Dato
1–30 mars 1894

Stanislaw Przybyszewski skriver denne vårmåneden i Belrin forordet til boken Das Werk des Edvard Munch i Berlin. Boken består av bidrag fra ham selv, Franz Servaes, Willy Pastor og Julius Meier-Graefe. Edvard hadde utstilling her i byen i fjor. I boken utvikler han individualitetens filosofi.

Men det er ikke individets psykologi han snakker om, snarere en kategori for et psykisk plan som ligger under det individuelle, "personlige", et plan hvor mennesket har del i et kollektivt dyp, som er naturens eget. Individualiteten er det udødelige, det uutsigelige. Det er bæreren av det nedarvede, det evige i mennesket, uendelig mye eldre enn den unge hjernen, og uendelige mye mer mottakelig enn hjernen, og med uendelige mye finere sanseorganer enn hjernen. Derfor er den urgrunnen for det psykiske liv.

Den metter inntrykkene, gir dem liv, utgyter seg i dem med følelsenes og lidenskapenes mektige blodstrøm, mener Przybyszewski.

Munch blir for ham den første kunstneren som har satt seg fore å fremstille de fineste og mest subtile sjeleprosesser, slik som de viser seg spontant. Og dette individets filosofi er gjennomført seksualisert, slik at det i hans tolkning av Munchs kunst alltid er erotiske urkrefter i ulike varianter som kommer til syne i bildene.

Sted
Korrekturlest?
Nei
Kilde

Przybyszewski, S., Servaes, F., Pastor, W., & Meier-Graefe, J. (1894). Das Werk des Edvard Munch : vier Beiträge.

https://archive.org/details/daswerkdesedvar00meiegoog/page/n6

(Teksten fins i norsk oversettelse her: Nielsen, T. O. B., & Munch, m. (2015). Vigeland + Munch : bak mytene. Oslo,Brussel: Munchmuseet Mercatorfonds. s. 82)

og

Loge, Ø. and T. Hanssen (1991). Deformasjon: nedbrytingen av det klassiske naturbildet i norsk landskapskunst : Peder Balke, Lars Hertervig, Edvard Munch, Nikolai Astrup. Bergen, Bergen billedgalleri ; Oslo : Dreyer. s. 38-40 http://www.nb.no/nbsok/nb/30d26fa519f778e570c48a5a85936c31.nbdigital?lang=no#0

og

Söderström, G. (2013). Strindberg : ett liv: Lind & co.