August Strindberg har mottatt nyheten om Otto Weiningers selvmord. Han skriver i et brev til Weiningers venn Artur Gerber: "Jeg har forstått deres avdøde venn. Dette selsomme, dette gåtefulle menneske-- denne Weininger! Født med skyld, likesom jeg. For jeg er kommet til verden med dårlig samvittighet, med angst for menneskene og for livet. Jeg må ha begått en forbrytelse før jeg ble født. -- Også jeg ble religiøs i frykt for å begå en ugjenrning. Da jeg for noen år siden var i Weiningers situasjon, skrev jeg: "Hvorfor jeg tar mitt eget liv? Cato tok farvel da han så at han ikke lenger klarte å holde seg oppe i sumpen. -- Derfor frikjente Dante ham -- og nå synker jeg, men jeg vil ikke synke, derfor: Pang! Weinigers skjebne? Ja, hadde han stjålet gudenes hemmelighet? Ble luften her nede for kvelende? Dette kyniske liv for kynisk for ham? At han har gått bort betyr for meg at han hadde den aller høyeste tillatelse til dette. Ellers skjer ikke denslags.