Otto Weininger er tilbake i Wien etter en reise til Firenze, Roma Syrakus. Han kommer med noen bekerkninger til en venn om at ingen skal i hvert fall anklage hans bok for å være åndsløs, og at vennen må love å besørge korrekturen på andreopplaget av boken. Det er likevel ingen måte hans venn kan vite at han planlegger å ta sitt eget liv. Noen dagere senere oppsøker han sin venn, som ikke er hjemme, og går hvileløst opp og ned i rommet og venter på ham. Han gir beskjed om at vennen ikke må vente ham neste dag, og det gjør han heller ikke, men Weininger kommer likevel, og går hvileløst opp og ned i rommet igjen. På ny gir han beksjed om at vennne ikke må vente ham neste dag.