Maggen Dons treffer Vilhelm Krag i Det norske Studentersamfund i Kristiania. Hun har ikke særlig sans for to dikt han har skrevet, men etter hvert forelsker de to seg i hverandre.

Maggen Dons, som er atten år gammel denne høsten, bir denne høstkvelden i Kristiania kjent med den unge sørlandsdikteren Vilhelm Krag.
Langt utpå kvelden står Maggen nede i garderoben og leter etter kåpen sin. Tryggve Andersen, som hun kun kjenner av utseende, kommer bort til henne, mens han haler på en høy, mørk, pen ung gutt. Han er nitten år gammel denne høsten.

Her har de autor til diktene, og her er manuskriptet, sier Tryggve og trykker et beskrevent ark inn i hånden hennes. Så forsvinner han med et ondskapsfullt flir.

Maggen og Vilhelm blir stående og snakke sammen, litt forlegne begge to. Maggen forsøker å si noe om at hun liker de to diktene hun han hørt, -- hvilket er løgn, for de to diktene er "Heia, min hingst" og "Hvorfor hyler de sorte hunde", og hun har slett ikke følt seg særlig tiltalt av noen av dem.

Vilhelm tilbyr seg å følge hennne hjem, men Maggen svarer at hun har følge med to venninner.

Både Vilhelm og Maggen følger Mourly Volds forelesninger i filosofi denne høsten. Ellers har de valgt forskjelige fag; Maggen studerer fransk og matematikk, Vilhelm tysk og historie. Men filosofi må de begge ta.

En dag foreslår Vilhelm at de to etter forelesningen skal gå over gaten til Tivoli kafé. Der drikker de te og spiser ferske rundtstykker til. Det var et godt måltid på en kald høstdag, kommer Maggen siden til å skrive i sine memoarer. Etter hvert går de flere ganger på kafeen, og noen  ganger hender det at Vilhelm trekker frem en dikt han har skrevet i løpet av natten. Det kan også skje at han skriver ned noen han har summende i sinnet. På denne måten får Maggen flere dikt som aldri kommer til å stå på trykk.