Dato
1887

Ola Hansson utgir novellesamlingen Sensitiva Amorosa i Sverige. i novellene skildres nervøse, rastløse mennesker som kjemper mot oppløsning, men hvor trangen til frigjørelse og hengivelse er hemmet av en drepende livsangst. Hele kjærlighetslivet til disse menneskene foregår over et nokså snevert område, hvor den mest intense gleden slår om til dyp sorg.

Årsaken til de raske vekslingene er menneskenes splittede seksuelle følelseliv.

Ola Hansson beundrer Baudelaire, og hans lære om den nære sammenhengen mellom sansninger. Men han beundrer også Nietzsche dypt. I ham ser han den store åndelige kraften som skal bekjempe naturalismen i Tyskland og overvinne dens tre avguder, Zola, Tolstoj og Ibsen. Han deler fullstendig sin venn polakken Stanislaw Przybyszewskis syn på "filisteren Ibsen".

Tyskland er hypnotisert av Ibsen, mener Hansson. Og Ibsen er så forskjellig fra August Strindberg som dagen fra natten, som vann fra ild. Hos Strindberg er alt intuisjon og bilde, hos Ibsen er alt refleksjon og tørke.

Tema
Korrekturlest?
Nei
Kilde

Lunden, E. (2008). Modernisme eller litterær populisme?: eit essay om Arne Garborg og Knut Hamsun. Oslo, Aschehoug. s. 20

og

Langaard, I. L. (1960). Edvard Munch: modningsår : en studie i tidlig ekspresjonisme og symbolisme. Oslo, Gyldendal.s. 424

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061105073