August Strindberg leser Balzac og Swedenborg. Han føler seg utvalgt av Gud, og lurer på om han skal oppfinne fargefotografiet

August Strindberg leser Balzacs roman Séraphita. Han har lenge visst at romanen handler om Swedenborg, og nå har han fått en anmeldelse i det franske tidsskriftet l’Initiation der han betegnes som landsmann til denne svenske mystikeren. Det han møter i romanen er ikke så mye swedenborgianisme som spiritualistisk overmenneskefilosofi av nyromantisk type.

Hos Swedenborg merker han seg spesielt den platonske tanken om androgynen som det fullkomne menneske, men Balzac flytter idealmennesket ned på jorden og fremtiller Swedenborgeterfølgerne som en allerede eksisterende, høyere mennesketype.

Denne ideen om det androgyne får stor betydning for August. Han blir også opptatt av det eksaltert idealistiske og høymodige stemningen i boken, av renhetskulten og forakten for verden.

Romanen får ham til å gjenopprette kontakten med himmelen og forakte den urene jorden. Dette verdensbildet styrker hans selvfølelse: Han er en utvalgt, bestemt for et stort oppdrag i Guds tjeneste. Gud tar spesielt hånd om ham og har bestemte hensikter med ham. Han lurer på om han ikke skal gjøre et mirakel, så folk kan få se hva han er god for. For eksempel oppfinne fargefotografiet.