Stanislaw Przybszewski skriver om Munchs bilde Madonna at det finnes øyeblikk da kvinnen opphører å være vampyr. Idet hun gir seg selv fult og helt til en mann, blir det urene ved henne vasket bort, og hennes ødeleggelsestrang og skam forsvinner sporløst, hennes ansikt skinner av unnfangelsens fryktelige skjønnhet.
I et slikt øyeblikk glemmer hun seg selv og alt omking seg. Hun skaper seg selv om til en formløs, tidløs og dimasjonsløs skapning, og samme øyeblikk blir jomfrueligheten unnfanget i henne.
Stach mener at Munch maler den overlegne mannens tragedie under matrarkatets undertrykkende åk. Aldri har det vært frykteligere enn nettopp i denne tiden, skriver han.
Norseng, M. K. and H. Bramness (1992). Dagny Juel : kvinnen og myten. Oslo, Gyldendal. s. 163
http://www.nb.no/nbsok/nb/c0a47adbc82b7b3b572a7d2273131c45?lang=no#0