Galleri
-
Otto Weininger blir født i Wien som den førstefødte av det som etter hvert skal bli syv søsken, hvorav Otto vil bli den første som overlever småbarnsalderen.
Faren er en anerkjent og begavet gullsmed, moren er hardt arbeidende, ofte syk. Hun skal komme til å dø av tuberkulose som 52-åring. Men da kommer hennes sønn Otto allerede til å ha vært død ved egen hånd i seks år.
Besteforeldrene på begge sider er jøder som kom til Wien i forbindelse med den store jødiske migrasjonen fra andre deler av det østerikske keiserdømmet etter 1848.
-
Otto Weininger, som er en viljesterk, svært begavet og sky ung mann, begynner på universitetet i Wien. Han er svært begavet i språk, men viser også stor interesse for empiri, filosfi og vitenskap.
Ved universitetet er det et rikt og stimulerende intellektuelt miljø. Omgivelsene oppfatter ham som ambisiøs, hardt arbeidende og fysisk utilpass. Han blir fort en intellektuelt ledende skikkelse blant sine venner.
-
Otto Weininger, som vanligvis er en vennlig tålmodig og beskjeden mann, føler seg forulempet av en mann som har tatt seg visse friheter i forhold til ham. Han utfordrer til duell. Han har overhodet ingen erfaring med skytevåpen, men kommer selv uskadet fra hendelsen. Hans morstander blir imidleretid såret.
-
Otto Weininger skriver i løpet av noen uker denne sommeren den første delen av det som skal bli boken Geschlect und Character, og som skal komme til å vekke enorm oppsikt.
Denne første delen av boken kaller han Eros und Psyche. Stilen er sober og vitenskapelig.
-
Sigmund Freud leser og kommenterer det som skal bli første del av Otto Weiningers bok Geschlecht und Character. Nå ved slutten av dette året begynner Weiningers egne ideer å modne, og han begynner å gjøre seg klar for sin doktordisputas.
Etter dette skal det komme to svært intense arbeidsår for ham, med en forbløffende intellektuell utvikling: han skal komme til å bevege seg fra streng vitenskapelig og filosofisk monisme til en filosofisyn strekt preget av tysk idealisme og en mer intuitiv måte å utivkle ideene sine på.
-
Ludvig Müller, og hans kone Signe Grieg-Müller spiller i Bjørn Bjørnsons oppsetning av Peer Gynt på Nationaltheatret i Kristiania. Det er denne forestillingen Otto Weininger, den unge, østeriske filosfofen, skal komme til å se om noen måender. Han er en stor beundrer av Ibsen og Strindberg, og har lært seg å lese norsk og svensk for å kunne studere deres verker
-
Otto Weininger er en ung mann på 21 som står midt i en intens skapende periode. Han skriver på sitt store verk Geschlecht und Character. I brev til vennen signaliserer han en sterk entusiasme for Kant, og en overbevisning om at etikk, forstått i på en kraftfullt dualistisk måte, er alt som betyr noe.
-
Otto Weininger disputerer i Wien på en 600 siders avhandling som i sterkt forkortet og revidert form skal bli til boken Geschlecht und Character. Han har vært gjennom en enorm intellektuell utivkling de siste par årene. Antisemittiske og antifeministiske temaer begynner å få en større plass i hans tankeverden. Men han er også et speil for de tankestrømningene som foregår i den intellektuelle sirkelen i Wienn på denne tiden, som en reaksjon på det som blir oppfattet som tom positivisme. Det fins et sterkt ønske blant mange intellektuelle om å skape noe av mer varig karakter.
-
Otto Weininger er tilbake fra sin reise til Norge, der han har sett Peer Gynt på Nationaltheatret den 25. august. Han virker forandret. Meningene hans er krassere, og hans ytre dystrere og mer trykkende. I flere år har han i brev antydet til en venn at det ikke står særlig bra til med ham. Han mener at venner tror altfor godt om ham.
-
Otto Weininger har vært hjemme hos sine foreldre dagen før, og tatt farvel med dem i en underlig og alvorlig tone. Farens oppsøker en av vennene hans og varsler om situasjonen, som han vurderer som alvorlig. Vennen skynder seg til stedet dere Weininger har jobb som privatlærer. Etter hvert kommer Weinigner med langsomme skritt og trekk som virker helt fordreide, mot ham. Når vennen spør om hva som er årsaken til dette tunge mismotet, svarer Weininger at her nytter det ikke å spørre om årsaker.
-
Otto Weiningers bok Geschlecht und Character begynner å utkomme i Wien. Den skal etter hvert komme til å blir trykket i 27 store opplag, også som folkeutgave, frem til 1927. En slags Weininger-feber skal komme til å rase i Europa - på norsk kommer boken til å utkomme om to år.
I mellomtiden kommer Hulda Garborg, som leser den på tysk, til å utgitt sin Kvinden skabt af Manden, som kommer til å være en kommentar til Weiningers bok.
-
Otto Weininger forteller en venn at hans bok Schelcht und Character er antatt for utgivelse av et forlag i Wien, etter først å ha vært refusert av et fagbokforlag. Han har mye kontakt med sin venn denne våren, og snakker mye om sine teorier om forbryterkarakteren han selv han mener han er. Men den dype krisen ser likevel ut til å være overstått.
-
Otto Weininger kommer opp til sin venn med det første eksemplaret av sin bok Schelcht und Character.
-
Otto Weininger er tilbake i Wien etter en reise til Firenze, Roma Syrakus. Han kommer med noen bekerkninger til en venn om at ingen skal i hvert fall anklage hans bok for å være åndsløs, og at vennen må love å besørge korrekturen på andreopplaget av boken. Det er likevel ingen måte hans venn kan vite at han planlegger å ta sitt eget liv. Noen dagere senere oppsøker han sin venn, som ikke er hjemme, og går hvileløst opp og ned i rommet og venter på ham.
-
Otto Weininger begår selvmord i et rom han har leid i huset der Beethoven døde i Wien. Han er 23 år gammel, og etter eget sigende velger han å avslutte livet fordi har er redd for å bli morder. Han etterlater seg et brev til faren, og et til broren. Han dør klokken halv elleve på et kommunalt sykehus. Han har skutt seg gjennom hjertet. Han kom til sykehuset i en håpløs forfatning.
Hulda Garborg kommer til å utgi en kommentarbok til Weiningers bok; Kvinden skabt af Manden. Den vil utkommer til neste år. Hennes oppsummering av boken kommer til å være slik:
-
August Strindberg har mottatt nyheten om Otto Weiningers selvmord. Han skriver i et brev til Weiningers venn Artur Gerber: "Jeg har forstått deres avdøde venn. Dette selsomme, dette gåtefulle menneske-- denne Weininger! Født med skyld, likesom jeg. For jeg er kommet til verden med dårlig samvittighet, med angst for menneskene og for livet. Jeg må ha begått en forbrytelse før jeg ble født. -- Også jeg ble religiøs i frykt for å begå en ugjenrning. Da jeg for noen år siden var i Weiningers situasjon, skrev jeg: "Hvorfor jeg tar mitt eget liv?
-
Hulda Garborg leser Otto Weiningers filosofiske bok Geschlecht und Charakter, og blir svært engasjert. Hun begynner å skrive Kvinden skabt af Manden; hun skriver som i et ras. Den skal komme til å utkomme anonymt, og vekke stor oppsikt. Hun skriver blant annet: «Det er ikke Kvinderne, som interesserer Dr. Weininger; det er «Kvinden», det rene Q. Men det rene Q. eksisterer altsaa ikke, og det er derfor forstaaeligt, at han ret som det er forvilder sig bort i de levende, virkelige Kvinders uhumske Sjæleliv, hvis der da kan være Tale om et saadant hos dem.
-
Hulda Garborg besøker Gustav Vigeland på atelieret som er en slags mystisk bule oppe ved Krist Kirkegaard oppe ved Hammerborgkroken. Hun syns Vigeland rager mange hoder over annen kunst hun ser for tiden. Hun er totalt fascinert av menneskeryggene han modellerer. Når de står der i atelieret lodne av støv, er de som lodne dyrerygger med spente muskler, syns hun. Garborg er ellers svært deprimert for tiden. Han tror ikke på boken han skriver på, og tåler ikke å bli forstyrret av Hulda og sønne Tuften, som nå snart er seksten. Mor og sønn må liste seg rundt.