-
Edvard Munch tilbringer vinteren i Berlin.
-
August Strindberg har mottatt nyheten om Otto Weiningers selvmord. Han skriver i et brev til Weiningers venn Artur Gerber: "Jeg har forstått deres avdøde venn. Dette selsomme, dette gåtefulle menneske-- denne Weininger! Født med skyld, likesom jeg. For jeg er kommet til verden med dårlig samvittighet, med angst for menneskene og for livet. Jeg må ha begått en forbrytelse før jeg ble født. -- Også jeg ble religiøs i frykt for å begå en ugjenrning. Da jeg for noen år siden var i Weiningers situasjon, skrev jeg: "Hvorfor jeg tar mitt eget liv?
-
Hans Johngian Luth Müller, som er nevøen til Amalies første ektemann August Müller, og sønn til Jonas Müller, sognepresten i Vanylven som var innlagt på Gaustad sykehus samtidig med henne og døde der, blir i Bergens forhørsrett dømt for falskneri. Han er kjøpmann i Bergen, og har seks barn. Han dømmes til fengselsstraff i tre år.
-
Arne Garborg erklærer til sin kone Hulda at nå ser det da endelig ut til å bli bok. Hun skriver i dagboken at hun puster lettet ut; hun vet at når han sier det så sterkt, betyr det at boka faktisk er i ferd med å bli ferdig.
Det går mot jul, men Arne vil ikke ha juletre. Det er en ny, tysk skikk som er ukjent fra hans kanter av landet, mener han. Han får ingen stemning av et slikt tre. Hulda på sin side kunne nok godt tenke seg et juletre der i huset deres i Asker.
