Stanislaw Przybyszewski er i de første månedene av sitt forhold til Dagny Juel. Han skriver i et brev til sin venn Adolf Paul:
"Ja - jeg kjente ikke kjærligheten, kjente ikke meg selv. Og alt det som var meg ukjent - de ubevisste drivfjærene til min egen gjøren og laden, det som var min sjels store hemmelighet, det tvang hun frem. I henne ble det hemmelighetsfulle i min sjel kroppssliggjort, ja ser du, hun er min høyeste intellektuelle og estetiske nytelse."
Et annet medlem av gruppen som frekventerer kunstnerkneipen Zum schwarzen Ferkel er den tyske poeten Richard Dehmel, som blir kalt «den ville» og er kjent for sin ekstatiske, poetiske behandling av eros-motivet.
Den mest markante personligheten på kneipen er likevel Przybyzsewski. Han skriver på tysk om kunst, musikk og filosofi. Han har skrevet boken Zur Psychologie des Individuums: Chopin und Nietzsche. I den har han skrevet om sinnets ubevisste krefter flere år før Freud utgir noe av sine funn på feltet. Han regnes som den mest markante nye stemmen i den modernistiske bevegelsen, og han ser selv ut til å leve som et levende eksempel på sin teori om at degenerasjon er et av geniets kjennetegn, og at det er nødvendig å følge sine instinkters anarki til tross for alle sosiale og rasjonelle begrensninger.
Norseng, M. K. and H. Bramness (1992). Dagny Juel: kvinnen og myten. Oslo, Gyldendal. s.34
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030200075
og
Kosicka, J., D. Gerould and S. Przybyszewska (1989). A life of solitude: Stanisława Przybyszewska: a biographical study with selected letters. Evanston, Ill, Northwestern University Press.