Friedrich Nietzsche forsøker igjen å vekke Georg Brandes oppmerksomhet for sine skrifter. Han sørger for å få sendt ham et eksemplar av Moralens opprinnelse, som nettopp er utkommet. Og det viser seg at Brandes nå på egenhånd er i gang med å sette seg inn i Nietzsches forfatterskap; han er kommet til Hinsides godt og ondt. Først var han temmelig desorientert i forhold til det han leste, han forsto ikke hva dette var for noe. Men etter hvert når han har fått orientert seg litt, går det opp for ham at disse sære tekstene og tankene er både svært originale og svært ansporende.
Han kommer i tanker om Nietzsches bok Menneskelig, altfor menneskelig fra 1878, som han hadde med da han kom flyttende hjem til København fra Berlin i sin tid, men som han først nå tar frem og leser. Nå er han nettopp ferdig med disse to verkene- Han har til og med sendt dem til bokbinderen for at de skal være rustet for videre studier.
Og så ankommer altså Moralens opprinnelse i posten i perfekt tid. Han skriver et brev til Nietzsche for å takke for boken, og invitere til nærmere kontakt. Han beskriver hvordan det blåser ham i møte en ny og mer opprinnelig ånd fra Nietzsches bøker- Han forstår riktignok ennå ikke helt hva det er han har lest, og han vet heller ikke alltid hvor Nietzsche vil hen. Men mye av det han har lest stemmer overens med hans egne tanker og sympatier. Det gjelder for eksempel ringeakten for asketiske idealer og den dype uviljen mot demokratisk middelmådighet.
Han kaller det Nietzsche driver med for aristokratisk radikalisme, og understreker at han er et av de få mennesker han er nødt til å snakke med. Han vet ingenting om Nietzsche, men skriver at han ser til sin overraskelse at Nietzsche er professor. Det er jo gledelig. Han ber professoren glede ham med noen linjer når han får tid.
Thielst, P. and Ø. Sjaastad (1998). Jeg er intet menneske - jeg er dynamitt! : historien om Friedrich Nietzsche. Oslo, Gyldendal. s. 10