Otto Weininger disputerer i Wien på en 600 siders avhandling som i sterkt forkortet og revidert form skal bli til boken Geschlecht und Character. Han har vært gjennom en enorm intellektuell utivkling de siste par årene. Antisemittiske og antifeministiske temaer begynner å få en større plass i hans tankeverden. Men han er også et speil for de tankestrømningene som foregår i den intellektuelle sirkelen i Wienn på denne tiden, som en reaksjon på det som blir oppfattet som tom positivisme. Det fins et sterkt ønske blant mange intellektuelle om å skape noe av mer varig karakter. Weinigers utivkling innebærer også en sterk forakt for hans eget tidligere empiri-baserte arbeid. Han begynner å vurdere alle detaljer i sitt eget liv i kategoriene godt og ond, skyld og frelse. Vitenskapen søker nok mot sanheten, mener han, men ikke mot Sannheten.