalisme. Artikkelen vekker stor debatt, refereres fyldig i den danske avisen Politiken, og imøtegås blant annet av filosofen Harald Høffding.

    Diskusjonen skal komme til å forsette de neste ni månedene, og er preget av sterke gjensidige angrep. Begge debattantene tar opp de etiske perspektivene hos Nietzsche.

  • Edvard Munch flytter til St Cloud utenfor Paris, og tar inn på Belvedere hotel. Ikke lenger etter hans venn, poeten Emmanuel Goldstein etter. D de to har mange diskusjoner om impresjonisme og symbolisme, og om eksistensiell filosofi.

    Her maler Munch bildet Natt i St. Cloud.

  • Maggen Dons, som er atten år gammel denne høsten, bir denne høstkvelden i Kristiania kjent med den unge sørlandsdikteren Vilhelm Krag.
    Langt utpå kvelden står Maggen nede i garderoben og leter etter kåpen sin. Tryggve Andersen, som hun kun kjenner av utseende, kommer bort til henne, mens han haler på en høy, mørk, pen ung gutt. Han er nitten år gammel denne høsten.

    Her har de autor til diktene, og her er manuskriptet, sier Tryggve og trykker et beskrevent ark inn i hånden hennes. Så forsvinner han med et ondskapsfullt flir.

  • Arne Garborg er i Berlin denne vinteren. Han han oversetter og skriver forordet til Ola Hanssons bok om Friedrich Nietzsche, Friedrich Nietzsche: hans personlighed og hans system.

    Boken utgis i København og Kristiania, og forlegges av Cammermeyer. I forordet til boken skriver Garborg:

    «Friedrich Nietzsche - Navnet høres oftere og oftere. Enhver, som vil gjøre Krav paa literær Dannelse, søger at anbringe det i sin Konversation […] Han har ogsaa allerede begyndt at faa betydning for nordisk Aandsliv. Strindbergs senere Digtning f.Ex. er inspirerert af ham. “

  • Arne Garborg oversetter og trykker Friedrich Nietzsches tanker om kvinnen. De er svært hatske i sin stempling av kvinnesaken som en av verdens absolutte landeplager.

    Arnes venn Kitty Kielland blir så opprørt at hun finner det nødvendig å både personlig i brevs form, og også offentlig til rette med Garborg i Dagbladet. Hun har nå vendt hjem fra Paris, og er med i styret i Norsk Kvindesaksforening, der Ragna Nielsen er leder etter et opphold på grunn av stridigheter innad i foreningen.

  • Stanislaw Przbyszewski utgir tre "psyko-fysiologiske studier" om Nietzsche, Chopin og den svenske poeten Ola Hansson på tysk i Berlin.

  • Rainer Maria Rilke begynner å studere ved universitetet i Praha. Han studerer litteratur, kunsthistorie og filosofi. Siden kommer han til å flytte til München og studere videre der.

  • Stanislaw Przbyszewski publiserer sin første roman, den satanistiske Totenmesse (messe over de døde). Han skal siden komme til å skrive en rekke romaner, dikt og skuespill som er inspirert av hans elskede Dagny Juel. Han gir Dagny tilnavnet Ducha. "Duch" er det polske ordet for sjel.

  • Stanislaw Przybyszewski er i de første månedene av sitt forhold til Dagny Juel. Han skriver i et brev til sin venn Adolf Paul:

    "Ja - jeg kjente ikke kjærligheten, kjente ikke meg selv. Og alt det som var meg ukjent - de ubevisste drivfjærene til min egen gjøren og laden, det som var min sjels store hemmelighet, det tvang hun frem. I henne ble det hemmelighetsfulle i min sjel kroppssliggjort, ja ser du, hun er min høyeste intellektuelle og estetiske nytelse."

  • Stanislaw Przybyszewski skriver denne vårmåneden i Belrin forordet til boken Das Werk des Edvard Munch i Berlin. Boken består av bidrag fra ham selv, Franz Servaes, Willy Pastor og Julius Meier-Graefe. Edvard hadde utstilling her i byen i fjor. I boken utvikler han individualitetens filosofi.

  • Carl Gustav Jung er medisinerstudent i Basel i fem år, frem til 1900. Han leser og diskuterer dessuten Schopenhauer og Kant med sine studiekamerater, i tillegg til andre teologiske og filosofiske spørsmål. Han drikker seg ikke ofte full, men de gangene det skjer, er han vært høyrøstet.

  • Arne Garborg tar et oppgjør med det mørke og tunge ved dekadansen. Han er opptatt av Nietzsche, og hilser hans vitalisme velkommen.

    Også Hulda Garborg har lest Nietzsche, og er oppglødd. Hun oversetter noen passasjer fra Also sprach Zarathustra der Nietzsche skriver om kvinnen. Det kommer på trykk i kvinnesaksforeningens blad Nylænde, hvor Ragna Nielsen skriver en innledning og Nietzsche.

    Arne reiser til Jæren for å arbeide med en bok som har å gjøre med hans barndoms trakter og minner.

  • Gustav Vigeland lager en skisse i skisseboken sin til det som skal bli skulpturen De nedbøyde. Denne skulpturen skal komme til å bli en voldsom inspirasjon for Stanislaw Przybszewski når han i november sitter på eiendommen Rolighed på Kongsvinger, Dagny Juels barndomshjem, og skriver en bok om Vigeland.

  • Bjørnstjerne Bjørnson er i Munchen og har lest to artikler som nylig er trykt av mystikeren og filosofen Karl du Prel. Flere artikler har blitt trykket av ham, blant annet en artikkelserie om tankelesning i et tidsskrift i Kristiania, .

  • August Strindberg passerer sine morgenpromenader på Montparnassekirkegården i Paris, som er en skarp kontrast til det brusende folkelivet i byens gater, og tenker på livets forgjengelighet. Stemninger fra Schopenhauer og Nietzsche fyller ham.

  • Rudolf Steiner, som for et par år siden er blitt kjent med Elisabeth Förster Nietzsche, filosofens Friedrich Nietzsches søster, møter i dag filosofen for det som skal bli første og eneste gang. Han arbeider for tiden i Goethe-Schiller-arkivet i Weimar, og det er her han for et par år siden traff Elisabeth, som den gangen var i ferd med å etablere et Nietzsche-arkiv for brorens skrifter, og ville vite hvordan Goethe-Schiller-arkviet var innrettet.

  • August Strindberg leser Balzacs roman Séraphita. Han har lenge visst at romanen handler om Swedenborg, og nå har han fått en anmeldelse i det franske tidsskriftet l’Initiation der han betegnes som landsmann til denne svenske mystikeren. Det han møter i romanen er ikke så mye swedenborgianisme som spiritualistisk overmenneskefilosofi av nyromantisk type.

  • Stanislaw Przybszewski skriver om Munchs bilde Madonna at det finnes øyeblikk da kvinnen opphører å være vampyr. Idet hun gir seg selv fult og helt til en mann, blir det urene ved henne vasket bort, og hennes ødeleggelsestrang og skam forsvinner sporløst, hennes ansikt skinner av unnfangelsens fryktelige skjønnhet.

    I et slikt øyeblikk glemmer hun seg selv og alt omking seg. Hun skaper seg selv om til en formløs, tidløs og dimasjonsløs skapning, og samme øyeblikk blir jomfrueligheten unnfanget i henne.

  • Ludvig Alver utgir sitt utvalg og oversettelse av boken Rationalismens historie 2: Rationalismens estetiske, videnskabelige og moralske virkninger av den irske historikeren og politiske filosofen William Edward Hartpole Lecky (1838-1903).

  • Rainer Maria Rilke treffer den femten år eldre Lous Andreas-Salomé i Jacob Wassermanns salong i Munchen, og forelsker seg dypt i henne. Han kjenner henne allerede gjennom essayet Jesus jøden, som han har lest.

    Den første kvelden de tilbringer sammen klarer han knapt snakke til henne, men snart blir hun bombadert av brev der han ber om å få treffe henne. Han slår seg ned i næheten av der hun bor med sin mann. De to innleder et forhold, til tross for at hun er gift.

  • Dagny Juel og hennes polske ektemann Staislaw Przybyszewski har siden ferbruar holdt til sammen med den polske forfatteren Wincentry Lutoslawski og hans kone Zofia Casanova i den lille fiskerlandsbyen Playa de la Mera i Spania.

  • Sigmund Freud kjøper Nietzsches samlede verk og sier han håper at han her kan finne det som foreløpig er språkløst i ham selv.

  • Harald Høffding holder en rekke forelesninger over Nietzsches filosofi i København. Nå er Nietzsches skrifter begynt å komme i større omfang, og også noen av hans brev er utgitt. Han legger mest vekt på det som slår en mest i øynene; læren om herre- og slavemoral, sosial dualisme og forakten for den store hop. Han interesserer seg også sterkt for Nietzsches personlighet.

  • Otto Weininger disputerer i Wien på en 600 siders avhandling som i sterkt forkortet og revidert form skal bli til boken Geschlecht und Character. Han har vært gjennom en enorm intellektuell utivkling de siste par årene. Antisemittiske og antifeministiske temaer begynner å få en større plass i hans tankeverden. Men han er også et speil for de tankestrømningene som foregår i den intellektuelle sirkelen i Wienn på denne tiden, som en reaksjon på det som blir oppfattet som tom positivisme. Det fins et sterkt ønske blant mange intellektuelle om å skape noe av mer varig karakter.

  • Harald Høffding holder denne våren forelesninger i Store festsal i Kristiania om åndelig kultur og erkjennelsesteoretiske spørsmål. 1100 tilhørere møter opp. Han tilbringer også noen dager på Voksenkollen, hvor det fortsatt ligger mye snø.