Dagny Juel streifer rundt på stranden, og skriver tre prosalyriske stykker under et opphold hos venner i Spania

Dagny Juel og hennes polske ektemann Staislaw Przybyszewski har siden ferbruar holdt til sammen med den polske forfatteren Wincentry Lutoslawski og hans kone Zofia Casanova i den lille fiskerlandsbyen Playa de la Mera i Spania.

Huset vertsfolket bor i ligger høyt, og nedenfor brer et fantastisk landskap seg ut, med ville fjell og klipper. Når været er fint går Dagny og Stanislaw tur i skogen, blant eukalyptus, hortensiatrær og mimosa. Ofte får de følge av husets døtre, som plukker steiner i mange farger til dem. Dagny kan ikke se seg mett på alle de vakre kameliaene, men Stanislaw blir etter hvert lei av de lange spaserturene til havet og til byen. Han savner pianoet sitt. På varme dager streifer Dagny derfor etter hvert som sommeren kommer rundt på stranden alene. Det blir tatt et bilde av henne på denne tiden.Hun sitter i en fiskebåt, hun ser yngre ut enn vanlig, Hun løfter ansiktet mot solen og smiler.

"Det er så fortryllende vakkert her", skriver hun i brev til en venninne. "Vi bader og promenerer på stranden. Vi er jo allerede i juli. Solen skinner og havet viser hver dag et nytt ansikt. Over alt hersker stillheten, som gjør det lett å arbeide. Stachu er mer produktiv enn noensinne. Jeg har selv skrevet noen småsaker. Men vi kan nok ikke bli så lenge her, ikke lenger enn til april."

Gjester og vertsfolk tilbringer kveldene sammen, og har mange inspirerende samtaler. Husets herre lytter spesielt oppmerksomt når samtalen kommer inn på emnet kjærlighet og ekteskap. I boken han nettopp har skrevet, The Origin and Growth of Plato's Logic, har han skrevet et helt kapittel om dette. I en studie som han kaller "Bisexual Association" forsvarer han ekteskapets uoppløselighet og utmaler det ekteskapelige helvetet som det mest effektive middelet for å få fart på to makers moralske utvikling mot fullkommenhet. Her har han nåen perfekt mulighet til å observere to ektemaker, og han kan sammenlikne det har ser med egne erfaringer på kjærlighetens område. I sammenlikningen kommer han selv dårlig ut, mener han. Han forstår at hans egne følelser aldri har hatt en så tragisk intensitet som den som Dagny og Stanislaw tydeligvis har for hverandre. "Men på den andre siden kan jeg ikke på noen måte oppfatte den romantiske atmorfæren rundt dem som en metafysisk virkelighet", skriver han.

Han og Dagny har mange samtaler om dette. Hun forsøker å overtale filosofen om at hun selv gjennom mange århundrer har vært skjebenbestemt til å elske Stanislaw. "Pasjonskulten har i seg selv en tendens til å stadig søke siste bud når det gjelder følelser", skriver Lutoslawksi, "Den allerede eksisterende og utprøvde følelsen forkastes gang på gang for et nytt og tilsynelatende mektigere inntrykk."

Og han rykker til når Stanislaw med stolthet forteller at han en gang da han satt med Dagny ved et stup på en klippe følte at han måtte forsikre seg om styrken i hennes følelser for ham. Han visste at han alltid gikk med et familiesmykke som betydde svært mye for henne. Plutselig krevde han at hun skylle kaste smykket  ned i avgrunnen. Han kjente en uendelig lykke og bevegelse når hun uten å tvile gjorde som han ba henne, forteller han Lutoslawski begeistret.

Lutoslawksi syns de to er barnslige. Han kritiserer Dagny for hennes føyelighet overfor Stanislaw, som han anser for å være en stor dumhet. "Hun bøyer seg blindt for sin dåraktige og uberegnelige elskers minste innfall, og det tyder snarere på at hun er en utstillingsdukke enn en kvinne som har gjort seg fortjent til kjærlighet", skriver han.

Men disse forskjellene i synet på kjærlighet ser likevel ikke ut til å skape store konflikter mellom gjester og vertsfolk, bortsett fra på ett punkt: Det serveres bare lettvin ikke brennevin, til måltidene. Og her på landet fins det ingen som selger brennevin som Stanislaw er så avhengig av. Han mener at Lutoslawski utsetter ham for helvetes pinsler på denne måten. Men verten er urokkelig.